Goliat er det første oljefeltet i produksjon i Barentshavet. Statoil gikk i et brev til Ptil (innfelt) god for at plattformen kunne starte produksjonen. I ettertid har det vist seg at plattformen ikke var trygg ved oppstart likevel. (Bilde: Eirik Helland Urke/Faksimile)

GOLIAT FPSO

Goliat kunne eksplodert: Statoil velsignet likevel oppstarten

Hadde en høyst uvanlig rolle i prosjektet.

Statoil ble gitt den avgjørende rollen da Goliat-plattformen kom i produksjon i fjor vår. I en uvanlig manøver valgte Petroleumstilsynet (Ptil) å henvende seg til sokkelens største aktør, Statoil, for å gå god for det italienske oljeselskapet Eni sine vurderinger rundt sikkerheten på det problemridde prosjektet.

Statoil gjorde deretter sine vurderinger og ga tommel opp for at det var forsvarlig å sette i gang Goliat.

Dagen etter startet den historiske produksjonen fra Barentshavet.

Problemet var bare følgende: Goliat-feltet hadde alvorlige sikkerhetsmangler både før og etter plattformen kom i produksjon.

Som det har kommet fram i det siste var plattformens elektrosystemer så mangelfulle og fulle av feil at det gikk på sikkerheten løs.

I verste fall kunne gnister ha antent gasslekkasjer på plattformen, som kunne ført til eksplosjon og videre en storulykke i Barentshavet.

Ble nektet oppstart lenge

Det hører også med til historien at det har vært gasslekkasjer på Goliat – blant annet dagen før daværende olje- og energiminister Tord Lien offisielt åpnet feltet, noe som førte til at produksjonen var stengt under åpningsseremonien.

Men det var altså til slutt Statoil som tok den endelige avgjørelsen om at det var trygt å starte produksjonen på Goliat.

At Statoil hadde siste ord i denne saken var for øvrig resultatet av en høyst uvanlig praksis fra Petroleumstilsynet, der de ber partnere på et prosjekt om å gå god for operatørens sikkerhetsvurderinger i forbindelse med oppstart av produksjon.

– Det er svært uvanlig å involvere en partner i brukssamtykke for en innretning, sier pressetalskvinne i Petroleumstilsynet, Eileen Brundtland til Teknisk Ukeblad.

Bakteppet er at oljeselskapet Eni Norge – som er operatør for Goliat – lenge hadde hatt store problemer med plattformen etter at den kom fra verftet i Sør-Korea. Spesielt gjaldt dette elektrosystemer og kontroll på potensielle tennkilder.

Dette avdekket Petroleumstilsynet i tilsynsrapporter før oppstarten. Feilene og manglene var såpass store at tilsynsmyndigheten nektet oljeselskapet å starte opp plattformen.

Eni hadde nemlig – helt siden februar 2015 – søkt om samtykke til oppstart, noe de ikke fikk av myndighetene.

Til slutt endte dette opp med at Petroleumstilsynet gjorde det spesielle: De sendte brev til Statoil – som eier 35 prosent av Goliat-feltet – og ba dem om å gå god for at Goliat kunne starte.

– Vi ber om Statoils vurdering for beslutningsgrunnlaget for oppstart på Goliat, fortalte direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt i Petroleumstilsynet, Inger Anda, til Teknisk Ukeblad i desember 2015.

Støtte fra Statoil

Teknisk Ukeblad har sett brevet fra Ptil til Statoil med henvendelsen. Brevet er sendt direkte til Statoil, med Eni på kopi.

I januar 2016 opplyste Ptil til Teknisk Ukeblad at de hadde mottatt ytterligere informasjon om tilstanden på Goliat, både fra Statoil og Eni, og at de holdt på å behandle denne informasjonen.

– Vi er i sluttfasen med behandlingen av Enis søknad om samtykke til bruk av Goliat, opplyste Ptil til Teknisk Ukeblad den gang.

19. januar 2016 sendte Ptil et samtykkebrev til Eni, der Statoils innspill er inkludert.

– Eni beskriver i sitt brev flere aktiviteter som gjenstår før innretningen kan tas i bruk og etter at produksjonen er påbegynt. Statoil støtter denne beskrivelsen, het det i brevet.

Startet produksjon dagen etter Statoil-ja

Videre kommer det fram at Statoil skulle gjøre en verifikasjon for å vurdere om Goliat var klar til å starte produksjonen.

For at Eni skulle få samtykke til å ta i bruk Goliat, var det en forutsetning at Statoils verifikasjon ble gjennomført, og at Statoil sendte informasjon om sine vurderinger til Ptil.

I et brev til Petroleumstilsynet, sendt fra Statoil den 11. mars 2016, kommer det avgjørende svaret fra Statoil:

– Statoil (...) vurderer at det beslutningsgrunnlaget operatøren legger til grunn for oppstart av Goliat i tilstrekkelig grad tar hensyn til og håndterer den risiko som er til stede under en slik operasjon.

Her er Statoils brev til Petroleumstilsynet der de går god for at Goliat kan starte produksjonen. Dagen etter strømmet oljen fra Barentshavet.
Her er Statoils brev til Petroleumstilsynet der de går god for at Goliat kan starte produksjonen. Dagen etter strømmet oljen fra Barentshavet. Foto: Faksimile

– Statoil mener derfor at det arbeidet operatøren nå har gjennomført er tilstrekkelig til å starte produksjon, skriver Statoil.

Brevet er signert av sjefen for partneropererte lisenser i Statoils avdeling for utvikling og produksjon i Norge, Anders Hatteland.

Ptil bekrefter i dag at både Eni og Statoil mente Goliat var klar til å produsere. De bekrefter også at Statoils mening var avgjørende for oppstarten.

– Statoils verifikasjon og bekreftelse på at Goliat var klar til å starte produksjon var en forutsetning for at samtykket ble gitt.

Dagen etter Statoils ja, lørdag 12. mars, startet den historiske oljeproduksjonen fra Barentshavets første oljefelt, Goliat.

Statoil: Vi ble bedt om å gjøre en vurdering

I ettertid har det altså vist seg at plattformen ikke var sikker å starte opp likevel: Slik det fremkommer i Petroleumstilsynets siste rapport om de elektriske systemene, hadde det «helt siden innretningen kom på feltet vært utfordringer mht. feil og mangler knyttet til tennkildekontroll og Ex-integritet for elektrisk utstyr på Goliat FPSO».

Det kom også fram i rapporten at feil og mangler Petroleumstilsynet tidligere hadde påpekt, var blitt fikset på papiret, men ikke på plattformen.

Pressetalsmann i Statoil er relativt ordknapp angående denne saken. Han viser til at Statoil ikke er operatør.

– Vi ble bedt som partner om å gi en vurdering til Ptil. Det har vi gjort. Men ansvaret for oppstart og klargjøring av plattformen er det operatøren som har.

– Men dere ga jo velsignelse til oppstart?

– Våre tilbakemeldinger har Ptil fått. Det er naturlig at du går dit. Jeg ønsker ikke å knytte noen nye kommentarer til det.

– Spørsmålet mitt er: Det viser seg nå at den har kjørt siden oppstart med alvorlige feil og mangler og dere fikk i oppdrag å verifisere.

– Vi skulle ikke ha en godkjenningsrolle. Det handlet om å gi en vurdering tilbake til Ptil. Det har vi gjort.

– Dere skulle også gjøre en verifikasjon?

– Ja, de ba oss om å komme tilbake med en vurdering og det har vi gjort.

– Skjer det ofte at dere må gjøre slikt?

– Ptil har anledning til å be om uttalelser der de ønsker det. Det fikk de av oss.

Ptil: – Har ansvar for å aksjonere

Teknisk Ukeblad har spurt Petroleumstilsynet om de i dag mener at Goliat ikke burde vært startet da samtykket ble gitt. Det kan de ikke svare på.

– Dette spørsmålet blir umulig å svare på. Informasjonen vi hadde på tidspunktet samtykket ble gitt, tilsa at Goliat var klar til oppstart, ifølge pressetalskvinne Eileen Brundtland.

Påseplikten for rettighetshaver

Rettighetshavers påseplikt innbefatter å:

  • påse at operatør har et fungerende styringssystem
  • påse at operatør har en organisasjon som er tilstrekkelig kvalifisert og har tilstrekkelig kapasitet
  • påse at operatør ivaretar problemområder og andre forhold myndighetene har fokus på
  • påse at sentrale søknader sendes til myndighetene

Rettighetshaver har videre:

  • aksjonsplikt, dersom rettighetshaver oppdager at forhold ikke er i overensstemmelse med regelverket
  • selvstendig plikt til å sikre seg tilstrekkelig informasjon

Kilde: Petroleumstilsynet

– Hvordan mener dere Statoil har fulgt påseplikten i denne saken?

– Alle rettighetshavere plikter til å bidra aktivt i utvinningstillatelsen, blant annet ved å kontrollere at operatøren har god styring på aktivitetene.

– En rettighetshaver har ansvar for å aksjonere dersom selskapet avdekker forhold som ikke er i overensstemmelse med regelverket. Vi forutsetter at Statoil ivaretar sine forpliktelser også som partner for Eni i Goliat-lisensen, ifølge Brundtland. 

Hun ønsker ikke å si noe bombastisk om Goliat har vært drevet med potensial for storulykke siden starten.

– Vi ønsker ikke å spekulere i dette utover det vi konkret har funnet i våre tilsyn, sier hun.

Som nevnt tidligere i artikkelen, har tilsyn både før og etter oppstarten av Goliat påvist avlorlige feil og mangler knyttet til det elektriske systemet og kontroll på tennkilder.

Kommentarer (1)

Kommentarer (1)