DEBATT: Elektrifisering

Ser vi starten på energiflaskehalser i nullutslippssamfunnet?

Norge skal bli et nullutslippssamfunn innen 2050. Elektrisk strøm dekker i dag ca. 53 prosent av Norges totale energiforbruk.

Aker Solutions bygger Hywind Tampen ved Stord verft. Utnytter vi havvind klokt i samspill med andre næringer og dagens miljøkrav, kan vi dekke forventet, innenlands forbruksøkning og eksportere overskudd, skriver artikkelforfatteren.
Aker Solutions bygger Hywind Tampen ved Stord verft. Utnytter vi havvind klokt i samspill med andre næringer og dagens miljøkrav, kan vi dekke forventet, innenlands forbruksøkning og eksportere overskudd, skriver artikkelforfatteren. (Foto: Eirik Helland Urke)

Norge skal bli et nullutslippssamfunn innen 2050. Elektrisk strøm dekker i dag ca. 53 prosent av Norges totale energiforbruk.

  • Debatt

Dette debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Debattinnlegg kan sendes til nettdesk@tu.no

Det resterende fossile forbruket skal i hovedsak fjernes ved elektrifisering. I tillegg til energieffektivisering vil dette kreve mye ny elektrisk energi for å dekke dekarbonisering av samferdsel, bygg, landbruk og husholdninger. Ytterligere behov vil drives frem av ny, grønn prosessindustri,  batteri- og hydrogenfabrikker, for å sikre verdiskapning og nye arbeidsplasser.

Er våre kapasitets- og markedsmekanismer klare for denne omstillingen? NVE har uttalt at det vil være tilstrekkelig elektrisk energi i Norge, men samtidig er de skeptiske til elektrifisering av offshoresektoren. Vi fikk mange alternative forklaringer på de høye strømprisene i vinter, og  det er god grunn til å spørre hva som egentlig skjedde. Det var en kald periode,  men ikke verre enn mange tidligere år.

Utslippskutt og fornybarproduksjon

Det ble pekt på at elbillading har økt effekttoppene morgen og kveld, men denne årsakssammenhengen er ikke tilfredsstillende dokumentert. Dette må analyseres, både med tanke på produksjon, flaskehalser i overføring, marked og forbruksmønster, ettersom manglende effektiviteter i markedet gjør oss sårbare og kan sågar gi anledning til markedsmanipulasjon.

I tillegg til mulige effekttopper fra elbilladning gjennom døgnet, kan økt anvendelse av luft-til-luft varmepumper forsterke sesongvariasjonene da disse har dårligere virkningsgrad i streng kulde. Ny forståelse av forbruksmønstre må følges opp av politiske prioriteringer, med tilhørende tilpasninger av rammeverk.

Slik legges grunnlaget for nye investeringer innen energiproduksjon, transmisjon, energiøkonomisering, energilagring og forbruksstyring. Noen utfordringer kan heldigvis løses rimelig med digitale løsninger, men det er ingen tvil om at store infrastrukturinvesteringer kreves for morgendagens energiproduksjon og overføringskapasitet.

Umulig å halvere utslipp uten elektrifisering

Utslipp fra norsk olje- og gassproduksjon utgjør 28 prosent av Norges totale CO₂-utslipp. Gjennomføring av elektrifiseringsprosjekter med relativt lav tiltakskost kan halvere totalutslippene fra denne industrien i løpet av tiåret.

Uten elektrifisering av sokkelen blir reduksjonen av norske klimagassutslipp med 50 prosent innen 2030 i praksis umulig. Alternativt må alle andre sektorer i Norge redusere sine utslipp med over 70 prosent! Enkel, populistisk argumentasjon om å droppe elektrifisering offshore bidrar ikke til at våre utfordringer løses. I NRK Debatten ble dette viktige emnet redusert til konfliktunderholdning, men fikk likevel frem et poeng om at det vil bli nær umulig å nå våre CO₂-mål gjennom elektrifisering dersom kostnadene for dette veltes over på private husholdninger og dagens vannkraftbaserte industri.

Les også

En tredel økning i fornybart

Selv med en god innsats innen energiøkonomisering, trenger vi i størrelsesorden 55 TWh med ny, ren elektrisk energi i god tid innen 2035 for å dekke omstillingen innen alle sektorer, samt for utvikling av ny industri. Det utgjør en vekst på rundt en tredel av dagens normalårsproduksjon på rundt 150 TWh.

Behovet for ny, ren energi per sektor er ca.:

  • Ladning av 1,5-2 millioner elbiler: 10 TWh
  • Annen transport og landbruk: 3 TWh
  • Battericelleproduksjon m.m.: 10 TWh
  • Hydrogenproduksjon: 5 TWh
  • Elektrifisering offshore: 12 TWh
  • Krafteksport netto: 5 TWh
  • Elektrifisering prosessindustri o.l.: 10 TWh
  • Sum: 55 TWh

Den nylig fremlagte Prosess21-rapporten anslår behov opp til 82 TWh fram til 2050.

Store muligheter – og utfordringer

Denne økningen byr på formidable utfordringer og store muligheter. Mange år med moderat overproduksjon av energi fra vannkraft, har gitt lave strømpriser. De gledelig lave prisene for oss forbrukere, har sammen med et utdatert skatteregime, hindret effektiv videreutvikling og oppgradering av vannkraftressursene.

Utbygging av vannkraft kan maksimalt bidra med 20 TWh, uten å forgripe seg på vernede ressurser. Dagens vindkraftutbygging på land er i ferd med å stoppe opp på grunn av lokal og nasjonal motstand mot assosierte naturinngrep.

Med unntak av et begrenset bidrag fra solceller er det lite trolig at andre, bærekraftige, landbaserte energikilder vil bidra som reelle løsningsalternativer i overskuelig fremtid.

Les også

Havvind – en joker

Vi har store vindressurser på norsk sokkel, faktisk blant verdens beste. Utnytter vi havvind klokt i samspill med andre næringer og dagens miljøkrav, kan vi dekke forventet, innenlands forbruksøkning og eksportere overskudd. Havvind på dypt vann er i startgropen og trenger noe fødselshjelp for å skaleres opp.

Vår gassproduksjon er essensiell for EUs utfasing av kull de neste tiår. Produksjon og eksport av hydrogen, utvunnet fra naturgass med karbonfangst, vil bidra til å forlenge etterspørselen av norsk gass. Samtidig må norsk olje- og gassproduksjon kutte CO2-utsliCO₂ne drastisk for å møte våre nasjonale mål og internasjonale forpliktelser, og disse tiltakene gir størst verdi hvis de skjer tidligst mulig.

En øyenfallende løsning er å utnytte havvind for å dekke netto energibehov for olje- og gasselektrifiseringen slik at landbasert industri og private husholdninger kan skjermes for prisøkninger, forutsatt at rette rammebetingelser defineres.

Det blir for enkelt å avfeie havvind som for dyrt, når EU de nærmeste årene vil rampe opp den årlige utbyggingen av havvind fra 3 GW (ca. 12 TWh)  til 5 GW (ca. 20 TWh) per år.

Må handle raskt

I Norge bør vi kunne bygge ut 4-6 GW (ca– 16–24 TWh) med havvind innen 2030, som sammen med vannkraftutvidelser, vil gi oss mye av energien vi trenger for å realisere våre mål.

Diskusjonen om Norges rolle som energinasjon er så viktig at den fortjener en ordentlig og reflektert diskusjon. Det forestående energiskiftet vil gi en økning i strømetterspørsel som vi ikke har sett på mange tiår.

Skal vi løse disse utfordringene må vi akselerere utvikling og utbygging dramatisk før forholdene i kraftbalansen blir vesentlig mer prekære enn de vi så på nyåret.

Les også

Kommentarer (27)

Kommentarer (27)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå