Legemiddelgründer og oppfinner Jo Klaveness har et lite laboratorium på Forskningsparken i Oslo.
Legemiddelgründer og oppfinner Jo Klaveness har et lite laboratorium på Forskningsparken i Oslo. (Foto: Eirik Helland Urke)

Norske oppfinnere - Jo Klaveness

Sølte svovelsyre på gutterommet. Nå er han nordmannen bak flest patenter

Professor Jo Klaveness ødela i sin tid filleryen på gutterommet med svovelsyre.

Nå, over 50 år senere er Klaveness nordmannen som er oppfinneren bak flest gjeldende patenter internasjonalt.

Han er oppført som oppfinner i 143 patentfamilier. En patentfamilie er en samling søknader og patenter som gjelder den samme oppfinnelsen verden over.

I fjor omtalte Teknisk Ukeblad oppfinneren Per Olav Haughom, som er oppfinneren bak flest gjeldende, norske patenter.

Vi har nå sett på hvilke nordmenn som er oppfinnerne bak flest patenter internasjonalt. På toppen av denne listen er altså Klaveness.

Lager nye, unike molekyler

Klaveness er i dag professor ved Farmasøytisk institutt på Universitetet i Oslo. 64-åringen eier også det lille selskapet Drug Discovery Laboratory.

På tre små rom i Forskningsparken i Oslo holder selskapet til. Inne i avtrekksskap tettpakket med reagensrør og kolber utvikler de virkestoffer til nye legemidler.

De oppfinnsomme

  • Teknisk Ukeblad omtaler i en serie saker noen av de mest oppfinnsomme menneskene i Norge.
  • Serien startet i fjor med et intervju med Per Olav Haughom, nordmannen som står bak flest gjeldende, norske patenter.
  • Vi har nå løftet blikket ut over landets grenser og ser på hvilke nordmenn som er oppført som oppfinner i flest patenter internasjonalt.
  • For å gjøre dette har vi tatt utgangspunkt i en liste over hvem som hvem som er oppført som oppfinner i flest gjeldende patentfamilier med norsk søker.
  • Med patentfamilie menes en samling patentsøknader og patenter som gjelder den samme oppfinnelsen verden over.
  • Oversikten viser ikke norske oppfinnere oppført i patentfamilier med utenlandsk søker, noen av oppfinnerne kan derfor være oppført som oppfinner i enda flere patentfamilier enn det som fremgår av listen. Teknisk Ukeblad har fått bistand fra IP-rådgivningsselskapet Zacco til å lage listen.

– Her lager vi nye molekyler som aldri har eksistert før, forteller han.

De holder på med legemidler i forskningsfasen, altså lenge før det blir aktuelt med kliniske forsøk og dokumentering til myndighetene.

Mange av oppfinnelsene hans har skjedd nettopp her i det lille laboratoriet.

I dag bistår Klaveness også store legemiddelfirmaer med rettssaker. Han var blant annet inne som sakkyndig i Johaug-saken.

Startet i Nycomed

Klaveness ble introdusert for betydningen av immaterielle rettigheter da han begynte i familiebedriften Nygaard & Co, senere Nycomed, i 1983.

– Det med patenter ble fort veldig sentralt, forteller Klaveness.

Det første patentet der han var oppført som oppfinner, gjaldt MR kontrastvæske. Han og sjefen Trond Jacobsen var oppfinnerne.

Flere av Klaveness-patentene fra Nycomed beskytter flere godkjente og markedsførte legemidler.

Jo Klaveness jobbet lenge i Nycomed-systemet. Foto: Eirik Helland Urke

Han var i Nycomed frem til 1994, da hadde han jobbet seg opp til å bli assisterende forskningsdirektør i bedriften. Han jobbet som en gal på den tiden, og brant lyset i begge ender, ifølge ham selv. Etter dette gikk han inn i et fulltids professorat ved Universitetet i Oslo, men fortsatte også å jobbe som konsulent for Nycomed. 

– Jeg jobber jo ikke med patenter, jeg jobber med forskning, men det blir mye patenter likevel, forteller han.

Ingen områder er så IPR-intensivt som farmasøytisk industri. Årsaken er at det er svært dyrt og tidkrevende å utvikle legemidler, og i det hele tatt stor risiko for at et produkt ikke havner på markedet. Samtidig er de fleste legemidlene svært billig å produsere.

Kvisekremen

Én av de patenterte oppfinnelsene han står bak, er en krem for å kurere kviser.

– Den kom til litt morsomt, sier han.

Klaveness jobbet som konsulent for det norske legemiddelfirmaet Photocure, da sjefen der påpekte at han hadde acne rosacea, altså rødt, kviseliknende utslett, i ansiktet.

– Før jeg visste ord av det, så var jeg på poliklinikken på Radiumhospitalet og fikk timekort til fotodynamisk terapi, forteller han.

Han var imidlertid ikke så lysten på det, og fikk kona til å avbestille timene.

Istedenfor fikk han en av kjemikerne i selskapet hans til å fremstille et nytt stoff. Han fikk blandet stoffet inn i en krem, og smurte halve ansiktet med kremen.

– Nå er du helt frisk der, sa kona hans kort tid etter, forteller han.

Patentet er et av få som Drug Discovery Laboratory selv eier.

– Det kom til som følge av et medisinsk behov, og det må jo være der, dersom du skal utvikle nye legemidler. Hvis ikke det er noe behov, så er det ikke noen vits, sier han.

Slipper fiskerap

Klaveness er også oppfinner bak flere av patentene til andre norske legemiddelselskaper, blant annet til det norske selskapet Omegatri.

Selskapet eier unik teknologi for å gjøre om fiskeolje til hvitt pulver.

– Metoden er den eneste tekniske muligheten for å lage tabletter av omega 3-olje, forklarer Klaveness.

Fordelen er mange, ifølge oppfinneren, som også var en av gründerne bak selskapet. 

– Du raper ikke fisk og får ikke oppgulp, sier han.

I Drug Discovery Laboratory bruker de nå mest tid på såkalte biologiske legemidler. Mange av dem er veldig ustabile og de lager blandinger som stabiliserer dem bedre.

– Det er sånne legemidler som du ikke skal riste, for å si det sånn, for da ødelegges de, sier han.

Vraket matte og fysikk

Klaveness startet i det små med kjemiforsøk på gutterommet, der blant annet en fillerye fikk gjennomgå av svovelsyre.

Opprinnelig begynte han å studere matematikk på Blindern, men skjønte fort at det var veldig teoretisk og veldig lite praktisk. Samme konklusjonen trakk han etter å ha forsøkt seg på fysikk, før han endelig begynte å studere kjemi. 

Jo Klaveness tror oppfinneregenskapene ligger litt i genene. Foto: Eirik Helland Urke

Klaveness forteller at han ble interessert i legemidler gjennom kjemien.

– Alle legemidler er kjemiske stoffer og hvis du bare kontrollerer kjemien, så kontrollerer du det hele, forteller han.

Av frykt for «å stå å koke i flere år» på et laboratorium på Blindern, så bestemte han seg for å studere farmasi ved siden av at han tok hovedfag i kjemi. Kjemistudiene endte med doktorgrad. 

Tror det ligger litt i genene

Fortsatt leser Klaveness mange patenter i uken.

– Da får du ideer og ser muligheter. Du kan anvende ting fra én teknologi over i en annen teknologi, forteller han.

For å lykkes som oppfinner mener han at kunnskap er viktig, men at evnen til å være kreativ og finne på ting også er litt medfødt.

– Har du begrenset med penger, så patenterer du i USA og Europa. Har du litt litt mer, så patenterer du i Kina og India også

– Jeg tror det ligger litt i genene, sier han, og forteller om bestefaren som ble omtalt som Patent-Klaveness.

Han tror han har en klar fordel som både er utdannet innen kjemi og farmasi.

– Du forstår legemidlene på et annet nivå enn mange av mine kollegaer, som kun er farmasøyter, sier han.

For å lykkes som oppfinner mener han det er helt avgjørende å kunne identifisere problemer raskt.

– Jeg får med meg hva som er problemene, også tenker jeg hvordan kan dette løses. Dersom du da har en god kunnskap om et fagfelt, både i bredden og dybden, kan det fort bli til en ny teknisk løsning og patent, sier han.

Få norske patenter

Kun noen få av patentene der Klaveness er oppført som oppfinner er norske. Svært mange av dem er amerikanske patenter.

Årsaken er at legemidler er internasjonale produkter og at markedet i Norge er svært lite. Rekkefølgen er veldig enkel, forklarer han.

– Har du begrenset med penger, så patenterer du i USA og Europa. Har du litt litt mer, så patenterer du i Kina og India også - og har du litt til så tar du med Japan, sier han.

– Du må være der hvor markedet og konkurrentene er, legger han til.

Ikke drevet av publisering

Oppfinneren er klar på hva som driver ham.

– Å utvikle et kommersielt produkt, og ikke minst å se at produktet hjelper syke mennesker eller potensielt syke mennesker, det er mye morsommere enn å få en fin publikasjon i et fint tidsskrift, sier han.

Han synes det har gått i riktig retning i akademia, med mer samarbeid med næringslivet.

– Å utvikle noe nytt er veldig gøy og utviklende. Når du starter så tror du at dette er veldig greit, også blir det veldig komplisert, tar mye tid og koster mer enn man hadde regnet med. Heldigvis så vet du ikke det når du starter, og heldigvis så har du glemt det neste gang du går løs på noe nytt, sier han.

Samler laboratorieglass

Han klarer heller ikke å gi slipp på den faglige interessen i fritiden. Både hjemme og på hytta i Drøbak har han flere hyllemetere med patenter.

– Jeg stoffer båter og leser patenter forteller han.

Nær hytta har han også lagret store mengder laboratorieglass fra den gamle forskningsavdelingen til GE Healthcare på Storo.

– Jeg har vel nok utstyr til å engasjere 15 forskere. Jeg regner med at jeg er den i Akershus som har mest laboratorieglass, kanskje mer enn det som befinner seg hos Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås, humrer han.

– Hva jeg skal bruke det til, kan folk lure på. Jeg er 64 år og har vel ikke akkurat planer om å ansette 15 kjemikere, men vi får se, sier han og smiler.

Kommentarer (2)

Kommentarer (2)