KLIMA

Riksrevisjonen mener regjeringens innsats for å nå Norges klimamål er kritikkverdig

Får pepper for uklar ansvarsfordeling, kutt i drivstoffavgiftene og usikkerhet om klimakvoter.

Riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen er kritisk til norsk klimapolitikk.
Riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen er kritisk til norsk klimapolitikk. Foto: Arash Nejad
Tia KarlsenTia KarlsenJournalist
11. juni 2024 - 12:35

– Klimaproblemene har vært kjent i en årrekke, påpeker Riksrevisjonen i en fersk rapport om norske myndigheters klimastyring.

Samordning og gjennomføring på klimafronten er likevel svak, ifølge rapporten, som blant annet fremhever disse funnene:

  • Det mangler en plan over hvilke departementer som har ansvar for hvilke klimatiltak.
  • Kjernegruppen for klima og grønn omstilling har brukt lang tid på å etablere en strategi for departementssamarbeidet.
  • Det er usikkert i hvilken grad det blir mulig å kjøpe klimakvoter i utlandet. Likevel blir ikke dette adressert tilstrekkelig.

– Klimaendringene krever en omfattende omstilling på mange områder, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

– Det er alvorlig at regjeringen mangler en plan, sier Stig Schjølset, konstituert leder i miljøstiftelsen Zero. <i>Foto:  Tore Stensvold</i>
– Det er alvorlig at regjeringen mangler en plan, sier Stig Schjølset, konstituert leder i miljøstiftelsen Zero. Foto:  Tore Stensvold

Da er det avgjørende at departementene samarbeider, at arbeidet koordineres og at det er tydelig hva de enkelte departementene skal bidra med, understreker han.

– Vår undersøkelse viser at denne samordningen er for svak. Det øker risikoen for at Norge ikke når klimamålene. 

Zero-leder Sigrun Gjerløw Aasland blir ny statssekretær for klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap). Her fra lanseringen av Zerorapporten i april.
Les også

Zero-lederen blir statssekretær

Kan nå målet for 2030, men sliter med 2050

Riksrevisjonen har sett på myndighetenes innsats mot å nå Norges to lovfestede klimamål.

Bare det ene av de to målene tillater kjøp av klimakvoter:

  • Norge har lovfestet en reduksjon i klimagassutslippene med 55 prosent innen 2030, sammenlignet med 1990. Det skal skje både ved at vi reduserer utslippene i Norge og ved kjøp av klimakvoter.
  • Samtidig sier klimaloven at Norge skal redusere utslippene med 90 til 95 prosent i 2050 sammenlignet med 1990. For å komme dit har regjeringen satt et omstillingsmål som sier at de innenlandske utslippene alene må ned med 55 prosent innen 2030.

Selv om det lovfestede målet for 2030 ser ut til å nås, påpeker Riksrevisjonens at det gjenstår mye arbeid dersom også klimamålet for 2050 skal nås.

Stortinget ba regjeringen legge frem tiltak for å elektrifisere sokkelen med havvind i årets reviderte nasjonalbudsjett. Det har de ikke levert på, mener Høyre.
Les også

Høyre om elektrifisering av sokkelen: – En skandale

 

Mener lavere drivstoffpriser var et feilsteg

CO2-avgiften på drivstoff har blitt omtalt som det viktigste virkemiddelet i transportsektoren.

Klimaeffekten av denne ble imidlertid svekket da regjeringen innførte lettelser i veibruksavgiften og trafikkforsikringsavgiften, ifølge rapporten.

Da Samferdselsdepartementet informerte om klimakonsekvensene av lettelsene, skal signalet fra regjeringen ha vært at andre hensyn veide tyngre.

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonse
Innovasjon Norge
Trer frem med omstilling som innstilling
Trer frem med omstilling som innstilling

– Samtidig som CO2-avgiften har økt for å få folk til å velge utslippsfri transport, ble veibruksavgiften redusert i både 2023 og 2024. Da går vinninga opp i spinninga, sier Stig Schjølset, fungerende leder i klimastiftelsen Zero.

Veibruksavgiften er et påslag på drivstoff som skal ta hensyn til de eksterne kostnadene ved bruk av kjøretøy.

– Regjeringen må vise at de mener alvor med klimamålene og slutte å spenne bein på sine egne effektive virkemidler på denne måten, sier han.

Etterlyser «ærligere og mer usminket» klimastatus

Zero-lederen stiller seg også bak Riksrevisjonens kritikk av regjeringens klimaplan «Grønn bok».

Det finnes virkemidler i planen, men disse er «i mange tilfeller» verken tidfestet eller konkretisert, ifølge Riksrevisjonen.

Schølset mener rapporten indikerer at regjeringen må gi en ærligere og mer usminket versjon av hvordan det står til i norsk klimapolitikk.

– Å innføre Grønn bok er et viktig første skritt. Men nå må Grønn bok bli et styringsdokument der vi faktisk teller utslipp som vi teller penger, sier han.

Ove Trellevik og resten av Høyre vil nå åpne petroleumsområdet Nordland 6 igjen, som har vært politisk stengt siden 2001. Området ligger utenfor Røst, helt sør i Lofoten.
Les også

Høyre vil åpne omstridt oljeområde: – Helt utrolig

Klimakutt-«rekord» i fjor

Ferske, foreløpige tall fra SSB viser at nedgangen i Norges klimagassutslipp for 2023 var på 4,7 prosent siden foregående år.

Det er den største årlige nedgangen siden pandemiåret 2020, da utslippene gikk ned med 3,2 prosent.

2021 og 2022 var reduksjonen på under én prosent.

Siden 1990 er den totale nedgangen i norske utslipp på noe over ni prosent, ifølge Miljødirektoratet.

Fornybar Norge-sjef Åslaug Haga reiser i skytteltrafikk mellom Oslo og Brussel. Hun håper EU vil få øynene opp for flytende havvind.
Les også

Fornybar Norge-sjef vil ha EU-penger til flytende havvind

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.