Er det mulig å stanse all ny oljeproduksjon fra norsk sokkel, og likevel holde sysselsettingen på samme nivå? Ja, ifølge rapport. Nei, ifølge oljeprofessorer. (Bilde: Statoil)

100.000 KLIMAJOBBER

Rapport mener ny olje kan droppes: – Et faglig uholdbart bestillingsverk, ifølge ekspert

– I praksis betyr det et inntektstap for alle.

En rapport fra Samfunnsøkonomisk Analyse viser at det vil være mulig for Norge å droppe videre utvikling av nye oljeprosjekter uten at det nødvendigvis går ut over sysselsettingen.

Det vil dog koste store summer hvert år.

– En forsert utfasing av petroleumsvirksomheten kan være en effektiv politikk for å redusere norske og globale utslipp av klimagasser, heter det i konklusjonen.

Men det er absolutt ikke alle som er overbevist om at dette er noe Norge vil takle.

– Å bygge ned oljevirksomheten innebærer at staten sier fra seg flere tusen milliarder kroner i skatt. Stopp i løpende skatteinntekter fra oljesektoren vil måtte lede til store kutt i offentlige budsjetter. Det gir betydelig velferdstap og stor økning i ledigheten, i tillegg til alle som må gå fra petroleumssektoren, sier professor i petroleumsøkonomi ved Universitetet i Stavanger, Petter Osmundsen til Teknisk Ukeblad.

Han har med seg flere skeptikere på sin side.

Det mulige vs det fornuftige

Først et blikk på rapporten, som har fått navnet «100.000 klimajobber». Den er utarbeidet på oppdrag fra Broen til Framtiden, en allianse bestående av Fagforbundet, Norsk tjenestemannslag (NTL), LO i Oslo, Naturvernforbundet, Framtiden i våre hender, Greenpeace, Skaperverk og Bærekraft, Concerned Scientists Norway, Parat, Natur og Ungdom, Besteforeldrenes klimaaksjon, Naturviterne og For Velferdsstaten.

Samfunnsøkonomisk Analyse tar for seg to scenarier, under navnene «Ingen nye petroleumsfelt» og «Forsert omstilling».

I det første scenariet tas det utgangspunkt i at all leteaktivitet stanses og at de ressursene som allerede er påvist, men ikke sanksjonert (betingede ressurser), blir liggende i bakken.

Her er konklusjonen at det vil koste 97 milliarder kroner i året å erstatte sysselsettingstapet.

Det andre scenariet skiller seg ved at det vil være greit å produsere de betingede ressursene. I dette scenariet vil det koste 59 milliarder kroner årlig å opprettholde sysselsettingen.

– Hovedkonklusjonen vår er at det er mulig å stoppe leting etter olje og droppe utvikling av allerede påviste ressurser. Dette vil være innafor det økonomien kan tåle ved å booste andre investeringer, sier Rolf Røtnes, en av forfatterne bak rapporten.

– Men hva som er mulig å gjøre er én ting. Hva som er fornuftig er avhengig av hvor sterkt en vektlegger at Norge gjør selvstendige bidrag for å redusere verdens klimautslipp, sier Røtnes.

Mindre inntekt

Røtnes og medforfatter Karin Ibenholt understreker at det forutsetningene de har benyttet seg av i arbeidet med rapporten kan utfordres på en del områder.

– Viktigst er det at vi bruker myndighetenes forutsetninger om oljeressurser. Den kanskje mest omstridte forutsetningen i referansebanen vår er at vi antar at alle uoppdagede ressurser vil bli oppdaget, og at de samtidig er økonomisk lønnsomme å utvinne.

– Med andre ord legger vi til grunn et meget optimistisk ressursanslag for norsk petroleumssektor. Det betyr at konsekvensene av de alternativene vi har sett på vil være maksimale sysselsettingskonsekvenser av å redusere petroleumsinvesteringene, sier Ibenholt og Røtnes.

Ifølge rapporten er det viktigste funnet at beregningene viser at en forsert utfasing av petroleumssektoren ikke trenger å påvirke sysselsettingen.

– Men husholdningenes inntektsvekst etter skatt vil bli lavere. Hvor mye er usikkert og avhenger også av hva som blir de reelle inntektene av å produsere olje og gass framover, heter det.

Vil finansiere med skatt

Men hvordan skal dette i så fall finansieres? Ifølge rapporten vil det være behov for offentlige kompenserende tiltak.

Det foreslås at finansieringskildene skal komme gjennom endring i skatter og avgifter.

– En meget nærliggende kilde til økte offentlige inntekter er å fjerne regler som gir unntak fra generelle regler eller særordninger, heter det.

Det vises til Finansdepartementets beregninger som viser at bortfall av fordelaktig beskatning av bolig- og fritidseiendom kan gi 36,8 milliarder kroner i økte skatteinntekter. Videre kan det hentes 14,6 milliarder kroner fra opphevelse av særregler knyttet til petroleumsskatt, og 37,8 milliarder kroner gjennom opphevelse av særregler i merverdiavgiftssystemet.

Sysselsettingskonsekvensene i norsk oljebranse vil være rimelig omfattende dersom man verken velger å lete etter mer eller utvikler noen av de allerede påviste ressursene som ikke er satt i produksjon ennå. De offentlige investeringene vil som vist øke.
Sysselsettingskonsekvensene i norsk oljebranse vil være rimelig omfattende dersom man verken velger å lete etter mer eller utvikler noen av de allerede påviste ressursene som ikke er satt i produksjon ennå. De offentlige investeringene vil som vist øke. Foto: Faksimile Samfunnsøkonomisk analyse

– Samlet tilsvarte disse unntakene fra skatte- og avgiftsregler 90 milliarder kroner i skatteproveny i 2016.

Å oppheve disse «gunstige» skattleggingene, særreglene og unntak fra merverdigavgift vil ifølge rapporten alene finansiere det mest av finansieringsbehovet til det dyreste alternativet.

– Samme politikkendring vil mer enn oppveie finansieringsbehovet i alternativet «Forsert omstilling», ifølge rapporten.

Det foreslås også som et alternativ å øke merverdiavgiften fra 25 til 30 prosent, noe som vil gi en økning i skatteinntekter på om lag 50 milliarder kroner.

Rolf Røtnes i Samfunnsøkonomisk Analyse sier at det ikke er noen tvil om at det vil koste relativt store penger å gjøre noe så radikalt som å droppe all ny olje.

– Det blir et spørsmål om det er mulig å øke de offentlige investeringene. Dette vil igjen kunne gi noen goder, enten i form av bedre infrastruktur, større satsing på kunnskap og forskning, eller helt konkrete klimavennlige arbeidsplasser, sier han.

Tappe oljefondet? 

I arbeidet med rapporten ble det sett på flere mulige måter å finansiere dette på. Blant annet tapping av oljefondet.

– Det ville da i praksis blitt neste generasjon som fikk regningen, ifølge Røtnes.

Også økte skatter på inntekt ble vurdert, men det ville ført til at folk vil tilby mindre arbeidskraft.

– Vi så derfor på andre skattekilder, og da var det to som var nærliggende. Den ene er skatteutgiften ved fordelsbeskatning for enkelte næringer og sektorer, som for eksempel gunstige avskrivningsregler innen oljesektoren, samt all annen subsidiering. Gevinsten ved dette rekker faktisk ganske langt.

Slik vil produksjonen fra norsk sokkel ifølge rapporten se ut i de tre forskjellige scenariene: Referansebanen, samt rapportens to alternative varianter.
Slik vil produksjonen fra norsk sokkel ifølge rapporten se ut i de tre forskjellige scenariene: Referansebanen, samt rapportens to alternative varianter. Foto: Faksimile/Samfunnsøkonomisk Analyse

– Det andre er å endre skatten på forbruket, altså merverdiavgiften. I praksis betyr dette et inntektstap for alle, ifølge Røtnes.

Konklusjonen er altså at det er mulig å finansiere nedbyggingen av oljeindustrien gjennom de skattemekanismene som finnes.

– Inntektstapet for Norge må veies opp mot det man ønsker å oppnå, altså reduksjon i utslipp av klimagasser. Spørsmålet reduseres til dette: Er det verdt å gi avkall på den ekstraavkastningen oljenæringen gir for å få disse klimagevinstene?

– Vil bli som andre nordeuropeiske land

Men hvor skal alle som mister jobben i oljebransjen gjøre av seg? De skal jobbe i såkalte klimajobber. Dette vil også være med på en ytterligere reduksjon av utslipp, ifølge rapporten.

– Det vil være hensiktsmessig om de offentlige investeringene for å opprettholde sysselsettingen kanaliseres helt eller delvis til etablering av klimajobber.

Dette defineres først og fremst som jobber som bidrar til å utvikle alternativer til fossile ressurser innen sektorer som bygg, energi, transport og bioøkonomi.

– Innen flere av disse sektorene har Norge konkurransefortrinn i form av naturressurser og kompetanse, og følgelig et potensial både for arbeidsplasser og eksport av norsk teknologi, heter det.

Forfatterne bak rapporten sier at de ikke ønsker å gå dypt inn i debatten rundt rapporten og hvorvidt Norge ved slike tiltak vil skjære av greinen man sitter på.

– Det eneste vi vil si er at vi ikke skjærer av greinen Norge sitter på. Men vi får en lavere inntektsbane enn vi ellers ville hatt dersom oljeprisen er som i dag.

– De som tror på dagens oljepris vil få rett i at vi får en lavere inntekt, men ikke i at Norge får en veldig vanskelig situasjon. Det vil være mer riktig å tenke på at Norges inntektssituasjon vil være mer som andre nordeuropeiske land, sier Røtnes.

Han sier dog at Norge vil få et omstillingsproblem.

– Det er klart at når vi har bundet opp så mye kapital og ansatte i oljesektoren, så gjør det at vi har et omstillingsproblem. Men det har vi uansett, sier han.

– Et faglig uholdbart bestillingsverk

Teknisk Ukeblad har vært i kontakt med en rekke kilder som er skeptiske til rapporten. Blant dem er tidligere nevnte professor Petter Osmundsen ved Universitetet i Stavanger.

– Det foreslås at oljeaktiviteten kan erstattes av klimajobber. En betydelig økning i denne sektoren vil kreve store subsidier. Staten vil ikke ha midler til å dekke disse, sier Osmundsen til Teknisk Ukeblad.

Han mener at næringslivet vil forstå dette.

– Løfter om langsiktig subsidiering vil ikke være troverdige. Svekkede statsfinanser vil tvert imot tvinge gjennom økt skattlegging av bedrifter og personer, noe som ytterligere vil svekke sysselsettingen, sier han.

Han får støtte av Teknisk Ukeblads bidragsyter og professor emeritus ved BI, Øystein Noreng. Han er ikke nådig i sin karakteristikk av rapporten.

Professor emeritus Øystein Noreng mener rapporten er et faglig dårlig bestillingsverk.
Professor emeritus Øystein Noreng mener rapporten er et faglig dårlig bestillingsverk. Foto: Arkiv

– Dette er et bestillingsverk og er faglig uholdbart. Forutsetningen synes å være at enhver reduksjon av CO2-utslipp er gode, uansett kostnad og ringvirkninger. Scenariene er urealistiske. Verden har behov for norsk olje og gass, sier Noreng.

Han sier at det er uklart hvor pengene skal tas fra, og sier at rapporten uttrykker et gjengs syn på at kongeriket Norge har ubegrenset med penger.

– Målet er tydelig en statlig subsidiering av hundre tusen klimajobber. Dessuten viser rapporten til kostnader av mulige klimaendringer hvis utslippene av klimagasser ikke reduseres tilstrekkelig. Det er ikke noe konkret, bare antakelser. Vi skal altså bruke milliarder på et mildt uttrykt usikkert grunnlag, sier Noreng.

Han mener at det er flere faglige problemer med rapporten. Samtidig synes han det mest urovekkende er fagforeningens rolle i dette.

– Det skremmende er at deler av fagbevegelsen, som vanligvis har et nøkternt forhold til vår økonomiske virkelighet, menger seg med mer eller mindre fanatiske miljøverngrupper, sier Noreng.

Han utdyper ikke hvilke miljøverngrupper han snakker om.

Gir Noreng rett på ett punkt

Rolf Røtnes i Samfunnsøkonomisk Analyse sier til Teknisk Ukeblad at de to professorene i stor grad snakker om andre ting enn selve rapporten.

– Dette er ikke en kritikk av det vi har gjort, men en kritikk av utgangspunktet. Sånn sett blir det en debatt om ønskeligheten av sterke klimapolitiske tiltak enn av konsekvensene av å ta disse valgene, sier Røtnes.

Han sier dog at Noreng har et poeng når det gjelder Norges «ubegrensede ressurser».

– Det er selvsagt riktig at det kompenserende tiltaket i form av offentlige investeringer vil koste mye. Der har han helt rett, sier Røtnes.

– Samtidig: Det trenger slett ikke å være så mye som vi har skrevet i rapporten. Det kan komme andre typer investeringer til Norge fordi det blir lønnsomt å utvikle nye næringer som en konsekvens av eksempelvis bedre klimavennlig infrastruktur.

– Vi har ikke tatt høyde for at det kan komme nye investeringer fra utlandet, eller fra eksisterende norske investorer på områder vi foreløpig ikke har. Hvis Norge blir attraktivt for å investere i en ny, klimavennlig næring, så vil det redusere behovet for offentlig investering, ifølge Røtnes.

– Viser at vi har noen valg

Blant fagforeningene som har vist interesse for rapporten er LO-foreningen El- og IT-forbundet.

De skriver følgende i en melding på sine egne nettsider, der leder Jan Olav Andersen er sitert.

– Det viktigste med denne rapporten er at den viser at vi har noen valg. Det er ikke slik at det eneste alternativet ved utfasing er masseledighet og sosial nød, slik man noen ganger kan få inntrykk av.

Det understrekes for øvrig at El- og IT-forbundet ikke har tatt stilling til rapportens premisser om at man skal slutte helt å lete etter olje i 2020.

– Vi har heller ikke tatt stilling til rapportens forslag om inndekning, heter det.

Kommentarer (62)

Kommentarer (62)