Angrepet mot regjeringskvartalet 22. juli i fjor kunne ha vært forhindret gjennom effektiv iverksettelse av allerede vedtatte sikringstiltak, skriver 22. juli-kommisjonen i sin rapport.
De mener tiltak anbefalt i prosjektarbeid påbegynt rett etter terrorangrepet mot tvillingtårnene i New York 11. september 2001 hadde vært nok til å hindre bombeangrepet 22. juli 2011.
Men disse tiltakene ble aldri iverksatt.
Skulle prioriteres høyt
Allerede i 2002 tok Statsministerens kontor initiativ til et arbeid for å styrke sikkerheten rundt regjeringen, statsrådene og regjeringskvartalet. Arbeidet med å etablere et eget prosjekt for å gi en totalanalyse og en plan for regjeringens sikkerhet under ulike trusselscenarioer startet høsten 2003.
Arbeidsgruppens mandat omfattet blant annet å lage en oversikt over eksisterende fysiske, tekniske og bygningsmessige tiltak for sikring av de bygninger der regjeringens medlemmer til daglig arbeider, gi en vurdering av eksisterende tiltak og foreslå forbedringer.
Analysene skulle omfatte beskyttelse mot angrep, og gi forslag til en overordnet plan for sikring av regjeringskvartalet og departementene basert på ulike beredskapsnivå.
Representanter fra ledelsen i Politidirektoratet (POD), Oslo politidistrikt, Forsvaret og SMK deltok, og rapporten (kalt POD-rapporten) var klar i juni 2004. Sikkerhetstilstanden i regjeringskvartalet ble oppfattet som uakseptabel, og rapporten ble raskt presentert for Regjeringens sikkerhetsutvalg.
Sikkerhetsutvalget besluttet i august 2004 at prosjektet skulle gjennomføres i tråd med rapportens anbefalinger, og forutsatte at arbeidet skulle gis høy prioritet, noe regjeringen støttet.
Trafikkregulering viktig
Blant de viktigste tiltakene i rapporten fra 2004 var som følger:
Permanent sperring av Grubbegata for kjøretøytrafikk, hevbare kjøretøysperrer i Akersgata og utenfor Utenriksdepartementet, tiltak for å redusere glassplinter ved en eventuell eksplosjon, stenging av resepsjonsområdet i høyblokka for gjennomgangstrafikk og bedret fasadeovervåking.
I tillegg foreslo rapporten en rekke sikringstiltak for å hindre andre sikkerhetstruende hendelser. Dette var både tiltak innenfor fysisk og teknisk sikring og administrative og operative sikkerhetstiltak
Etter 22. juli-kommisjonens syn var de sikkerhetstiltak som ble foreslått i POD-rapporten fra 2004, godt balansert mellom hensynet til sikkerhet på den ene side og hensynet til åpenhet og tilgjengelighet på den annen.
Britiske rådgivere: Britiske rådgivere: Slik bør regjeringskvartalet sikres
Hard kritikk
Kommisjonen stiller spørsmål ved hvorfor implementeringen av tiltakene ikke fikk et sterkere engasjement fra politisk og administrativ ledelse i fornyings- og administrasjonsdepartementet, og hvorfor et prosjekt som fikk stor støtte og høy prioritet i 2004 likevel ble nedprioritert.
Kommisjonen mener budskapet i rapporten ikke kan ha sunket inn hos de som skulle hatt ansvare for implementeringen av tiltakene, og at evnen til å erkjenne risikoen ved et usikret regjeringskvartal har vært for liten.
"Det har blitt lagt for stor vekt på det faktum at det ikke forelå en konkret trussel", heter det i rapporten, før de videre skriver: "En manglende erkjennelse av risikoen antas å ha bidratt til at verken statsministeren, noen av statsrådene eller noen i den administrative ledelsen satte spørsmål om manglende framdrift, alternative fremgangsmåter og kompenserende tiltak på dagsorden."
Hemmelighold
Regjeringen kritiseres også for hemmelighold av detaljene i POD-rapporten. Rapporten og gjennomføringen av tiltakene var høyt gradert og underlagt streng taushetsplikt.
Ytterst få var kjent med rapportens innhold og de analyser som der var gjort, og ytterst få fikk orientering om framdriften.
Det ble også i helt begrenset grad drøftet utfordringer og kryssende hensyn i mer uformelle møter.
"Graden av hemmelighold antas å ha medført at prosjektet ikke fikk den oppmerksomhet og prioritet som man i utgangspunktet skulle forvente," heter det i rapporten.
Prosjektet var styrt av departementet (FAD), og så hemmelig at ikke en gang Statsbygg kunne bruke sine vanlige prosjekteringsverktøy og rutiner, fordi færrest mulig internt i organisasjonen skulle orienteres.
Les også: Regjeringskvartalet er fortsatt terrorutsatt
Uklart ansvar
Selv om ansvarsfordelingen var klar fra starten i POD-prosjektet, viser kommisjonens undersøkelser at det på sikt også ble en pulverisering av rolle- og ansvarsfordelingen, som til slutt medførte at ingen departementer tok direkte lederskap eller ansvar for oppfølgingen av sikringsprosjektet.
Kommisjonen kaller det en "overdreven respekt for det konstitusjonelle ansvar", og mener departementene må våge å blande seg inn i et annet departements ansvarsområder, og føle et større ansvar for å løse saker som angår flere sektorer.
Evnen til å gjennomføre det man har bestemt seg for, og til å bruke planene man har utviklet, har vært for svak, og evnen til å koordinere og samhandle har vært mangelfull, konkluderer de.
"Manglende finansiering er ofte en årsak til at gjennomføringen av sikkerhetstiltak tar tid. Det var ikke en problemstilling her. Prosjektet fikk til enhver tid tilført de midler det ba om. Ei heller ser vi at det var en reell politisk uenighet som lå bak. Det var gjennomføringen som sviktet," oppsummerer 22. juli-kommisjonen.
Les også: Stortinget blir skuddsikkert
Ekspert: – Bomben tilsvarte rundt et halvt tonn TNT
Slik sikres de terrorskadde vinduene
