St.ANDRÄ-WÖRDERN, ØSTERRIKE: Familien Pieringer, med mor, far og to barn har bodd i passivhus i fem år nå og er strålende fornøyd.
– Tidligere bodde vi i et tradisjonelt murhus. Da var det fuktproblemer, mugg og kondens på vinduene om vinteren. Her er det langt mer behagelig, jeg vil ikke tilbake til et ordinært hus, sier Daniela Pieringer.
Hun får støtte av arkitekten som tegnet huset, Henry Schuller.
– Vi har debatten om passivhus i Østerrike også. Det er skeptikere, men det er et generasjonsspørsmål. Mange av de eldre er veldig skeptiske til å bygge så tett. Men det finnes ikke et eneste tilfelle der passivhus har forårsaket muggsopp eller fuktskader. Til det er overflatetemperaturen for høy og luftfuktigheten for lav. Med kuldebroer kunne fukt blitt et problem, men her er det ingen kuldebroer, sier Schuller.
Han viser frem huset og svarer på spørsmål fra en gruppe norske arkitekter, ingeniører og byråkrater på studietur, organisert av FutureBuilt og Framtidens Byer til passivhuslandet Østerrike.
SINTEF: – Passivhus blir standardhus
Prefabrikkert
Boligen står plassert på en kald kjeller. Vindfanget er kaldt, montert utenfor oppvarmet areal, derfra går kjellertrappen ned. Dekket over kjelleren er av tre. Også terrassen er hektet på huset slik at det ikke oppstår kuldebroer. Hele huset er omgitt av celluloseisolasjon.
– Huset er satt sammen av prefabrikkerte elementer og montert på en uke, det bidrar også til å sikre tørt, tett og feilfritt bygg, sier Schuller.
Han forteller at praktisk talt ingen trehus blir plassbygget i Østerrike, enten det er passivhus eller ikke. Likevel er det ikke en industrialisert masseproduksjon.
– Nei, hvert enkelt hus er unikt og så produseres elementene fra arkitektenes tegninger.
Overlege: – Passivhus er teknologisk overmot
Tørr luft
Innvendig er det ingen diffusjonssperre. Isolasjonen er dekket av OSB-plater (sponplater med lange, rektangulære spon som legges i én hovedretning) med et ytre sjikt av leirpuss. Det er også lagt inn noen vegger av leirstein som fungerer som varmelager. Utvendig er tak og kledning luftet.
Huset, med 140 m 2 boareal, har en luft-til-luft varmepumpe og en liten vedovn for spisslast.
– Dette huset er på grensen for luft-til-luft. Det skulle ikke vært mye større før luften ville blitt for tørr og vi hadde måttet bruke vannbåren varme, enten i gulv eller vegger, sier Schuller.
– Men i en bolig hvor man dusjer, vasker og koker mat er det et mindre problem enn i kontorbygg. Det største problemet med passivhus er at luften kan bli for tørr, det er det ikke alle som har forstått.
Schuller mener det best løses ved å styre luften ut fra antall beboere og ikke ut fra oppvarmingsbehovet.
– For større bygg er løsningen ett system for luft og et system for oppvarming.
Norges første passivhus-skole: Fryktet overskudd av varme
Les også:
Solvarme
Beregnet forbruk er 13 kWh/m2/år til oppvarming. I tillegg er det montert solfangere som sikrer varmt tappevann.
I ettertid har eierne montert solceller på taket som gir ytterligere fem kW. Regnskapsmessig gjør det huset til et nullenergibygg. Overskuddselektrisitet blir levert nettet og avregnet mot eget forbruk.
Materialene er valgt med omhu og huset er sertifisert etter en østerriksk standard som måler økologiske og biologiske kvaliteter.
Norge: Europas strengeste energikrav
Les mer:
Passivhus i høyden ga teknologiske innovasjoner
Aktiv satsing på passivhus i Trondheim
