Johan Castberg-feltet kan vise seg å være svært lønnsomt for samfunnet, selv med en oljepris på 30 dollar fatet, ifølge en rapport fra Agenda Kaupang.
Johan Castberg-feltet kan vise seg å være svært lønnsomt for samfunnet, selv med en oljepris på 30 dollar fatet, ifølge en rapport fra Agenda Kaupang. (Bilde: Statoil)

JOHAN CASTBERG-FELTET

Rapport: Selv med en oljepris på 30 dollar fatet vil Johan Castberg-feltet være lønnsomt

Men rapporten har svakheter, mener analytiker.

Agenda Kaupang har på vegne av Statoil utarbeidet en rapport for å vurdere de samfunnsmessige ringvirkningene av Johan Castberg-feltet i Barentshavet. Rapporten ble publisert tidligere i sommer.

Oljekritikere har over lenger tid hevdet at oljevirksomhet i Barentshavet kommer til å bli ulønnsomt. Når det gjelder Castberg-feltet er det helt feil, ifølge rapporten.

Her kommer det blant annet fram at selv med en oljepris ned på 30 dollar fatet, og med en vekslingskurs på 9,5 kroner for dollaren, vil Castberg være en milliardmaskin for samfunnet.

Tar utgangspunkt i 70 dollar fatet

Forutsetningene for beregningen Kaupang Agenda har gjort er dog mye mer optimistisk.

– Vi har forsiktig lagt til grunn en konstant oljepris på 70 dollar fatet i hele produksjonsperioden, med en forventet dollarkurs på 7,50 kroner, basert på tidligere erfaringer med en oljepris på det nivået, heter det i rapporten.

Da ser man for seg at produksjonsstarten finner sted høsten 2022, og at inntektene øker svært raskt til et toppnivå på vel 35 milliarder 2016-kroner allerede i 2023 og 2024, før inntektene synker gradvis.

– Samlet er inntektene fra oljeproduksjonen på Castberg beregnet til nær 291 milliarder 2016-kroner, fordelt over 30 år i perioden 2022-2052. Ny utvinningsteknologi og innfasing av eventuelle nye funn i området kan imidlertid endre produksjonsprofilen underveis, og føre til større produksjon og større inntekt enn det en ser for seg i dag, ifølge rapporten.

For å regne ut samfunnsmessige lønnsomheten av Castberg, har Agenda Kaupang benyttet seg av en samfunnsmessig kalkulasjonsrente på 6 prosent.

– Nåverdien av netto kontantstrøm fra Johan Castberg er beregnet til vel 83,6 milliarder 2016-kroner. Etter vanlige samfunnsøkonomiske prinsipper er dermed utbygging av Johan Castberg helt klart et lønnsomt prosjekt.

– Det er vanligvis ingen innenlandske investeringsprosjekter som er i nærheten av den samfunnsmessige lønnsomheten en får ved investeringer i petroleumsressursene på kontinentalsokkelen, heter det i rapporten.

– Fortsatt meget bra

Agenda Kaupang har også regnet på mindre optimistiske lønnsomhetsscenarier.

– Legger man oljeprisen i juni 2017 på 50 dollar per fat og kronekurs mot dollar på 8,50 til grunn for beregningene, går den samfunnsøkonomiske lønnsomheten ned, men bare med rundt 30 prosent eller vel 25 milliarder kroner, skriver Agenda Kaupang.

Dette betyr at Castberg også med disse forutsetningene vil ha en samfunnsmessig lønnsomhet ved 6 prosents kalkulasjonsrente på 58 milliarder kroner.

– Fortsatt vil det være et av de mest lønnsomme prosjektene det norske samfunn kan investere i, heter det.

Rapporten fortsetter:

– Det vil Castberg-prosjektet også være selv om oljeprisene skulle falle framover. Selv med en oljepris på 30 dollar fatet og en kronekurs på 9,50 kroner mot dollar, vil Johan Castberg være samfunnsmessig lønnsomt. Lønnsomheten blir da lavere, men vil fortsatt være i størrelsesorden 22 milliarder kroner, som i konkurranse med andre investeringsprosjekter fortsatt er meget bra.

Agenda Kaupang har i beregningene regnet inn en at kvoteprisene øker fra dagens nivå på 40 kroner per tonn CO2 til 100 2016-kroner ved produksjonsstart i 2022, og at den deretter øker gradvis til 1000 2016-kroner per tonn ved produksjonsslitt i 2052.

– Ikke tatt med klimarisiko

Oljeanalytiker i Nordea Markets, Thina Margrethe Saltvedt, sier til Teknisk Ukeblad at det er flere ting å merke seg ved rapporten.

Hun understreker at hun ikke har finkjemmet rapporten, men mener blant annet at det ville vært fornuftig å ta utgangspunkt i dagens pris på 50 dollar fatet, fremfor den hypotetiske prisen på 70 dollar.

Oljeanalytiker Thina Saltvedt i Nordea Markets.
Oljeanalytiker Thina Saltvedt i Nordea Markets. Foto: Nordea

Dessuten – mener hun – har rapporten en stor svakhet.

– Det er flere ting å merke seg her. De har ikke gjort noen beregninger på de negative miljø på klimakonsekvensene utbygningen og produksjonen vil gi tatt med. Det er en stor svakhet.

– Det er et stadig økende krav til å tydeliggjøre klimarisiko og omdømmerisiko ved ulike prosjekter og det er i svært liten grad i hensyn tatt her. Beregningene fokuserer kun på ulike CO2-priser, ifølge analytikeren.

– Har ikke tatt med «sunk cost»

Hun mener også at rapporten hadde blitt bedre dersom den tok utgangspunkt i andre utbyggingsløsninger. Castberg-feltet ble i utgangspunktet planlagt for ilandføring, men dette har blitt skrotet.

– Det hadde vært interessant å se hvilken effekt endrede valg av løsninger har hatt på arbeidsplasser. I utgangspunktet ble en løsning der oljen skulle tas i land diskutert. Dette ville sannsynligvis gitt flere arbeidsplasser en dagens flytende løsning, sier hun.

Saltvedt sier at hun ikke kan se at kostnadsbruken for perioden før 2017 – såkalt «sunk cost» – er tatt med.

– Disse beregningene har dermed ikke tatt med sunk cost før 2017 og gir dermed ikke de samfunnsøkonomiske beregningene for hele prosjektet. Det vil jo med andre ord gi et mer positivt totalbilde enn hvis man tar med alle prosjektkostnadene også sunk cost, sier hun og forklarer.

– Breakeven-kostnadene faller desto nærmere prosjektoppstart man kommer som følge av at en stadig større del av sunk cost er gjennomført. Skal man vise beregningene av hele prosjektets lønnsomhet må også disse kostnadene med.

– Et av de mest kostnadsgunstige områdene

Tommy Hanssen, kommunikasjonsdirektør i Norsk olje og gass, sier til Teknisk Ukeblad at utgangspunktet for alle prosjekter og investeringer for olje- og gasselskapene vil være en tro på lønnsomhet.

– Det gjelder selvsagt i Barentshavet også. Ingen selskap vil sette i gang noe uten at det er gjort grundige vurderinger av at prosjektet vil være lønnsomt, sier Hansen.  

Han mener at Johan Castberg er et svært godt eksempel på det arbeidet som har skjedd, og skjer, i industrien med å redusere kostnader.

– Fra det opprinnelige estimatet er nå kostnadene grovt sett halvert, og dermed kan man utvikle solide og robuste industriprosjekt som har enorme dimensjoner, sier han.

Han peker videre på at Barentshavet ikke er fundamentalt forskjellig fra Norskehavet og Nordsjøen, operasjonelt sett.

– Havdybden er ikke spesielt stor og gjennom både utvikling av teknologi og løsninger vil vi se flere prosjekt gitt at vi finner de ressursene vi tror ligger i Barentshavet. Havdypet og de geologiske forholdene gjør faktisk Barentshavet til et av de mest kostnadsgunstige havområdene å operere i.

– Rapporten fra Kaupang underbygger i så måte industriens budskap om at det finnes store gjenværende ressurser på norsk sokkel som kan utvinnes og gi ringvirkninger lokalt og store inntekter og arbeidsplasser til Norge i lang, lang tid, ifølge Hansen.

Kommentarer (14)

Kommentarer (14)