TUNNELER

Skytebas tapte søksmål mot Implenia etter sprengningstabbe i Eiganestunnelen

Assistenten var på vei for å gi beskjed om at sprengningen måtte utsettes. Da han var 20 meter unna salven, gikk den av.

En skytebas gikk til søksmål mot Implenia fordi han mente det ikke var grunnlag for å si ham opp etter en kontroversiell grøftesprengning i Eiganestunnelen. Retten gav ham ikke medhold.
En skytebas gikk til søksmål mot Implenia fordi han mente det ikke var grunnlag for å si ham opp etter en kontroversiell grøftesprengning i Eiganestunnelen. Retten gav ham ikke medhold. Illustrasjonsfoto: Implenia
11. des. 2019 - 12:54

Det må vel kalles en såkalt «uønsket hendelse», det som skjedde under grøftesprengning i Eiganestunnelen på E39 i Stavanger om kvelden 8. februar 2017: Varslingen var for dårlig ved en sprengningssalve. Og kommunikasjonen før salven var for dårlig.

Konsekvensen: Dagen etter hevet hovedentreprenøren kontrakten med underentreprenøren, altså den innleide skytebasen som hadde avfyrt salven.

Store mengder nedbør skapte en minisjø ved Bakker Bru i Frogn kommune i november i fjor. Noen tok likevel sjansen på å krysse. F
Les også

Flere dystre værrekorder i fjor

Tapte 40 dager

Underentreprenøren mente at han tapte 40 dagers gjenstående produksjon på grunn av hevingen. Nå har han gjennom to rettinstanser forsøkt å påvise at kontrakten ble urettmessig hevet. Skytebasen har hele tiden krevd nesten to millioner kroner i vederlag.

For å ta det fra begynnelsen: Enkeltmannsforetaket Einar Helgen Bergsprenger inngikk 23. november 2016 avtale med Implenia Construction om grøftesprengning i Eiganestunnelen.

Etter innledende arbeider var Helgen i gang med tre arbeidslag i løpet av desember 2016: Tilsammen 14 personer med fire borerigger, tre kompressorer og tre gravemaskiner. Helgen leide inn ekstra mannskap, blant annet fra firmaet Klungeland Maskin, for å håndtere kravene til framdrift og produksjon.

Litt før klokka 20 den 8. februar 2017 hendte altså det som gjorde at Implenia umiddelbart hevet kontrakten med Helgen.

Detaljene skal vi komme tilbake til.

Underentreprenør Helgen mente imidlertid at det som skjedde ikke var grunn nok til å heve kontrakten.

Så gikk det slik:

  • Oktober 2017: Helgen tar ut stevning med et krav på 1.980.000 kroner mot Implenia.
  • Februar 2018: Asker og Bærum tingrett frifinner Implenia. Helgen blir samtidig dømt til å betale vel 287.000 kroner i saksomkostninger med tillegg av renter.
  • Helgen anker så saken til Borgarting lagmannsrett, og krever også her 1,98 millioner kroner i erstatning.

Subsidiært i lagmannsretten krevde Helgen vel 201.000 kroner for uriktig motregning fra Implenias side. Implenia foretok nemlig en motregning på dette beløpet i sluttoppgjøret med Helgen på grunn av kompensasjon for diverse ødelagt utstyr.

Nå har Borgarting lagmannsrett behandlet saken. Underentreprenør Helgen får ikke medhold her heller.

Noen sentrale dokumenter

Retten viser til to sentrale dokumenter i saken. Dels Vegvesenets SHA-plan (plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø) som byggherre. Og dels hovedentreprenør Implenias HMS-plan for prosjektet.

Et spørsmål er i hvilken grad skytebasen har etterlevd disse dokumentene.

Hovedentreprenør Implenia har videre summert opp sitt syn på hendelsen i en rapport som er datert dagen etter, altså den 9. februar 2017.

Her kalles hendelsen «Manglende varsling av salve – manglende kommunikasjon».

Implenia beskriver saken slik, ifølge rettens referat:

«I forbindelse med sprengning av grøft i tunnel T12 ble salve fyrt av mens person (kalt A) var 20 meter unna. Skytebas og denne A hadde kort før stått i motsatt ende av salven – A ble bedt om å gå til bilen sin og kalle opp tunnelformann over radio for å gi beskjed om at det var klart for avfyring. Tunnelformann ga beskjed om at salve måtte vente. Da A var på veg mot skytebas for å gi beskjed om dette, gikk salven av. Skytebas hadde antent lunten uten å sikre seg at øvrige på arbeidslaget var klar, og uten å gi signal med horn.»

Den omtalte personen A er en innleid bergsprenger, ansatt i Klungeland Maskin.

Rapporten beskriver videre at kontraktøren ble løst fra oppdraget. Skytebasen ble varslet om at kontrakten ble hevet med umiddelbar virkning.

Tonje Walle Skaastad utdannet seg i Forsvaret ved Cyberingeniørskolen.
Les også

Forsvaret: En rekke ingeniør-utlysninger fikk ikke en eneste søker

Meldt inn til direktoratet

Saken ble også meldt til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap samme dag.

Skytebas Helgen hevdet at salven den 8. februar 2017 ble gjennomført som planlagt: Det oppsto ikke faktiske skader eller risiko for skade som avviker fra de reglene som gjelder for sprengning.

Han mente at sprengningen ble utført slik det var akseptert av Implenia, og på samme måte som annen grøftesprengning inne i tunnelene.

Helgen mente videre at forløpet var klart kommunisert mellom de som deltok under sprengningen, og det ble varslet på forsvarlig måte.

Varsling med lydsignal var verken påkrevd eller nødvendig ved sprengningen, og slikt utstyr var heller ikke montert på Helgens borerigg.

Beboere i et Obos-prosjekt på Fornebu mener parkeringsplassene er «ubrukelige» fordi de er for smale.
Les også

Bilene blir større – vil gjøre parkeringsplassene smalere

Visstnok skvetten

Og om det var slik at A skvatt når salven ble avfyrt, så var det vanlig, ifølge Helgen; A skvatt også når han avfyrte sine egne salver.

Oppsummert mente Helgen at kontrakten ble urettmessig hevet.

Implenia mente på sin side at den manglende kommunikasjonen i sprengningslaget i forkant av sprengningen var en sentral HMS-svikt. Personen A var ikke klar over at Helgen ikke ville vente med sprengningen til A hadde bekreftet at det var tildelt skytetid fra formannen. Sprengningen ble utført uten tilstrekkelig varsling og kommunikasjon mellom postene i sprengningslaget. Helgen avfyrte salven uten å avvente tilbakemeldingen fra A, som hadde fått beskjed av formannen om å vente med sprengningen.

Ifølge Implenia varslet heller ikke Helgen omgivelsene med verken sirene, fløyte eller horn fra bil. Blinkende lys var ikke en erstatning som hadde blitt akseptert fra Implenias side, slik Helgen har anført. Implenia presiserer at blinkende lys kun har blitt akseptert som erstatning for kommunikasjon internt i sprengningslaget istedenfor walkie-talkie eller annet radiosamband.

Ifølge Implenia var det snakk om svikt i HMS-forholdene, noe som ga grunnlag for å si opp avtalen.

Implenia bestred ikke Helgens tapsposter som sådan, men kravet om erstatning for 40 dagers gjenstående arbeid er uansett urealistisk høyt. Det er kun fremlagt usignerte arbeidsavtaler som Helgen angivelig skal ha hatt utgifter til i perioden og det er ikke gjort fradrag for besparelser.

Tingretten mener at en tidligere formann i selskapet ble usaklig oppsagt. Men begge parter har anket saken.
Les også

Killingmo: Formann fikk sparken etter «dårlige holdninger» – vant i retten

Slik skal det ha skjedd

Ut fra bevisene ser lagmannsretten for seg at det hele kan ha foregått slik:

Sprengningslaget denne kvelden bestod av tre personer; Einar Helgen, bergsprenger A og gravemaskinfører B.

Det var få mann på jobb med grøftesprengning denne dagen på grunn av sykdom og matforgiftning.

A og B arbeidet med klargjøringen for sprengning, og var forsinket. Da de var ferdig med boring og lading av salvene, og A hadde fylt ut salverapport for grøftesprengningen, sa Einar Helgen at han kunne avslutte klargjøringen med å legge skytematter for dekning av salven før sprengningen. A ga lunte og fenghette til Einar Helgen. De ble enige om at A skulle kalle opp formannen over radio for tildeling av skytetid.

Så skal det ha skjedd slik: A og B gikk til Einar Helgens varebil som stod parkert cirka 30 meter bak salven for å gjøre det. B kalte opp formannen fra varebilen mens A stod utenfor bilen og avventet. Det tok noe tid før det ble oppnådd kontakt, men etter hvert fikk de beskjed av formannen om å vente cirka en halvtime med å skyte på grunn av koordinering med annen virksomhet.

Mens A og B kalte opp formannen, så gjorde Einar Helgen ferdig arbeidet med dekking og klargjøring av salven.

Uten å avvente tilbakemelding om skytetid, satte han på roterende blinklys på gravemaskinen, tente lunta og tok dekning ved sin egen gravemaskin (cirka 50 meter foran salven).

Så gikk salven.

Verken A eller B så blinklyset på gravemaskinen, noe lagmannsretten antar skyldes høyden på boreriggen som stod mellom varebilen og Einar Helgens gravemaskin.

Einar Helgen signerte salverapporten i ettertid.

I lagmannsretten er partene stort sett enige om at det var slik det skjedde.

Ny E39 langs Jølstervannet åpnet i 2019. Tettstedet Årdal ligger omtrent midt på den utbygde strekningen.
Les også

Sluttstrek for langvarig E39-tvist

Retten tviler ikke

De er uenige om hva som ble avtalt og kommunisert mellom skytebas Helgen og A - og hvor A befant seg da salven gikk av.

Lagmannsretten tviler ikke på A sin forklaring.

Retten ser det som klart sannsynlig at det verken var avtalt eller avklart med A at Helgen skulle skyte salven uten å avvente formannens tilbakemelding om skytetid.

Lagmannsretten finner det rimelig at A reagerte på det retten beskriver som den «risikofylte og uventede sprengningen», og at han innrapporterte hendelsen til Implenia.

Lagmannsretten sier videre: Det at skytetid og tidspunktet for skytingen ikke ble avklart, er kritikkverdig og svært risikofylt. Den mangelfulle avklaringen var Helgens ansvar som bergsprenger. Videre ble skytingen foretatt selv om formannen hadde gitt klar beskjed om å vente, noe som var et klart brudd på regelverk og rutiner. I tillegg ble det ikke varslet med lyd, slik forskriften krever. Helgen hadde ansvaret som ansvarlig bergsprenger og Implenias kontraktspart.

Grøftesprengningen skjedde etter lagmannsrettens syn «ikke på en forsvarlig måte i samsvar med reglene for bergsprengning og de HMS-krav som gjaldt for grøftesprengningen i prosjektet.»

Lagmannsretten oppsummerer det hele blant annet slik: Det var en alvorlig kommunikasjonssvikt og mangelfull varsling mellom Helgen som bergsprenger og iallfall person A som fikk i oppdrag å be om skytetid.

Entreprenøren skal bygge dette kompliserte tunnelområdet i fjellet under Kvitsøy.
Les også

Implenia/Stangeland: Skal bygge komplisert Rogfast-tunnel for seks milliarder

Alvorlig HMS-svikt

Retten mener referatet fra oppfølgingsmøtet mellom Statens Vegvesen og Implenia noen dager senere gir en dekkende beskrivelse av kommunikasjonen og sikkerhetsrisikoen.

Vegvesenets referat fra dette oppfølgingsmøtet sier følgende:

«Det er fortsatt litt uklarhet omkring hvorvidt person var på vei mot grøftesalve da denne ble avfyrt eller om personen sto på post. Det viktige her er imidlertid at det synes klart at vedkommende hadde intensjoner om å gjøre dette. Oppsummert er altså salve sannsynligvis avfyrt uten at bergsprenger hadde kontroll på ferdsel i omgivelsene. Bergsprenger hadde heller ikke radio og dermed var han ikke i stand til kommunisere med postene da salve ble tent. Det ble ikke varslet med sirene. Skadepotensialet er i verste tilfelle død.»

Lagmannsretten mener det er snakk om en alvorlig HMS-svikt, som en følge av en vesentlig kommunikasjonssvikt.

Retten tar ikke hensyn til Helgens påstand om at sprengningen ble utført slik det var akseptert av Implenia, og på tilsvarende måte som annen grøftesprengning inne i tunnelene.

I retten forklarte Helgen dette: En ikke nærmere navngitt formann hadde sagt at han kunne skyte uten tildelt skytetid, fordi omgivelsene ikke merket grøftesprengningen uansett.

Retten finner ikke at denne opplysningen er sannsynliggjort.

Dermed konkluderer retten med at Implenia skal frifinnes for erstatningskravet på nærmere to millioner kroner.

Implenia frifinnes også for erstatningskravet knyttet til motregningen.

Kort sagt: Hele anken forkastes, og Helgen må også betale 264.736 kroner i sakskostnader for lagmannsretten.

Dommen er avsagt 4. desember i år.

Frode Pleym, leder i Greenpeace Norge, er ikke fornøyd med at staten får medhold i hastebehandling av forbudet mot nye vedtak for de tre oljefeltene i klimadommen.
Les også

Setter historisk oljeforbud på pause

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.