Kartet viser hot spots for stranding av plast langs norskekysten. Dette er et utsnitt over Hordaland.
Kartet viser hot spots for stranding av plast langs norskekysten. Dette er et utsnitt over Hordaland. (Illustrasjon: Havforskningsinstituttet)

Plast i havet

De har snart kartlagt hele norskekysten. På det verste stedet er det inntil 7 tonn plast per kvadratkilometer


I løpet av 2019 skal Havforskningsinstituttet (HI) tilby kart som viser utsatte områder, såkalte «hot spots», for stranding av plast langs hele norskekysten.

– Vi håper dette vil gjøre innsamling av plast i havet betraktelig mer effektivt, siden man vil få en mye bedre pekepinn på hvor den beveger seg, sier forsker Bjørn Einar Grøsvik ved HI.

Kart fra svenskekysten til Hordaland er allerede klar. I tillegg er det modellert stranding fra Frøya og i Lofoten.

Bruker strømmodeller

Grunnlaget for disse nye kartene er informasjon fra strømmodeller, som HI allerede sitter på. Disse er høyoppløselige med 160 meter mellom hvert beregningspunkt.

Bjørn Einar Grøsvik
 Bjørn Einar Grøsvik Foto: Havforskningsinstituttet

– Deretter modellerer kollega Jon Albretsen fiktive plastpartikler gjennom en lang tidsperiode som representerer variasjonene i strømmene for området, før vi teller opp det relative antallet partikler som kan komme så nær land at de potensielt kan havne på land, forklarer Grøsvik.

Med andre ord bruker HI kun informasjon om strømforhold til å beregne sannsynlighet for stranding av plast. De har også begrenset seg til å se på forsøpling som kommer fra andre havområder.

– Vi kunne for eksempel gjort samme øvelse for å se på hvor plastpartikler fra elver eller andre kilder beveger seg, og hvor de strander, sier Grøsvik.

Han legger til at det nå skjer mye rundt tematikken transport og skjebne til marin plast rundt om i landet, derfor mener HI det er essensielt å ha detaljert og presis informasjon om strømforholdene for å kunne estimere stranding og sedimentasjon på bunn.

MAREANO

  • Prosjekt som kartlegger dybde, bunnforhold, biologisk mangfold, naturtyper og forurensning i sedimentene i norske havområder.
  • Startet i 2006. Første fase ble avsluttet i 2010, mens andre fase skal avsluttes i 2019.
  • Havforskningsinstituttet, Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Kartverkets sjødivisjon er utøvende gruppe i prosjektet.
  • Det overordnede ansvaret for gjennomføringen ligger hos Miljødirektoratet.
  • Finansieres gjennom bevilgninger over statsbudsjettet. I 2017 fikk prosjektet 105,7 millioner kroner.

Kilde: Mareano.no

Plast overalt

HI har siden 2006 vært med på et nasjonalt prosjekt ved navn MAREANO, i samarbeid med blant andre NGU og Kartverket (se faktaboks).

HI har gått gjennom resultatene fra bunnkartleggingen av Norskehavet fra Ålesund og oppover gjennom Barentshavet.

Konklusjonen er at det finnes plast og annet søppel overalt i havet, også på steder forskerne ikke skulle tro det var mulig.

 Det er verre enn vi trodde. Undersøkelsen viser forekomst av både plast og annen søppel svært langt fra land, sier Grøsvik.

Opp mot 7 tonn per kvadratkilometer

Dyr som vikler seg inn i tau, garn eller emballasje får vansker med å bevege seg og fange mat. Søppelet kan også føre til kuttskader og infeksjoner, samt forstoppelse og dårligere næringsopptak.

Ifølge HI vet man at giftstoff fra plast hoper seg opp i dyrene og kan overføres til neste ledd i næringskjeden.

De største konsentrasjonene av plast og annen søppel fant forskerne langs Mørekysten. Her er det opp mot 7 tonn søppel per kvadratkilometer.

Over hele norskekysten fant forskerne i gjennomsnitt rundt 200 kilo søppel per kvadratkilometer. Disse tallene er foreløpig grove estimater.

Mellom 40 og 60 prosent av forsøplingen kommer fra fiskerinæringen, viser kartleggingen.

– En stor andel av det vi finner er plast, selv om det ikke utgjør så mye av den totale vekten utgjør det over 80 prosent av antall registreringer frå bunntrål og pelagisk trål, sier Grøsvik.

Andre rapporter har vist at mikroplast driver med havstrømmene til øde områder. Eksempelvis tyder nye undersøkelser på at det kan finnes opp til 6000 mikroplastpartikler per kilo bunnsediment i Grønlandshavet. Det er også rapportert om høye konsentrasjoner av mikroplast innfrosset i isen i Arktis.

– Vi trenger mer kunnskap om forekomst og effekter av disse minste partiklene i den marine næringskjeden, sier Grøsvik.

G.O. Sars. Forskningsfartøyet som ble brukt til de aller fleste MAREANO-toktene. Foto: Kjartan Mæstad, Havforskningsinstituttet

Lager søppelkart i hver sin ende

Plast- og søppelutfordringen er noe som gradvis synker inn hos havnæringen. I 2010 startet kompetansebedriften SALT opp i Svolvær. De leverer tjenester innen forskning, rådgivning og formidling knyttet til havet og kysten.

På lik linje med HI har de et stadig økende fokus på plastforsøpling, hvor de både tilbyr kartlegging før større letetokter, og arrangerer sine egne frivillige aksjoner for innsamling av plast langs kysten.

Marthe Larsen Harr i Salt Foto: SALT

– Det finnes satsing på ny teknologi rettet mot avfallstråling i vannsøylen. Problemet er at søppelet her er spredt over et svært stort område. Vi mener derfor at strandrydding fortsatt er det mest effektive tiltaket, sier Erlend Standal i SALT.

I denne sammenheng kan kartene fra HI komme godt med. Særlig om de kombineres med kartene som SALT holder på å utvikle i samarbeid med Grid-Arendal.

For mens HI ser på tilførselen av avfall, undersøker SALT hvor avfallet transporteres og mest sannsynlig vil samle seg opp.

– Vi kartlegger fysiske faktorer langs kysten. Er det stor tilførsel på avfall til ett område vil det nok likevel ikke samle seg der hvis det må kastes 50 meter opp et bratt svaberg for å bli liggende, forklarer Marthe Larsen Harr i SALT.

– Vi og HI har på en måte begynt i hver vår ende, og ideelt sett burde vi samle modellene våre og se de i sammenheng på et tidspunkt, fortsetter hun.

Nytt nettverk for å tjene penger på søppelet

SALT er også en av initiativtakerne bak et nytt bedriftsnettverk, som skal finne ut hvordan man kan tjene penger på alt søppelet.

Erlend Stendal forklarer:

Kart som viser hot spots for stranding av plast i Rogaland. Kartene er laget av Jon Albretsen og Mats Huserbråten. Illustrasjon: Havforskningsinstituttet

– Det finnes mange nisjer og operasjoner inn mot marin forsøpling som kan kommersialiseres. Alt fra kartlegging og forskning til plukking av plast og viderebehandling. Dette behovet er det vanskelig å dekke for en enkelt bedrift, og derfor bidrar vi i nettverket «Marine Recycling Network» for å finne komplementær kompetanse for å dekke hele næringskjeden.

Nettverket har foreløpig et sterkt tyngdepunkt i Nord-Norge, men det finnes ingen geografisk begrensning for å delta, forteller Standal.

Prosjektet er helt i startfasen, og kan ennå ikke vise til resultater, men målet er å utvikle teknologier til et internasjonalt marked.

 

Kommentarer (22)

Kommentarer (22)