KLIMA

Norske klimagassutslipp redusert med 1,2 millioner tonn i 2023

Kvotepliktige utslipp av klimagasser gikk ned med 5 prosent i 2023. Grunnen er blant annet lavere produksjon i industrien og elektrifisering offshore.

Havvindanlegget Hywind Tampen skal bidra til å kutte utslippene.
Havvindanlegget Hywind Tampen skal bidra til å kutte utslippene. Foto: Ole Jørgen Bratland, Equinor
30. mai 2024 - 08:21

– Nedgangen i de kvotepliktige klimagassutslippene skyldes både redusert aktivitet og klimatiltak. Klimakvotesystemet gjør at det koster å slippe ut klimagasser, og bidrar dermed til utslippskutt, sier direktør Ellen Hambro i Miljødirektoratet, i en pressemelding.

I 2023 var de kvotepliktige utslippene i Norge på totalt 22,5 millioner tonn CO2-ekvivalenter.

Tallene fra Miljødirektoratet viser dermed at utslippene av kvotepliktige klimagasser i Norge gikk ned med 1,2 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2023 sammenlignet med året før. Det tilsvarer 5 prosent. 

Omtrent 150 norske virksomheter, inkludert fem luftfartsoperatører, rapporterte utslipp under EUs klimakvotesystem til Miljødirektoratet for 2023.

Ser vi på alle landene i EUs kvotesystem under ett, ligger Norges utslippskutt likevel et stykke bak. Med en 15 prosents reduksjon i kvotepliktige utslipp i fjor, er det den største utslippsreduksjonen på ett år siden systemet ble opprettet.

Behov for styrket klimapolitikk

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap), sier tallene viser at kvotemarkedet virker.

– Når utslippene koster, kuttes de. De viser også at elektrifisering på sokkelen er viktig for å kutte utslipp. Prising av utslipp er grunnplanken i norsk klimapolitikk, og i årene som kommer vil kvotene bli dyrere og kvotemarkedet omfatte flere bedrifter.

Miljdirektør Hambro peker likevel på at det er behov for en betydelig styrket klimapolitikk for at Norge skal bli et lavutslippssamfunn innen 2050. 

– Tiltak i industrien tar årevis å planlegge og bygge, og krever milliardinvesteringer. Virksomhetene møter en rekke ulike barrierer og det vil være behov for flere virkemiddel enn kvotesystemet, understreker hun. 

Industrien i Norge har allerede redusert utslippene sine betydelig. Samtidig gjenstår nå de vanskeligste og dyreste tiltakene

Petroleumsindustrien på sin side ligger per nå ikke an til å nå klimamålene for 2030

– Mer kraft

Høyres Mathilde Tybring-Gjedde mener utslippstallene viser at Norge trenger mye mer fornybar kraft. 

– Får vi ikke mer kraft, klarer ikke industrien å kutte utslippene sine, og vi risikerer at industri legges ned eller flagger ut. Dessverre har vi en regjering som er handlingslammet. Så langt har de bare gitt konsesjon til 0,3 TWh, og vi vet at behovet er minst 34 TWh for å kutte utslipp frem mot 2030, sier hun. 

Hun vil ha fortgang i kraftutbyggingen og ha et effektivt punktutslippsprogram for å støtte industrien i å skalere opp utslippskutt. 

– Vi trenger også mer havvind om videre elektrifisering ikke skal gi oss høyere strømpriser. Høyre ønsker å stille krav om at oljebransjen selv må bidra til erstatningskraft når de elektrifiserer fremtidige oljefelt. Det er urovekkende at regjeringen avviser dette, sier hun. 

Forslaget om krav til erstatningskraft for oljeselskaper som vil elektrifisere feltene sine, fikk ikke flertall i energi- og miljøkomiteen, og ligger dermed an til å bli nedstemt på Stortinget. 

Høye strømpriser ga utslag

De kvotepliktige utslippene fra landbasert industri ble redusert med 6,5 prosent sammenlignet med 2022. Utslippene fra metallurgisk industri ble redusert med 10 prosent.

Men nedgangen skyldes blant annet høye strømpriser og lavere produksjon ved flere anlegg.

Eramet Kvinesdal reduserte driften på sitt anlegg i fjor på grunn av varierende kraftpriser. Alcoa Lista stanset også deler av sin produksjon høsten 2022 på grunn av høye strømpriser, og denne delen av anlegget har vært stengt i hele 2023.

Hydro Aluminium Karmøy hadde også lavere kvotepliktige utslipp enn året før, etter å ha redusert produksjonen mot slutten av 2022 og ytterligere i 2023.

Samtidig økte utsliuppene fra mineralgjødsel og kjemisk industri med 3 og 10 prosent. Flere av disse anleggene hadde revisjonsstans i forfjord, og produksjon og utslipp er nå dermed tilbake på nivå med 2021. 

Vis mer

Kraft fra land og havvind

Kvotepliktige utslipp fra petroleumsnæringen ble i fjor redusert med 4 prosent sammenlignet med 2022.

Edvard Grieg-feltet fikk kraft fra land i slutten av 2022 og hadde en reduksjon i utslipp på 82 prosent i 2023, sammenlignet med året før. 

I tillegg peker Miljødirektoratet på Gullfaks og Snorre, som fikk kraft fra havvindfeltet Hywind Tampen fra midten av 2023. 

Veslefrikk og Knarr stengte ned i 2022, og har dermed hatt lite eller ingen utslipp i 2023.

På den andre siden hadde Hammerfest LNG det første året med full produksjon etter brannen i 2020, og Njord-feltet hadde første året med produksjon etter ombygging av anlegget.

Ingen nedgang for luftfarten

Klimagassutslipp fra den kvotepliktige luftfarten i 2023 var på omtrent samme nivå som i 2022.

Det vil si et utslipp på 1,16 millioner tonn CO2 i 2023 fra de fem operatørene som rapporterer utslipp til Norge i klimakvotesystemet. Sas rapporterer sine utslipp i Sverige. 

Flyr AS gikk konkurs i 2022, og rapporterte ingen utslipp i 2023. 

Kuttrekord

De kvotepliktige utslippene av klimagasser fra land som er del av EUs system for klimakvoter, ble i fjor redusert med 15 prosent for landene samlet, sammenlignet med året før.

Det er den største utslippsreduksjonen på ett år, siden klimakvotesystemet ble opprettet for 19 år siden. 

Samlet er nå de kvotepliktige utslippene i Europa redusert med 47 prosent, sammenlignet med utslippene i 2005. 

Mange land i EU har hatt en stor reduksjon i utslippene fra kraftsektoren, fordi bruken av kull og gass er byttet ut med elektrisitet fra sol og vind. 

I tillegg gir lavere produksjonstall og effektivisering innen industri som sement, jern og stål utslippsreduksjoner. 

Fabrikken til Chemring Nobel ligger på Sætre, med utslipp til Håøyfjorden i Indre Oslofjord. Drøbaksundet, øverste til venstre i bildet, gjør at det er lite sirkulasjon i denne delen av fjorden, som gjør området mer sårbart for nitrogen.
Les også

Vil at utslipp fra forsvarsfabrikk dumpes i havet

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.