MARITIM

PGS utviklet metode for å samle inn havplast med luftbobler. Beregninger viser at man kan få mer fisk enn plast

Seismikk-giganten gir ikke opp prosjektet til tross for estimert plastfangst på 14 biter i timen.

PGS vil bruke et seismikkskip til å samle plast, men ikke samtidig som det skyter seismikk. Planen er nå å fullføre pilotprosjektet som tar sikte på å samle plast i havet med luftbobler.
PGS vil bruke et seismikkskip til å samle plast, men ikke samtidig som det skyter seismikk. Planen er nå å fullføre pilotprosjektet som tar sikte på å samle plast i havet med luftbobler. Foto: PGS
Arne FenstadArne FenstadJournalist
1. nov. 2018 - 05:15

Etter at plastforsøplingen i havet har fått mye oppmerksomhet, har en rekke selskaper utviklet konsepter for å samle opp plasten til havs. Blant dem er seismikkselskapet PGS, som har utviklet et konsept for å slippe ut luftbobler i havet for å presse plasten oppover mot havoverflaten. 

Konseptet går ut på å sende luft gjennom en ventilert kabel under vann. Lufttrykket slippes ut som bobler som fester seg til plasten og tar den med seg opp. Litt som kullsyre i vann, eller en champagne-effekt. Plasten skal deretter samles i beholdere. Hele operasjonen skal kunne skje fra et seismikkskip.

Konsulentbyrået Salt har nå gjennomført en mulighetsstudie av konseptet på oppdrag fra PGS. De konkluderer blant annet med at det er en betydelig risiko for at den negative effekten med bifangst av fisk veier tyngre enn fordelen med å samle plast.

Kan true tunfisk

Plastoppsamlingsmetoden med luftbobler tar sikte på å samle plast fra dybder på 30 til 40 meter. Metoden vil ikke fungere på de miste plastpartiklene, men vil kunne brukes for å samle makroplast. 

Ut ifra beregningene om hvor mye makroplast det er i havene på 30 til 40 meters dybde, beregner konsulentene at Mexicogulfen og Det karibiske hav er mer aktuelle steder å samle plast med boblemetoden enn norske farvann. 

Problemet er at Mexicogulfen også er et viktig gyte- og oppvekstområde for plankton og fisk. Blant annet for makrellstørja, også kalt blåfinnet tunfisk. Bestanden av den lukrative fisken nådde lavmål ved sist årtusenskifte, men har tatt seg opp i tiden siden.

Økt dødelighet av arten vil trolig bli tatt ille opp, heter det i rapporten, som viser til beregninger av at mellom 7000 og 18.000 tunfisklarver vil bli påvirket av en time med tråling etter søppel i månedene juni og juli i nordlige deler av Mexicogulfen. 

Mer fisk enn plast

Slik så konseptet ut da det ble lansert i fjor. Foto: PGS <i>Bilde:  PGS</i>
Slik så konseptet ut da det ble lansert i fjor. Foto: PGS Bilde:  PGS

Rapporten viser til to tidligere studier som tar sikte på å finne ut hvor mange større plastpartikler det er i havet. En studie fra 1997 beregnet at man vil kunne samle mellom én og tre plastpartikler større enn en kopp i løpet av en time med tråling i 1,5 knop og med 500 meters oppsamlingsbredde i Mexicogulfen. 

I den andre studien fra 2005 seilte de fra Brasil til Nord-Afrika og mot nordkysten av Spania, og fant heller ikke mye plast over 10 centimeter. Sett opp mot denne studien beregner Salt at PGS vil kunne samle 14 plastartikler i timen hvis de samler i overflaten i de mest forurensede områdene langs ruten.

Sannsynligheten er dermed stor for at man vil få flere fiskelarver som bifangst enn plastbiter.

For å forhindre det vil PGS samle plast i perioder med lite organisk materiale i havet og seile i lav hastighet. De tar også sikte på å samle plast under såkalte wash-outs, perioder med mye regn som vasker plast fra land på sjøen. I tillegg vil de gjøre en plukk- og karakteriseringsanalyse av materialet de samler inn under pilotprosjektet, opplyser selskapet.

Samler seg på havbunnen

At man kan samle lite plast over store havområder om man seiler en tilfeldig rute, betyr ikke at det ikke er mye plast i havet. Ifølge en rapport fra det britiske konsulentfirmaet Eunomia ligger 94 prosent av havets totalbeholdning av plast på eller nær havets bunn. Kun én prosent av plasten ligger i overflaten. 

Å resirkulere plasten som samles opp krever også arbeid og penger, og infrastrukturen for å resirkulere plast er varierende i ulike deler av verden. 

Ifølge World Economic Forum (WEC, pdf) tilføres havet minst åtte millioner tonn plast hvert år – tilsvarende å dumpe en søppelbil med plast i havet hvert minutt.

Gjør ferdig pilotprosjekt

PGS sier de ikke vil samle plast fordi det er lønnsomt, men fordi det er etisk riktig, og for å bruke seismikkskip som ligger i opplag. 

Einar Nielsen i PGS står bak plastoppsamlingskonseptet. Han sier at de ikke kommer til å samle plast i norske farvann. 

– Vi tror ikke det er nok tetthet av plast til å drive med dette i norske farvann. Skal man drive med søppelopphenting, må man dra til steder med mye søppel. 

Status for konseptet nå er å samle penger for å få fullført pilotprosjektet og løst de potensielle problemene.

– Vi er i dialog med noen oljeselskaper som er interessert i å delta. De er våre kunder, og i motsetning til oss, så tjener de også mye penger for tiden, sier Nielsen.

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.