FARENIVÅ RØDT I VESLEMANNEN

Se direkte fra Mannen: Store deler av Veslemannen har rast, melder NVE

Store deler av fjellpartiet Veslemannen raste ut torsdag kveld. Geologene mener at det er selve frontpartiet som har rast. Ordføreren i Rauma er lettet.


Kilde: NRK

Store deler av fjellpartiet Veslemannen raste ut torsdag kveld. Geologene mener at det er selve frontpartiet som har rast. Ordføreren i Rauma er lettet.

Det har gått en mengde større og mindre skred fra fjellpartiet, og NVE-geolog Lars Harald Blikra beskriver det som at store deler av fjellpartiet nå har rast ut. Han sier til NRK at bevegelsene har kommet opp i hele ti meter i timen det siste døgnet.

Geolog Einar Anda mener at det er selve spiret som har rast, det som har vært med på å holde oppe Veslemannen, men sier at det er for tidlig å konstatere om hele Veslemannen har rast ut.

Største siden 2014

– Det er nok frontpartiet, det som vi kaller for spiret, som har rast ut. Pluss en del til. Det har vært en stabiliserende faktor så langt, sier vakthavende geolog Einar Anda til NTB.

– Det er et ganske stort skred vi snakker om, det største siden vi begynte overvåkingen høsten 2014, fortsetter han.

Hvor stort skredet er, må det nærmere analyser og målinger til for å kunne fastslå.

– Hvor stort det totale volumet på raset er, må vi nesten vente til dagslyset kommer før vi kan si noe om. Da kan vi få observere situasjonen nærmere.

Anda forteller at massene akselererte kraftig rett før det kraftige skredet ved 21-tiden. Geolog Lars Harald Blikra anslår overfor NRK at det kan ha rast ut mellom 50.000 og 100.000 kubikkmeter med masse.

– Det ser ut som om det er et stort, svart hull der oppe, sier Blikra til NRK sent torsdag kveld.

Registrerte rystelser

Skredet i Veslemannen førte til kraftige rystelser i området fra Bergen til Trondheim, melder Norsk Nasjonalt Seismisk Nettverk ved Universitetet i Bergen.

Årsaken til rystelsene er steinene og rasene som har truffet bakken i forbindelse med skredene i Veslemannen, skriver VG.

– Det er de klart største rystelsene vi har sett i forbindelse med aktivitet på Veslemannen. Noen av de største hendelsene vi tidligere har sett, har ikke vært i nærheten av det vi registrerte i dag, sier vakthavende seismolog Mathilde Sørensen ved Universitetet i Bergen (UiB).

Norsk Nasjonalt Seismisk Nettverk (NNSN) består av 34 seismiske stasjoner plassert i Norge og på de norske arktiske øyer. Nettverket driftes av Institutt for Geovitenskap ved UiB.

– Lettet

– Det er flere personer som har grunn til å føle seg lettet. Det er ufattelig aktivitet, sier ordfører Lars Olav Hustad i Rauma til VG.

Han håper nå at dette betyr slutten på fem krevende år for kommunen og innbyggerne.

– Dette er først og fremst en stor dag for dem som endelig skal få fred, sier han og er glad for at dette kan bety slutten på de mange evakueringene.

Det ustabile fjellpartiet Veslemannen har aldri beveget seg så raskt som det siste døgnet, og fram til NVE-geologenes kveldsrapport klokken 18 var det registrert 39 skredhendelser i løpet av det siste døgnet. I løpet av torsdag kveld har det gått minst ti skred.

Farenivået for fjellpartiet har vært rødt siden fredag 30. august. Nedbør er årsaken til at bevegelsene har økt i dagene etter.

Mannen og Veslemannen

  • Mannen er et 1.294 meter høyt fjell som ligger på vestsiden av Romsdalen i Rauma kommune i Møre og Romsdal, 44 kilometer sørøst for Molde og 13 kilometer sør for Åndalsnes.
  • Mannen er en del av det 3 kilometer lange Børa-Mannen-komplekset.
  • Veslemannen utgjør en mindre del av det ustabile fjellpartiet og ligger mellom 1.100 og 1.200 meter over havet. Veslemannen har et volum på mellom 120.000 og 180.000 kubikkmeter.
  • Fjellet er svært rasfarlig og har blitt kontinuerlig overvåket av Åknes/Tafjord Beredskap IKS siden 2009.
  • I 2017 forsøkte NVE å fremprovosere et ras ved å pumpe vann inn i fjellet, men det lyktes ikke.
  • Farenivået for fjellpartiet ble igjen hevet til rødt siden fredag 30. august, og for 16. gang måtte beboere i området nedenfor fjellet evakueres.
  • Torsdag 5. september gikk det største raset noen gang, og NVEs sjefgeolog Lars Harald Blikra konstaterer at store deler av fjellpartiet har rast ut. NVE-kollega Einar Anda mener at det er selve spiret som har rast, det som har vært med på å holde oppe Veslemannen.

Rødt varsel i seks dager

Torsdag ettermiddag: Det ustabile fjellpartiet Veslemannen har aldri bevegd seg så raskt som nå. – Nå begynner til og med jeg å tro at det er en ende på alt dette, sier ordfører Lars Olav Hustad (H).

Farenivået for Veslemannen har vært rødt i seks dager, og i natt bidro regnværet til å ytterligere øke bevegelsen i denne delen av fjellpartiet Mannen.

– Bevegelsen er nå 60-70 centimeter i døgnet i øvre og midtre del og omtrent 40 cm/døgn i det nedre frontpartiet (Spiret), skriver NVE.

Mange steinsprang

I meldinga kommer det fram at Sivilforsvaret har registrert mange steinsprang i forbindelse med at bevegelsene økte fra i 0130-tida natt til torsdag.

Det er meldt mer nedbør, men temperaturen på Mannen ligger nå på rundt null grader, og noe av nedbøren kommer som snø.

Beboerne under fjellpartiet ble sist fredag evakuert for 16. gang, ifølge NTB. Da ble farenivået justert opp til rødt, etter å ha blitt justert opp fra gult til oransje to dager tidligere.

Rasfaren har også konsekvenser for togtrafikken på Raumabanen, der det nå er stengt mellom Bjorli og Åndalsnes. Bane Nor varsler at det kommer en ny oppdatering klokka 18.

Torsdag ettermiddag opprettholder NVE rødt farenivå, og viser blant annet til at det er registrert 39 skredhendelser siste døgn. 

Les også

Overvåking

Det var i 2014 at det ble påvist et svært aktivt, lokalt parti av Veslemannen med årlige bevegelser på over en meter.

NVE får sine data fra Cautus Geo som siden 2009 har hatt operativ overvåking av Mannen, inkludert Veslemannen.

Instrumenteringen består av: To 1D-lasere som måler avstand, åtte GNSS målestasjoner som henter satellittdata, åtte strekkstag, ett geofonsystem som måler bevegelser i grunnen, lydmåler, fire tiltsensorer måler endringer i vinkler og flere kameraer. I tillegg kommer målesystem for vær og nedbør, borehullsystem og to radarer plassert nede i Romsdalen.

Les også

Kommentarer (14)

Kommentarer (14)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå