Det blir blant andre mindre gunstig å ha beredskapsvakt når ny arbeidsmiljølov trer i kraft 1. juli. Det kan ramme mange ingeniører. (Foto: Colourbox)

NY ARBEIDSMILJØLOV

Slik rammer den nye arbeidsmiljøloven ingeniørene

Trer i kraft 1. juli.

De nye endringene i arbeidsmiljøloven trer i kraft 1. juli, etter å ha blitt vedtatt i Stortinget tidligere i år.

Da blir det blant annet åpnet for mer bruk av midlertidige ansettelser, arbeidstidsreglene er blitt mer fleksible og arbeidsmiljølovens aldersgrense for opphør av oppsigelsesvernet heves fra 70 til 72 år.

Endringene møtte store protester blant annet fra fagforeninger, og ingeniørorganisasjonene Nito og Tekna var ikke noe unntak.

Mange går i fellen: Dette ser ikke bra ut på CV-en

Nito og Tekna kritiske

President i Nito, Trond Markussen, sier til Teknisk Ukeblad at de nå vil følge med på hvordan endringene i loven slår ut, i tett samarbeid med de tillitsvalgte.

Organisasjonen har uttrykt seg kritisk til flere av de foreslåtte endringene.

Tekna vil også følge utviklingen framover, som en del av det kontinuerlige arbeidet de hele tiden gjør, rettet mot politikere.

– Tekna har vært veldig opptatt av denne saken. Vi vil følge med videre også, og drive påvirkningsarbeid så godt vi kan på vegne av våre medlemmer, sier president Lise Lyngsnes Randeberg til Teknisk Ukeblad.

Tekna er fornøyd med noen av endringene i loven, men svært lite fornøyd med andre.

Les også: Sparkede ingeniører truer med rettssak. Får to årslønner for å trekke saken

Dette er endret:

  • Midlertidig ansettelser

Fast ansettelse vil fortsatt være hovedregelen i arbeidsmiljøloven, men endringene i reglene om midlertidig ansettelse vil gjøre det noe enklere å ansette midlertidig.

Det innføres en ny, generell adgang til midlertidig ansettelse uten vilkår i inntil tolv måneder, kombinert med begrensninger; karantene, kvote og arbeidstid.

Arbeidstaker skal ha krav på fast ansettelse etter tre år som midlertidig ansatt på generelt grunnlag og ved vikariater. For øvrig videreføres den gjeldende fireårsgrense ved ansettelse når arbeidet er av midlertidig karakter (dagens hovedregel).

Den nye treårsregelen gjelder kun for arbeidsavtaler som inngås etter ikrafttredelsen.

Les også: Disse ingeniørene er mest ettertraktet nå

Dette sier Nito:

Nito argumenterte mot denne bestemmelsen, forklarer Markussen.

– Selv om det fremdeles er slik at fast ansettelse skal være hovedregelen, så tror vi at dette kan medføre flere midlertidige ansettelser. Vi ønsker å sikre trygge ansettelsesforhold, sier han.

Markussen påpeker at politikerne som stemte for denne endringen har argumenterte med at det vil gjøre det lettere for unge, og andre som står utenfor arbeidslivet, å få seg en jobb.

– Dersom det skjer, så er det kjempebra. Vi tror ikke det skjer. Nito tror det vil gi en forskyvning fra faste stillinger til midlertidige, poengterer Nito-lederen.

Han forklarer at det par i dag ikke er utstrakt bruk av midlertidige stillinger blant ingeniører og teknologer, og at dette ikke har vært en stor utfordring for deres medlemmer.

– Vi syntes likevel at den muligheten til bruk av vikariater og prosjektstillinger som var fra før var tilstrekkelig. Nå kommer vi til å ha en dialog med våre tillitsvalgte, for å sikre oss at endringene ikke blir misbrukt, men at midlertidige stillinger blir brukt etter intensjonen. Og vi håper jo at vår kritikk blir gjort til skamme, understreker Markussen. 

Les også: Utenlandske selskaper i kø for å ansette norske ingeniører

Dette sier Tekna:

– Vi er prinsipielt mot generell økning av midlertidige ansettelser, og mener politikernes argumenter for dette er vikarierende. Vi tror kanskje det nå vil bli enda vanskeligere, fordi de som i dag står utenfor arbeidsmarkedet nå vil slite enda mer med å få fast jobb, sier Randeberg i Tekna.

Tekna har jobbet spesielt med det store antallet midlertidige stillinger i offentlig sektor, hvor for eksempel mange forskere er ansatt i midlertidige stillinger, men disse går under andre regler. 

– Dette er allerede et stort problem for mange av våre medlemmer, så vi er ikke glade for at det nå bli økt tilgang til bruk av midlertidige ansettelser, påpeker hun.

Krever jobben tilbake: Delvis ufør sivilingeniør fikk sparken fra Aker Solutions. Krever jobben tilbake

Dette er endret:

  • Arbeidstidsbestemmelsene

Omregningsfaktoren for hvor stor del av beredskapsvakten som skal regnes med i den alminnelige arbeidstid endres til 1/7 (fra 1/5). Arbeidstilsynet kan fastsette en annen beregningsmåte dersom den fastsatte beregningen vil virke urimelig.

Endringene i arbeidstidsbestemmelsene gir større mulighet til å disponere arbeidstiden slik det passer den enkelte arbeidstaker og den enkelte arbeidsplass.

Grensene for gjennomsnittsberegning av den daglige alminnelige arbeidstid økes noe, og den lokale handlefriheten til å fordele overtidsarbeid blir større. Etter avtale kan det arbeides flere søn- og helgedager etter hverandre enn før lovendringen.

Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynets kompetanse til å gi dispensasjon til langturnuser m.v. for bl.a. helse- og omsorgsarbeid utvides til å gjelde også når partene har kompetanse til å etablere den aktuelle arbeidstidsordningen ved tariffavtale.

Les også: For to år siden trengte de 350 nye ansatte, nå er boreselskapet saksøkt av oppsagte arbeidere

Dette sier Nito:

  • Beredskapsvakt

– Dette med arbeidstid, det er ett av områdene som vi ser at virkelig kan ramme våre medlemmer. Det gjelder spesielt endringene i omregningene for avspasering etter beredskapsvakt, forklarer Markussen.

I dag er det slik at du får én time avspasering per fem timer beredskapsvakt. 1. juli endres dette slik at du må jobbe beredskapsvakt i syv timer for å få den ene timen med avspasering.

Mange ingeniører har beredskapsvakt, det er spesielt vanlig for dem som jobber med drift, IT, med systemer som skal fungere hele døgnet. Funksjoner som krever at noen er i beredskap og kan fikse dersom noe skjer.

– Det er nesten slik at du kan si at det er litt ingeniørenes egen feil også, for utviklingen innen mobiltelefoner, PC-er, internett, teknologi som ingeniører selv står bak, det gjør at vi nå er veldig tilgjengelige. Det er noe av det som ligger bak endringene i loven, sier han.

Nito-lederen forklarer at de får tilbakemeldinger fra medlemmene sine på at mange opplever det som krevende og legger ytterligere begrensninger på hvordan de kan disponere tiden sin.

– De får hyppige oppkall, og fordi de er så lett tilgjengelige, så er det også forventet at responstiden skal være kort. Derfor er de hele tiden bundet. Det synes vi er synd. Og nå kommer de også dårligere ut av omregningen, påpeker han.

Les også: Disse 7 tingene bør du aldri si til sjefen

  • Overtid

I tillegg ser Nito at medlemmene deres kan påvirkes av den utvidede rammen for bruk av overtid.

– Nå er det mulig å gjøre lokale avtaler for å jobbe noe mer overtid enn tidligere i perioder. Totalt antall timer i året er ikke økt, men det er åpnet for at overtid kan brukes mer i kortere perioder, sier Trond Markussen.

Han påpeker at det brukt riktig, kan være helt greit.

– Problemet er hvis det blir mer en regel enn et unntak, hvis det blir tettpakket med overtid over tid, at maksgrensen hele tiden benyttes og strikken tøyes. Når loven tillater det, blir det vanskeligere for deg som arbeidstaker, og også for tillitsvalgt, å si nei, poengterer Nito-lederen.  

Les også: Her trenger de 300.000 ingeniører

Dette sier Tekna:

  • Beredskapsvakt

Mange av Teknas medlemmer jobber i bedrifter som har ordninger med beredskapsvakt, og fagorganisasjonen er skuffet over at reglene for beredskapsvakt er endret i arbeidstakers disfavør. 

– Dette angår veldig mange av våre medlemmer. Det vil si at de har ansvaret for driften, men at de kan foregå utenfor virksomheten eller hjemme.  Samtidig må de være tilgjengelige for å jobbe hjemmefra eller for å rykke ut, sier Randeberg.

Hun understreker at dette handler om det grenseløse arbeidslivet, du må hele tiden være tilgjengelig.

– Vi bidro til å unngå at kompensasjonen ble ytterligere svekket. Vi fikk det ned fra åtte timer beredskapsvakt per time avspasering, til syv. Men vi er likevel ikke fornøyd med dette, sier Tekna-lederen.

  • Overtid

– Mange av våre medlemmer har ønsket seg større fleksibilitet i bruk av overtid. Og det er noe vi har støttet, sier Randeberg.

Tekna er opptatt av at samlet arbeidstid per måned og per år er uendret. At gjennomsnittsregningen nå blir mer fleksibel, slik at det er mulig å jobbe mer per døgn i kortere perioder, synes organisasjonen er positivt.

Les også: Nå står arbeidsrettsakene i kø i oljebransjen

Dette er endret:

  • Aldersgrensene i arbeidsmiljøloven

Arbeidsmiljølovens aldersgrense for opphør av oppsigelsesvernet heves fra 70 til 72 år. Det innføres en nedre grense på 70 år for bedriftsinterne aldersgrenser. En «sikkerhetsventil» vil fortsatt åpne for at det kan settes lavere bedriftsinterne aldersgrenser enn 70 år når det er nødvendig av hensyn til helse eller sikkerhet.

Det er vedtatt enkelte overgangsbestemmelser for eksisterende aldersgrenser. Endringene gjelder kun arbeidsmiljølovens aldersgrenser. De særlige aldersgrensene i statlig og kommunal sektor berøres ikke av endringene.

Dette sier Nito:

Nito ønsker i utgangspunktet ikke noen øvre aldersgrense for oppsigelsesvernet, ei heller noen bedriftsintern grense, hvor det nå er satt en nedre grense.

– For Nito er det mye mer ønskelig at bedriften har en dialog med arbeidstaker og en aktiv politikk hvor de heller legger forholdene til rette for at vedkommende kan jobbe videre, sier Markussen.

Han mener aldersgrenser for pensjon ikke legger til rette for arbeidstakere kan stå lenger i arbeidslivet, om de ønsker og har helsen til det.

– Vi ønsker ikke at flinke arbeidstakere skal bli parkert bare fordi de snart nærmer seg pensjonsalder. De får gjerne ikke nye kurs eller får bli med på enkelte prosjekt, de fases litt ut. Og ingen er tjent med at dyktige kollegaer settes på tørkeloftet, bare fordi de når en viss alder, poengterer Nito-lederen.

Les også: Dette legger de som ansetter ingeniører mest vekt på

Dette sier Tekna:

Tekna er positive til at den bedriftsinterne aldersgrensen heves til 70 år , og at den generelle aldersgrensen heves til 72 år.

– Å heve aldersgrensen er noe vi har jobbet mye med, og som vi mener er en endring til det bedre. Vi vil egentlig ha vekk denne grensen, sier Tekna-lederen.

Hun påpeker at det er viktig at arbeidstakere kan stå lenger i jobb, for at samfunnet skal klare å finansiere pensjonen framover.

– Og våre medlemmer ønsker gjerne å stå lenge i jobb, poengterer Randeberg.

Storinvestor: Storinvestor: – Oljeingeniørene har vært overbetalt