Styreleder Lennart Valner (t.v.) og styremedlem Stein Kamfjord Andersen i Hundsund 10 boligsameie har brukte mye tid på feil og mangler.
Styreleder Lennart Valner (t.v.) og styremedlem Stein Kamfjord Andersen i Hundsund 10 boligsameie har brukte mye tid på feil og mangler. (Foto: Tuva Strøm Johannessen)

Obos Fornebu

Styrelederen har sendt 1046 e-poster til Obos og Skanska om byggetekniske feil

På ett år.

– Jeg hører fortsatt at naboen tisser og flusher. Det har jeg klagd på fra dag én. De har lovet å gjøre noe med det, men de har fortsatt ikke gjort noe med det. Og jeg har klagd på det 15 ganger.

Styreleder Lennart Valner snakker med oppgitt stemme når jeg møter ham på en stor, rund gårdsplass omgitt av fem boligbygg. Vi står midt i det som en gang var rusegropa til Norges tidligere hovedflyplass Fornebu. I dag kalles området fremdeles Rusegropa, men fly og forurenset masse er byttet ut med 153 leiligheter, der beboere i Hundsund 10 boligsameie holder til.

Byggene ble satt opp av byggherre Obos og totalentreprenør Skanska, og var innflytningsklare i desember 2016. Valner var en av de første som flyttet inn.

Tapt arbeidstid

Siden da har Valner hatt mye å gjøre, som så mange andre styreledere i sameiene på Fornebu der Obos har vært byggherre. I Rusegropa har det handlet om alt fra sviktende brannvarslingssystem og vannlekkasjer til utemøbler som sprekker og planter som visner.

– Dette går utover arbeidstiden min. Jeg driver to AS-er, men det er bare jeg som jobber i dem, sier Lennart Valner og ser ned på de nesten ubrukte seilerskoene sine. Jeg får litt dårlig samvittighet for å oppsøke ham på en søndag.

– Jeg har regnet ut at jeg jobbet rundt 600 timer som styreleder det første året. Og det var ikke på det du skal bruke tid på som styreleder. Det var så mange feil og mangler, sier han.

Som et eksempel trekker han fram at de som skulle stille inn gulvvarme og ventilasjon, holdt ham hjemme i to dager.

– Først kom én mann, så kom det en annen, så måtte de ha en fra Tønsberg. Ingen av dem klarte det. Til slutt måtte de få opp leverandøren fra Danmark, ramser Valner opp, og legger til han ennå ikke er hundre prosent fornøyd.

– Nå skal vi bare la det ligge i et halvt år, og så skal de komme og se på det på nytt, sier han.

Skrek i telefonen

Valner tar meg med på en runde i sameiet og forteller om rørfeil som skal ha oppstått fordi kommunearkitekten i Bærum ville ha innvendige avløp på hele Fornebu.

– Så når det lekker her, så lekker det ned i leiligheter. Denne feilen er gjennomgående på hele Fornebu, blant annet i Rolfsbukta, som ble bygd for ti år siden, sier han.

Rolfsbukta var i utgangspunktet ikke et Obos-prosjekt, men da Obos kjøpte utbyggerselskapet Fornebu Utvikling i 2012, overtok de også ansvaret for feil og mangler i de ferdigstilte boligene.

– Det var samme leverandør der, og det var samme feil. GK, sier han.

GK er en av Skandinavias største tekniske entreprenører, og brukes flittig av Obos. Men ifølge Valner er ikke alle i Obos like fornøyd med det.

– Jeg overhørte en telefonsamtale på Fornebu-kontoret deres, hvor en av de ansatte skrek: «Hvis ikke GK tar seg sammen nå, så slutter vi å bruke dem.» Det skulle selvfølgelig ikke jeg høre, sier han.

 Lennart Valner påpeker manglende beskyttelse for vær og vind rundt elektronisk nøkkelboks.
Lennart Valner påpeker manglende beskyttelse av elektronisk nøkkelboks. Foto: Tuva Strøm Johannessen

– Ikke tatt på alvor

Valners frustrasjon viser seg med stadig større tydelighet i ansiktet hans. Det neste han vil vise fram, er et trappehus ute gårdsplassen som leder ned til garasjene. Ved inngangdøren er det et elektronisk låsesystem.

– Her har de lovet å sette opp en stormkasse for å hindre at vann renner inn. Hvis ikke vil elektronikken gå til helvete, har elektrikeren vår sagt.

– Tre mann fra Skanska har sagt at de skal fikse det. Det samme har to av prosjektlederne fra Obos. Men ingenting har skjedd, sier Valner.

Befaringsrunden vår fortsetter etter hvert til Stein Kamfjord Andersen i bygg 1. Andersen sitter i styret sammen med Valner og har overtatt oppgaven med å melde inn feil til Obos.

– Hvor mange feilmeldinger er det blitt?

– Det kommer an på hvordan du teller. Hvis du regner alle feilene som er like for mange av leilighetene som én feil, så har vi meldt inn 60–70 feil, sier han.

Mange av feilene er blitt utbedret, sier han, men påpeker at det har tatt sin tid. Han anslår at de nå står igjen med 15 feil som må fikses.

– Brannfeilene er de alvorligste. De er ikke blitt tatt på alvor i det hele tatt, sier han og forteller at brannmannskapene ville blitt sendt til feil leilighet ved brann hvis ikke det tekniske anlegget var blitt utbedret.

– Får ikke svar

Andersen er særlig frustrert over hvor vanskelig det har vært å melde inn alle klagene til Obos.

– De må utbedre klagesystemet. Nå har de hvert fall gått over fra e-post til Inattika (et web-basert samhandlingssystem, red. anm.). Det er litt bedre, for før var det bare surr. Obos hadde kun én person til å ta imot klagemail, for de trodde det kun ville komme et fåtall, sier han og rister på hodet.

– Men det dundra jo inn en masse klager, så de fikk ikke fulgt opp halvparten. 

Et annet problem har vært manglende tilbakemeldinger på om klagene er blitt fulgt opp eller ikke. Andersen vil gjerne slippe å selv måtte gå og sjekke om det har skjedd noe.

– Jeg får ikke vite om de har vært her. Jeg kan ikke gå rundt å sjekke brannmeldere i et sett, selv om jeg faktisk har gjort det, sier han.

Valner er også misfornøyd med at han sjelden får svar på klagene sine. Han forteller at han i 2017 sendte 1046 mailer til Skanska og Obos, men at svært få av dem ble besvart.

Har utbedret mye

TU Bygg har vært i kontakt med Obos og GK i forbindelse med denne saken. I GK forteller konserndirektør Jon Valen-Sendstad at de kjenner til feilene.

– Det stemmer at vi har levert rørarbeid til flere Obos-prosjekter på Fornebu, og vi beklager på det sterkeste feilene som oppsto. De er utbedret nå, sier han. 

Daniel Kjørberg Siraj, konsernsjef i Obos. Foto: hans fredrik asbjørnsen

Konsernsjef i Obos, Daniel Siraj, sier at de nå har etablert systemer og rutiner som skal sikre en bedre og mer forutsigbar oppfølging av boligprosjektene deres

– Vi ønsker at kundene våre skal oppleve oss som en utbygger som er til stede og tilgjengelig. Vi har rutiner for å sikre erfaringsoverføring fra gjennomførte prosjekter og diskuterer løsninger med underentreprenør før detaljprosjektering starter, sier han.

Han forteller at de er grundige i vurderingen av hvilke entreprenører og underentreprenører de benytter.

– Vurderingen baseres ofte på erfaringer fra tidligere prosjekter, ikke bare på Fornebu. Stort sett benytter vi kjente entreprenører som vi har hatt god erfaring med, avslutter han.

Vil se fremover

Omvisningen i Rusegropa avsluttes på utsiden av boligbyggene. Sola steker, og Andersen og Valner peker på store flekker med svidd gress på plenen som omgir sameiet. Dette skal snart utbedres, får jeg vite.

Valner forteller at de opplever mye mer velvilje hos Obos nå. Kommunikasjonen er god, og han er fornøyd med utviklingen i saken.

– Det er viktig for oss, og vi håper at andre skal slippe å gå igjennom det samme som vi har gjort. Det er et felles ønske hos oss og Obos at vi skal få gjort ting ferdig, sier han og legger til:

– Det største problemet er at underleverandørene ikke følger opp. Det går utover både oss og Obos.

Hundsund 10 Boligsameie fikk Opak til å utføre en befaring og lage en rapport i september 2017. Flere alvorlig feil ble avdekket, blant annet at det det både papptekking og beslag, som utgjorde fare for lekkasjer i konstruksjoner.
Hundsund 10 Boligsameie fikk Opak til å utføre en befaring og lage en rapport i september 2017. Flere alvorlig feil ble avdekket, blant annet at det det både papptekking og beslag, som utgjorde fare for lekkasjer i konstruksjoner. (Foto: Opak)
Ved kanalgjennomføring i brannskille var ikke kanalen brannisolert på begges sider av veggen eller sikret med brannspjeld.
Ved kanalgjennomføring i brannskille var ikke kanalen brannisolert på begges sider av veggen eller sikret med brannspjeld. (Foto: Opak)
Gjennomføringer i brannskille mellom garasje og sprinklerrom var ikke branntettet.
Gjennomføringer i brannskille mellom garasje og sprinklerrom var ikke branntettet. (Foto: Opak)

Kommentarer (5)

Kommentarer (5)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå