En konflikt rundt bruk av norsk eller engelsk språk har pågått i riggselskapet North Atlantic Drilling (NAD) den siste tiden.
Fagforeningen Safe mener at konsekvent bruk av engelsk i et selskap der brorparten er norske kan føre til misforståelser og i ytterste konsekvens gå utover sikkerheten. NAD mener at de sikkerheten er ivaretatt og at de hovedsakelig bruker norsk språk.
De mener for øvrig ikke at det er noen konflikt mellom partene og forsikrer at språk ikke går utover sikkerheten.
Les også: Slik rammer den nye arbeidsmiljøloven ingeniørene
– Er det nødvendig?
Bakgrunnen for uenigheten er at fagforeningen lenge har ment at man skal legge paragraf 14 (se faktaboks) i rammeforskriften til grunn. Den sier at man i hovedsak skal bruke norsk som arbeidsspråk.
Det toppet seg for fagforeningen da også medarbeiderundersøkelsene i selskapet skulle gjøres på engelsk.
Arild Jenssen, leder i Safe-klubben hos North Atlantic Drilling sier til Teknisk Ukeblad at paragraf 14 i rammeforskriften er blitt snudd på hodet.
– Ledelsen I North Atlantic begrunner språkvalget med at selskapet er internasjonalt og at arbeidsspråket derfor skal være engelsk, selv om over 90 prosent av de ansatte er norsktalende. Paragraf 14 (se faktaboks) gir ikke rom for en slik praksis sier Jenssen.
Han peker på at loven riktignok gir et unntak fra eksklusivt bruk av norsk språk i de tilfeller der dette er nødvendig for å kunne gjennomføre operasjonen og det ikke går på bekostning av sikkerheten.
– Sistnevnte skal dokumenteres, sier han.
– Men når 90 prosent av de ansatte er norsktalende, så spør jeg: Er det nødvendig at arbeidsspråket er på engelsk?
Lei av oljebransjen: Nå røkter den tidligere plattformsjefen bier
Begeret rant over
Han forklarer at det har foregått en økende «englifisering» i bedriften gjennom de senere år og at bedriften nå i hovedsak bruker engelsk som skriftlig språk.
Jenssen sier at begeret nå rant over for dem da til og med dokumentene for medarbeidersamtaler skulle være på engelsk.
– Rammen for medarbeidersamtalene er en samtale mellom leder og underordnet der en blir enig om virkemidler og forbedringspunkter og sammen setter mål. Det er derfor naturlig at dokumentene er på same språk som samtalen og at spørsmålsformulering og instrukser ikke er til å misforstå.
– Men når dokumentene er på engelsk, kan det lett oppstå misforståelser, sier han og peker på at det oppfattes som provoserende at bedriften ikke i større grad viser vilje til å samarbeide for å finne en fornuftig balanse i språkspørsmålet.
Storinvestor: Storinvestor: – Oljeingeniørene har vært overbetalt
Måtte bruke ordbok
Jenssen sier at spørsmålet rundt arbeidsspråk på sokkelen i ytterste konsekvens kan dreie seg om sikkerhet.
– Husk på at de fleste offshorearbeidere har videregående utdanning og boreteknisk grunnkurs. Engelsken de har lært er skoleengelsk og ikke teknisk engelsk.
– Når man da skal lese tekniske manualer og prosedyrer om maskineri og operasjon kan det fort bli vanskelig å få en tilstrekkelig forståelse.
Jenssen viser til en kollega som «med stor iver» brukte sin velbrukte ordbok.
– Men han er nok én av svært få sier Jenssen.
Les også: Disse ingeniørjobbene kan bli tatt over av datamaskiner
Tidspress og engelsk
Han mener at språket derfor kan føre til misforståelser.
– Det er kanskje feil å si at det direkte går ut over sikkerheten, men det kan være medvirkende til feilhandlinger og misforståelser. Kombinasjonen av tidspress og engelsk beskrivelse og begrenset forståelse av det man leser, er en dårlig kombinasjon. Det er ikke noe man gjør dersom man mener at sikkerhet har første prioritet, sier han.
Fagforeningen forteller at de nå har henvendt seg til Petroleumstilsynet (Ptil) for å få noe gjort, siden North Atlantic Drilling ikke har ønsket å endre på arbeidsspråket.
– Vi er fornøyde med svaret fra Ptil der de har bedt bedriften om svar på en rekke spørsmål knyttet til språk og sikkerhet.
Midt i krisen: I krisetider går alt mye raskere. Forrige uke satte Statoil fartsrekord
– Ingen konflikt
Torsten Sauer-Petersen i North Atlantic Drilling sier til Teknisk Ukeblad at de i selskapet anerkjenner den pågående dialogen angående språkbruk.
– Vi har generelt norsk språk på det vi gjør, spesielt fokusert på det som har med sikkerhet å gjøre.
– Arbeidstakerinvolvering og mange års operasjonell erfaring har resultert i dagens prosedyresett, hvor vi opererer innenfor norsk lov og krav gitt i rammeforskriften, sier han.
Les også: Disse kan bli rammet av Statoil-kuttene
– Skal ikke være slik
Petroleumstilsynet bekrefter at de har blitt involvert i saken. De har bedt North Atlantic Drilling om å få en oversikt over selskapets driftsprosedyrer, brukermanualer, opplæringsdokumenter, samt opplysninger fra NAD om bruk av språk i skriftlige driftsprosedyrer.
Eileen Brundtland, pressetalskvinne i Ptil sier at North Atlantic har bedt om å gi et mer utfyllende svar i midten av august.
– Dette er for at de får jobbet med dette over sommeren i dialog med vernetjenesten og Safe. Det får de lov til, sier hun.
– Fagforeningen sier at det har hendt at man har vært nødt til å bruke ordbok for å forstå de engelske tekstene. Hva tenker Ptil om det?
– Det må absolutt ikke være sånn. Regelverket sier at det skal brukes norsk språk i størst mulig grad i virksomheten. Hvis det er nødvendig og hensiktsmessig, kan man bruke andre språk. Men det kan selvfølgelig ikke gå på bekostning av sikkerheten, sier hun.
– Det betyr at med sikkerhetskritiske prosedyrer, så må selskapene forsikre seg om at alle arbeidstakere forstår, og at alt er klinkende klart. Da er det klart at en ordbok ikke skal være involvert.
Les også: Slik bor offshorearbeiderne på Norges største boligrigg
