Hva var det viktigste du lærte i studietiden?

Det er én fellesnevner når vi spør tek-toppene hva som var det viktigste de lærte i studietiden

Det var ikke i forelesningene det viktigste skjedde.

Vegard Wollan (fra venstre), Colin Angle og Anne Marit Pangengstuen forteller hva den mest betydningsfulle læringen under egen studietid var.
Vegard Wollan (fra venstre), Colin Angle og Anne Marit Pangengstuen forteller hva den mest betydningsfulle læringen under egen studietid var. (Foto: iRobot/ Lasse Berre/ Siemens Norge)

Det var ikke i forelesningene det viktigste skjedde.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Fulle forelesningssaler. En enerådende professor som messer sin lærdom. Stresset forbundet med altoverskyggende eksamener og betydningen av karakterer.

De fleste som har tatt høyere utdanning kan kjenne seg igjen i de overnevnte bildene. Men hva lærer vi egentlig mest av på universitetet? Hva får størst betydning for din senere karriere?

Ikke nødvendigvis det som skjer i forelesningssalene eller eksamenslokalet, ifølge teknologitoppene TU har snakket med.

De fremhever de praktiske, tekniske oppgavene de gjorde utenfor forelesningssalene som det viktigste.

– Forelesningene på Massachusetts Institute of Technology (MIT) er veldig bra, men det er på laboratoriet du kan gjøre forskning. Jeg lærte at verden venter på nye ideer, og de kommer fra forskning, sier Colin Angle, gründer og sjef i iRobot.

Selskapet produserer noen av verdens fremste støvsugerroboter med sin Roomba-serie, men lager også mopperoboter, samt sikkerhetsroboter til militær bruk.

Møttes på skolens laboratorium

Angle tok sin mastergrad i elektroteknikk og datavitenskap ved MIT i 1990. Det var på skolens laboratorium for kunstig intelligens han møtte Rodney Brooks og Helen Grenier. De startet iRobot samme år som Angle tok mastergrad.

Trioen var del av et MIT-miljø flere store selskaper har vokst ut av. Blant dem er Harmonix, produsenten av musikkspillene Rockband og Guitar Hero. IT-selskapet Art Technology Group ble kjøpt opp av Oracle for én milliard dollar i 2011, mens MIT-selskapet Terrafugia, en produsent av flyvende biler, ble kjøpt opp av Volvos eier Zhejiang Geely i fjor.  

Colin Angle i iRobot. Foto: iRobot

– MIT har et program kalt Undergraduate Research Oppurtunities Program (UROP), hvor studenter kan jobbe sammen med professorer på forskningsprosjekter. Her jobbet jeg i Mobile Robotics lab, hvor jeg begynte å arbeide med Rodney Brooks, forteller Angle.

– Vi bygget den seksbeinte roboten Genghis, som forandret måten folk tenkte rundt AI og var inspirasjonen til robothunden Aibo. Arbeidet med Genghis sørget for at jeg vant avhandlingsprisen for elektroteknikk og roboten var utstilt på Smithsonian Air and Space Museum i ti år, fortsetter Angle.

– Robotbygging handler om ledninger

Han fremhever det praktiske aspektet ved skolen.

– Datamaskiner virker magiske og umulige å bygge. Men jeg bygget en robot på skolen. Hvordan? Med ledninger. Tall kan representeres med nuller og ett-tall, høy og lav spenning på ledningen. Åtte ledninger kan representere 256 ulike tall. Dersom du legger til noen logiske porter og mange flere ledninger, kan du legge sammen tallene, sier Angle.

– Det var ikke den logiske kretsen som plaget meg, det var alle kablene. Hvordan fungerer skjermen på din mobiltelefon? Ved hjelp av ledninger. Hver piksel er koblet til ledninger. Når alt kommer til alt, handler robotbygging om ledninger og å koble alt sammen. Dersom du forstår noe, kan du bygge det, sier Angle.

Ville se den praktiske nytten

Vegard Wollan ble uteksaminert som elektroingeniør fra NTNU (het da NTH, Norges tekniske høgskole) i 1991. Sammen med Alf Erik Bogen startet han Atmel Norway, som utviklet mikrokontrollere og teknologi for berøringsskjermer brukt av mange av de store mobilprodusentene. Selskapet oppnådde milliardomsetning og hadde rundt 200 ansatte i Norge i 2012.

I 2016 kjøpte Microchip opp Atmel for nesten 3,6 milliarder dollar. Samme år sluttet Wollan i selskapet.

Atmel-gründerne Vegard Wollan (fra venstre) og Alf-Egil Bogen mimrer på den gamle laben sammen med sin gamle veileder, professor Einar J. Aas. Bilde: ESPEN LEIRSET

Wollan forteller at han begynte med å studere fysikk og matematikk, men skiftet etter halvgått løp til elektro- og datateknikk.

– For meg skyldtes nok dette suget etter å se den praktiske og nyttige anvendelsen av det vi lærte. Jeg var gjennom hele studiet opptatt av hvordan all den teorien vi lærte skulle anvendes ute i næringslivet etterpå, sier Wollan til TU.

Ble pushet til å presentere

Sammen med professor Einar Aas og professor Oddvar Aaserud startet han Mikroforum, et timesseminar i lunsjtider på fredager med presentasjoner fra eksternt næringsliv.

– Her foregikk det diskusjoner og relasjonsbygging. Vi var engasjerte og opptatt av denne koblingen til næringslivet. Det motiverer studentene, de ser muligheter og får ideer, sier Wollan.

Han trekker også frem at de to nevnte professorene fikk studentene til å presentere eget arbeid.

– Eksamen og karakterer var én sak, det er selvsagt også viktig, men professorene pushet oss til å presentere, og vi fikk tilbakemeldinger etterpå. Det modnet nok oss kjapt. Vi lærte mye av dette. Vi arbeidet mye i team og forstod tidlig viktigheten av godt samarbeid og den skandinaviske teamkulturen, sier han.

– Lab-øvelser og gruppearbeid mest verdifullt

Anne Marit Panengstuen, sjefen for Siemens Norge, forteller at lab-øvelser og gruppearbeid var arbeidsformene som ga henne mest verdi i studietiden på Kongsberg Ingeniørhøgskole fra 1983 til 1985 (nå en del av Høgskolen i Buskerud).

– Da fikk vi prøve det ut i praksis, og se hva man kan bruke teknologien til. Dette var automatiseringens barndom og øvelsene hadde stor betydning for hva man valgte å jobbe med, sier hun. 

Noen av prosjektoppgavene innebar lab-øvelser med programmerbare logiske styringer. Det ga mersmak for Panengstuen.

Anne Marit Panengstuen, konserndirektør, Siemens Norge. Bilde: Tore Stensvold

– Siemens var ledende på dette feltet, og derfor søkte jeg jobb der da jeg var ferdig på bachelorstudiet, sier hun.

Siden har hun jobbet seg oppover i selskapet. I august 2014 ble hun sjef i Siemens Norge.

Hun trekker også fram bedriftsbesøkene under studiene som verdifulle.

– Prøver og karakterer er mest for å danne en struktur for å jobbe strukturert, sier Panengstuen.

– Man trenger selvfølgelig teori for å skjønne hvordan ting fungerer i praksis. Men det mest inspirerende var det praktiske – å se hva teorien kan brukes til, sier Siemens-sjefen.

Ettersom teknologien utvikler seg hele tiden, mener Panengstuen det viktigste som student kanskje er å lære hvordan man lærer.

– Læringen stopper ikke når man avlegger eksamen. Den største læringen kommer når du begynner å jobbe, og den stopper aldri. Evnen til å lære er det viktigste du lærer, sier hun.

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå