.png)
Statens inntekter fra bilavgifter har falt drastisk de siste årene. Da er det lett å peke på elbilene, som verken betaler engangsavgift eller veibruksavgift.
Men i statsbudsjettet for neste år peker regjeringen også på de ladbare hybridbilenes avgiftsfordeler: Rabatten de har i engangsavgift vil alene koste staten 2,1 milliarder i år, anslår regjeringen.
En tredel av hybridbilene betaler ikke engangsavgift overhodet.
Får 100.000 i avgiftslette
Også hvis man holder elbiler utenom regnestykket, har engangsavgiften fra nye privatbiler stupt. For sju år siden betalte nybil-kjøpere i snitt 120.000 kroner i engangsavgift. Nå er snittet på 85.000 kroner.
Det er liten tvil om hvem som trekker ned snittet: en ladbar hybrid bidrar med 30.000 kroner. Skal du har en bensin- eller dieselbil, koster det 150.000 kroner i engangsavgift.
Det var daværende finansminister Siv Jensen (Frp) som la om bilavgiftene dramatisk i 2015. Vekt og hestekrefter ble vektlagt mindre, mens CO2-utslipp skulle telle mer. Dermed ble store, tunge hybridbiler opptil 50.000 kroner billigere over natta. Etterpå har vridningen fortsatt.
Ifølge statsbudsjettet vil en gjennomsnittlig ladbar hybrid på 1.900 kilo neste år få en avgiftsreduksjon på vel 100.000 kroner.
Statens inntekter går ned
Hybridbiler er tunge fordi de har både elmotor, batteri, forbrenningsmotor og drivstofftank. Det var dette regjeringen ville kompensere med å vri avgiftene. Men i budsjettforslaget for neste år, skriver regjeringen at fradraget «er blitt økt utover det vektforskjellen gir grunnlag for».
I tillegg viser forbruksdata at ladbare hybrider i Norge kjører elektrisk 53 prosent av tiden. Typegodkjenningen legger derimot til grunn at bilene kjører 67 prosent elektrisk, og det er dette avgiftene er basert på.
Dette vet også regjeringen. De kaller ladehybridenes avgifter for «svært gunstige» og viser nettopp til målemetodene for CO2-utslipp, som gir ladbare hybridbiler lave utslipp og dermed lav eller negativ CO2-komponent.
Til sammen bidrar vektrabatten og målemetodene til å «trekke ned provenyet fra engangsavgiften betydelig», står det i statsbudsjettet. Det er regjeringsk for «det tapper store penger ut av kassa».
Går på bekostning av elbilsalget
Parallelt med avgiftsrabatten har salget av ladbare hybridbiler økt, fra fem prosent i 2015 til 20 prosent av nybilsalget i år.
Regjeringen viser til at en sterk økning i andelen ladbare hybridbiler fra 2015-2017, sammenfalt med svakere vekst i elbilandelen. Når en tredjedel av ladehybridene ikke har engangsavgift, gir engangsavgiften «ingen insentiver til å velge elbil fremfor ladbar hybridbil», skriver de i budsjettet.
Regjeringen frykter også at sterke insentiver for ladbare hybridbiler kan gjøre at overgangen til elbiler går saktere: «Ladbare hybridbiler bidrar ikke til å nå regjeringens mål i 2025, som gjelder nullutslippsbiler», slår regjeringen fast.
Går hybrid-festen mot slutten?
Derfor foreslår regjeringen å øke kravet til elektrisk rekkevidde i engangsavgiften for ladbare hybridbiler, fra 50 til 75 kilometer. Det vil øke statens inntekter med 400 millioner kroner i året.
Ikke-ladbare hybrider mistet vektfradraget allerede i 2018. Også biler med ledning fikk litt mindre fradrag, og det ble lagt inn et skille på elektrisk rekkevidde. Nå strammes skruen.
I tillegg økes CO2-komponenten i engangsavgiften for både personbiler og varebiler, noe som vil gi 280 millioner i statskassen.
Det er små knepp i en retning som må komme. Bilavgifter har vært en stor inntektskilde som staten gjerne vil ha tilbake.
Derfor er prosaen i dette statsbudsjettet så interessant. Den tydelige pekefingeren mot de ladbare hybridene kan tyde på at fem år med fest går mot slutten.
