Kongsberg Maritime er verdensledende på subsea sensorer. Nå skal de videreutvikle sensorer som kan skille ut mikroplast fra andre partikler i vannet og analysere dem i en såkalt Ferrybox.
Kongsberg Maritime er verdensledende på subsea sensorer. Nå skal de videreutvikle sensorer som kan skille ut mikroplast fra andre partikler i vannet og analysere dem i en såkalt Ferrybox. (Kongsberg Maritime)

Plast i havet

Fem norske skip utstyres med sensorpakker for å finne svar på plast-problemet i havet

Nytt samarbeid.

Fem skip skal utstyres med sensorer og innsamlingsutstyr som skal kartlegge mikroplast og helsetilstanden i havet.

Klavenesskipet MV "Barcarena" ble bygget i 2001 og er på 72.562 dødvekttonn. Bilde: Torvald Klaveness

Kartleggingen av hvor mye mikroplast som finnes og hvor den befinner seg, blant annet, er organisert i et pilotprosjekt hvor myndighetene og private aktører samarbeider.

Samarbeidet ble offentliggjort på første dag av Kongsberg Jazzfestival av statsminister Erna Solberg og toppsjefene i Rederiforbundet, rederiet Torvald Klaveness, Kongsberg Gruppen og Havforskningsinstituttet.

Industrialisering

Allerede nå finnes det en rekke sensorer og utstyr om bord på de fleste skip som sjekker vannet som tas inn til kjøling av motorer.

Det nye er at dette skal automatiseres og skje i stor skala. Og at sensorer for å skille og klassifisere mikroplast ikke finnes. Ennå.

Kongsberg Maritimes avdeling for undervannsutstyr har jobbet med mange typer sensorer og er blant verdens ledende innen sensorteknologi.

Hittil har de fleste sensorer vært plassert om bord i forskningsfartøy og analysert i laboratorier.

Salgsdirektør Tonny Algrøy i Kongsberg Maritime Subsea Systems sier at det er utfordrende å industrialisere og automatiserer slike systemer.

– Vi har stor tro på at vi skal lykkes med å utvikle sensorene og automatisere analysene om bord. Men første trinn er å samle inn og sende til land for analyse ved Havforskningsinstituttet, sier Algrøy.

Nye sensorer

Det finnes allerede kommersielt tilgjengelige løsninger som automatisk regulerer vannstrøm og logger data fra forskjellige sensorer. Kongsberg Maritime og partnerer leverer allerede sensorer og utstyr plassert noe som heter "Ferry Box".

Det er utviklet til bruk i forskningsskip og kan utstyres med ulike sensorer og analyseverktøy. Navnet  Ferry Box kommer fra ideen om å utplassere dem om bord i en rekke ferger for kontinuerlig innsamling av data.

Eksempel på  Ferry Box om bord i det franske forskningsfartøyet Thalassa, tilhørende IFREMER. Foto: Ifremer - Brieuc Crénan/-4H-JENA

Kongsberg Maritime ser om den kan videreutvikles og være plattform for industrialisering med en rekke ulike sensorer som tar prøver av vannet, analyserer og logger.

I dag er det nærmest hyllevare å samle inn data som salinitet, temperatur, surhet, CO2-innhold, metan og andre kjemiske karakteristikker. Dette logges sammen med tid og sted.

Dette mangler foreløpig for mikroplast. 

– Vi vil videreutvikle sensorer som kan plasseres i Ferrybox og kobles til loggen. Jo flere slike innsamlingspunkter, jo mer «big data» får vi, som vi kan grave i for å få et godt bilde av havets tilstand og forekomst av mikroplast, påpeker Algrøy.

Rutine og system

Starten blir å samle prøver fra de fem Klaveness-skipene og koble vannprøvene til loggene. Prosjektet vil ikke forstyrre den vanlige driften av skipene. De skal seile i normal trafikk.

– Først må vi få på plass rutiner og systemer for å samle inn og sende til Havforskningsinstituttet i Bergen, sier Algrøy.

Vannet tas inn i skipenes sjøvannkister og pumpes til en Ferrybox. Den kan være plassert i maskinrommet eller der rederiet ser det som mest hensiktsmessig.

I Ferrybox logges tid og sted og prøver fra filtre samles og oppbevares til skipet kommer til en havn. Prøvene må sendes fysisk til Bergen og analyseres. Loggene kan imidlertid sendes via satellitt og bredbåndskommunikasjon og lagres i skyen.

Alt i en boks

- Neste trinn i utviklingen er å også automatisere målinger av mikroplast om bord i skipene,  og sende kun data via skipets kommunikasjonsnett, sier Algrøy.

Det er flere utfordringer på veien til å kommersialiserer og oppskalere teknologien til å kunne plasseres om bord på mange tusen skip.

Kongsberg Maritime er verdensledende på en rekke sensorer for forskning og kartlegging. Nå er utfordringen å lage noe som kan plasseres ut på skip i kommersiell drift. På den måten kan havenes tilstand og mengden og fordeling mikroplast kartlegges over alt. Foto: Kongsberg Maritime/-4H- Jena

– Tilgjengelige Ferry Box-løsninger med tilhørende sensorer er i dag for dyre for å forsvare utplassering på sivile skip is stort antall. For å komme dit vi må både sensorer og selve loggesystemet ned i pris, sier Algrøy til TU.

Første hinder er å finne sensorer som raskt og sikkert kan skille mellom levende organismer, andre partikler og mikroplast samt å kunne bestemme type plast. Dernest er det å få dette inn i et system som ar automatisk, raskt og billig nok.

– Når prosjektet skal konkludere, er det ikke sikkert vi har et fullautomatisert og billig nok system. Det kan hende at laboratorier på land må ta seg av de mest avanserte analysene, sier Algrøy.

Global bekymring

Bakgrunnen for prosjektet er verdens gryende bekymring for all plast som dumpes i havet. Ikke bare de 15 tonn synlige plastbitene som havner i havet hver dag, men også de ørsmå plastbitene som blant annet er resultat av nedbrutt stor plast og partikler fra klesvask og annet.

Den norske regjeringen har tatt et internasjonalt initiativ.

Her på hjemmebane er det nå fulgt opp gjennom pilotprosjektet og avtalen mellom Havforskningsinstituttet, rederiet Torvald Klaveness, Kongsberg Gruppen og Rederiforbundet.

AIS-data viser seilingsruten til Klaveness-skipet "Bakkedal" i fjor vår. Posisjonsdata, tid og "helsedata" for havet kan logges og gi et godt bilde av hvordan det står til i alle verdens hav når mange skip får sensorer.  Bilde: Marine Traffic

Målet med samarbeidet er å innhente informasjon om hvilken type plast det er i de ulike havområdene, sammensetningen og hvor plasten stammer fra. Det vil også kunne gi økt kunnskap om hvordan plasten spres og konsekvensene dette har for det marine miljøet.

Unik innsamlingsflate

Havforskningsinstituttet vil være ansvarlig for planlegging av datainnsamling, analyse og tolking av data. 

– Sensorer på skip gir oss tilgang til data fra enorme havområder og over store avstander, sier Sissel Rogne, direktør ved Havforskningsinstituttet. 

– Det vil kunne gi oss økt kunnskap om spredning av mikroplast og de miljømessige konsekvensene, sier hun.

Liten pengegevinst

Rederiforbundet leder prosjektet. Administrerende direktør Harald Solberg sier til TU at rederiene ikke har noen penger å tjene på å delta, men gjør det som en del av samfunnsoppdraget.

Han sier at mange rederier ønsker å bidra, men at de begynner med fem  Klaveness-skip i pilotprosjektet.

– I et større perspektiv har vi alle noe å tjene på å sørge for at vi sikrer grunnlaget for livet i havet. Vi har tusenvis av skip som seiler rundt på alle verdens hav, kan vi utstyre mange av dem med sensorer som gir oss et berede kunnskapsgrunnlag, må vi gjøre det. Det er en lavthengende frukt, sier Solberg til TU.

Administrerende direktør Harald Solberg, Norges Rederiforbund. Foto: Tore Stensvold

Han mener det er naturlig at Kongsberg Maritim som en viktig leverandør er med.

– Svært mange skip har allerede Kongsberg-utstyr om bord, deriblant sensorer og analyseverktøy for kjølevann. Det må en videreutvikling til og vi mener de er i en gunstig posisjon, sier Solberg.

Står i kø

Han tror at det tette samarbeidet med Havforskningsinstituttet  vil gi gode tilbakemeldinger på hvordan analysene skal gjøres, spesifikasjoner av sensorer  og danne grunnlag for en automatisert innhenting.

– Selv om det blir litt manuelt til å begynne med, er det ikke mangel på villige rederier. Tilgangen til skip er ikke noe problem dersom vi går videre fra pilotprosjektet, sier Solberg.

Han påpeker at plast i havet er et landbasert problem. Det er oppstått på land og må løses på land. 

– Men vi vil bidra til at vi får bedre kunnskap om både plast, mikroplast og helsetilstanden til havet slik at vi får kunnskap. Først da kan vi gripe an og løse problemet, sier han. 

Kommentarer (1)

Kommentarer (1)