Foreløpig er den maritime versjonen av Gripen kun på konseptstadiet, men Saab håper å snarlig starte opp et fullverdig utviklingsprogram.
Foreløpig er den maritime versjonen av Gripen kun på konseptstadiet, men Saab håper å snarlig starte opp et fullverdig utviklingsprogram. (Bilde: Saab)

Saab Gripen

Sjø-Gripen kan forandre alt for Saab

Jobber med hangarskipversjon for Brasil og India - og er «meget optimistiske».

Saabs nye design- og utviklingssenter i Brasil jobber målrettet med en sjøversjon av kampflyet Jas-39 Gripen, som også vil bli tilbudt India i deres pågående og enorme anskaffelsesprosjekt.

Det kom fram på Saabs årlige Gripen-seminar som ble arrangert i forrige uke.

– Vi har lenge gjennomført konseptstudier av en maritim versjon av Gripen. Vi fortsetter videre med Gripen E som del av brasilianske programmet, og dette blir også en del av tilbudet til den indiske kampflykonkurransen som vi er i ferd med å sende i disse dager. Vi har et håp om å gjøre dette til et fullverdig utviklingsprogram etter hvert, fortalte Gripen-sjef Jerker Ahlqvist i Saab på seminaret.

Teknologioverføring

Saab opplyste at de har vært i tett dialog med India i over et år nå. India inngikk kontrakt på 36 Dassault Rafale fra Frankrike i fjor høst, men ønsker å supplere tomotorsflyene med en mengde énmotors kampfly.

– India signaliserer at de trenger minimum 150 fly. Da snakker vi om en enorm kontrakt som vil være en «game changer» både for Gripen-programmet og Saab. Det er likheter mellom det India ønsker og det Brasil anskaffer. Jeg er meget optimistisk for tida, sa salgssjef Richard Smith. 

Ekko-modellen av Saab Gripen ble rullet ut i Linköping i mai 2016. Nå jobber svenskene hardt for å selge den til India. I så fall må den også produseres der.
Ekko-modellen av Saab Gripen ble rullet ut i Linköping i mai 2016. Nå jobber svenskene hardt for å selge den til India. I så fall må den også produseres der. Foto: Saab

I fjor høst hadde Saab-sjef Håkan Buskhe med seg både statsminister og næringsminister til India for å lobbe. Et av de viktigste argumentene går på svenskenes vilje og evne til å overføre teknologi og kompetanse. Brasil blir den sjette Gripen-nasjonen og skal motta de første av 36 bestilte Jas-39E/F i 2019.

Jas-39C har vært operativt i snart 14 år og er en flytype Saab og Sverige tror de kan eksportere flere av.
Jas-39C har vært operativt i snart 14 år og er en flytype Saab og Sverige tror de kan eksportere flere av. Bilde: Saab

Ifølge avtalen om teknologioverføring skal både produksjonen av en god del komponenter og sluttmontering av Gripen-flyene skje i Brasil.

Ifølge Ahlqvist er pågår det nå arbeid med de kommende brasilflyene på det nye utviklingssenteret Saab har satt opp i samarbeid med Embraer ved São Paulo. Der jobber det allerede en betydelig mengde brasilianske ingeniører som har vært i Sverige på opplæring. Blant annet skal toseteren Gripen F utvikles der.

– Å gjennomføre denne teknologioverføringen er viktig for oss fordi vi øker utviklingskapasiteten i tillegg til at vi selvsagt oppfyller kravene i kontrakten, sa Gripen-direktøren.

Forbedret versjon

Gripen Maritime er fortsatt i tidlig utviklingsfase, men vil bli en realitet dersom svenskene vinner fram i India.
Gripen Maritime er fortsatt i tidlig utviklingsfase, men vil bli en realitet dersom svenskene vinner fram i India. Foto: Saab

Når det gjelder sjøversjonen, jobbes altså dette med der, selv om det er uvisst hva slags hangarskipkapasitet Brasil skal holde seg med framover. India har bedt om informasjon om denne i sin RFI.

Testflyet Gripen NG (39-7) har fløyet i snart ni år. Fortsatt venter vi på første flygning med 39-8.
Testflyet Gripen NG (39-7) har fløyet i snart ni år. Fortsatt venter vi på første flygning med 39-8. Foto: Stefan Kalm

Ahlqvist mener Gripen er meget velegnet til hangarskipoperasjoner fordi flyet opprinnelig ble designet for å kunne ta av og lande på korte rullebaner i tillegg til å være svært manøvreringsdyktig. Nå vil sjøversjonen måtte bruke enda mindre plass, og skroget må blant annet forsterkes for å takle belastninga fra katapult og bremsewire.

Brasil har uttrykt at det vil være behov for flere fly enn de 36 som allerede er bestilt, og Saab mener det er andre potensielle kunder av «Sjø-Gripen» også.

Flyet Saab har solgt til Brasil og tilbyr India er Jas-39E/F, som ble rullet ut fra fabrikken i Linköping og vist fram for første gang i mai i fjor. Stikkord for Ekko-modellen er at den kan bære mer våpen og drivstoff, har en ny generasjon aktive og passive sensorer, nytt EW-system (elektronisk krigføring), nytt kommunikasjonssystem og ny motor.

Utsatt jomfruferd

Under utrullingsseremonien av Gripen E ble det opplyst at planen var at det første testflyet, med betegnelsen 39-8, skulle i lufta i løpet av 2016. Jomfruferden har ennå ikke blitt foretatt, men ifølge Saab er utviklingsprogrammet like fullt i rute med tanke på første leveranse om to år.

Jas-39 Gripen på Vidsel krigsbas i mars.
Jas-39 Gripen på Vidsel krigsbas i mars. Foto: Louise Levin/Försvarsmakten

– Vi har gjort mye bakketesting siden mai i fjor. Nå er vi i en intens utviklingsfase med mye simulering og validering av software og flydeler før første flygning. Vi konsentrerer oss mest om å starte flytesting, parallelt med at vi jobber videre med softwaren som må være klar for vår svenske kunde når de mottar første Gripen E i 2019, sa Ahlqvist på seminaret.

Meteor-missilet (nest ytterst på vingene) ble først operativt på Saab Gripen.
Meteor-missilet (nest ytterst på vingene) ble først operativt på Saab Gripen. Foto: Saab

Han fortalte at de har ytterligere to testfly i produksjon, der det ene nå er i sluttmonteringsfasen.

Ved siden av den kommende Jas-39E/F har Saab fra før C/D-versjonen der de i fjor rullet ut MS20-oppgraderingen der den viktigste nyvinningen er integrasjon av det nye Meteor-missilet. Dette utprøvde kampflyet er svenskenes bidrag i en mengde pågående konkurranser rundt om i verden: 

Ny kontrakt årlig 

– Vi bygger videre på suksessen i Tsjekkia og Ungarn, og jobber iherdig i Kroatia, Slovakia og Bulgaria, sa Smith.

Saab har som mål å inngå minst én ny kontrakt i året. På spørsmål om hvor han har størst tro på at Saab lykkes nå framover, trekker han fram Slovakia, Bulgaria og Botswana, nabolandet til Sør-Afrika som allerede bruker Gripen.

I tillegg tilbys C/D-versjonen i Indonesia, Filippinene og Malaysia. Dette er konkurranser der det typisk etterspørres 8-14 fly. Når det gjelder neste generasjon, E/F, er antallet gjerne 30-60. Helt andre kunder med helt andre krav.

Her jobber Saab både med Canada og Colombia, mens de i Europa øyner muligheten for en restart av anskaffelsesprosessen i Sveits og skal konkurrere både i Belgia og Finland, der det blir et aktivt år blant annet med flydemonstrasjoner og -tester.

Pengemotiv

Like etter Gripen-seminaret kom den offisielle forespørselen fra Belgia denne uka. De har henvendt seg til Sverige og bedt om pris på 34 Gripen E til erstatning for dagens 54 F-16. Som vanlig er konkurrentene F-35, F-18, Eurofighter og Rafale.

– Belgia vil være en god partner for Sverige når det gjelder kostnadsfordeling av utvikling og drift av Gripen E, sier eksportansvarlig Joakim Wallin i Försvarets materielverk (FMV) i en melding på egne sider. 

FMV påpeker at Belgia ønsker et tett og langsiktig samarbeid med den nasjonen de kjøper nye kampfly fra, og at det er gjennom slike samarbeid de kan finne løsninger som gir kostnadseffektive kampfly.

FMV, som tilsvarer det norske Forsvarsmateriell, går nå sammen med flyprodusenten Saab AB for å analysere og evaluere den belgiske forespørselen.

Organisasjonen påpeker at de få land som eksporterer kampfly, som USA og Frankrike, gjør dette for å inngå forsvarsallianser. Sverige gjør det av økonomiske årsaker, ikke sikkerhetspolitiske. De ønsker så mange brukere av systemet som mulig som deler på kostnadene - som jo er skyhøye uansett om flyet heter Gripen, Rafale eller F-35. 

Først og sist med F-16

Belgia var først i Europa med F-16 og blir også blant de siste på våre kanter av verden som pensjonerer det legendariske kampflyet.

Et belgisk F-16 tar av fra Bodø hovedflystasjon under Cold Response i 2016.
Et belgisk F-16 tar av fra Bodø hovedflystasjon under Cold Response i 2016. Foto: / Forsvaret

Belgia er et av de såkalte EPAF-landene («European Participating Air Forces»), de første internasjonale F-16-kundene som i tillegg består av Danmark, Nederland, Norge og senere Portugal. For eksempel har Norge i 15 år lånt ut ett av sine 57 F-16 til EPAF-samarbeidet for uttesting av nye kapasiteter på Edwards-basen i California i USA. 

Da det belgiske luftforsvaret mottok det første flyet i januar 1979, var det som første ikke-amerikanske flyvåpen og dessuten var dette det første F-16-flyet bygget utenfor USA.

Belgia bygde sine egne og danskenes fly hos Societe Anonyme Belge de Constructions Aeronautiques (SABCA), på samme måte som at Fokker i Nederland sto for sluttmonteringen av deres og Norges F-16. Det første norske flyet landet på Rygge i januar 1980.

Norge først med utfasing

De 24 Block 15-flyene med nye vinger vil være de siste F-16-flyene som Norge faser ut, rundt 2021/2022.

De andre EPAF-landene ligger bak i løypa når det gjelder utfasingen. Nederland følger trolig i 2023, Danmark ligger cirka fem år bak Norge, mens Belgia faktisk kan beholde sine siste F-16 operative helt til 2028.

Norge har så langt mottatt fire F-35 og skal motta ytterligere seks fly i år: Tre nå i løpet av våren og tre etter sommeren. Høstleveransen er de tre første flyene som overføres til Ørland og Norge, mens de tre andre blir igjen som treningsfly i den felles «fly-poolen» på flybasen Luke i Arizona.

Fra 2018 skal det leveres seks fly i året til Norge og etter en operasjonell testperiode på Ørland skal F-35 skal oppnå såkalt første operative evne i 2019. 

Kommentarer (13)

Kommentarer (13)