BEDRE GÅR IKKE: Teknisk leder Geir Andersen i Drammen Eiendom tror ikke det er realistisk å få energibruken lavere enn de skal klare på Marienlyst skole. (Bilde: Joachim Seehusen)
NÆRMER SEG: Skolen skal være klar til august i år, og nå går arbeidene for fullt i rekordskolen. Enova-støtte bidrar til at kommunen sa ja til passivhusstandard. (Bilde: Joachim Seehusen)
NÆRMER SEG: Skolen skal være klar til august i år, og nå går arbeidene for fullt i rekordskolen. Enova-støtte bidrar til at kommunen sa ja til passivhusstandard. (Bilde: Joachim Seehusen)

Fryktet overskudd av varme

  • arkivnyheter

Overskudd av varme var det Drammen Eiendom fryktet mest da Marienlyst skole skulle prosjekteres. Skolen blir landets første bygget etter passivhusstandarden og tanken hvordan temperaturen kunne utvikle seg under en eksamensdag en varm junidag var ikke lystelig.

– Når vi regner 80 watt per elev og 40 watt per pc blir det mye oppvarming med 500 elever, spesielt når skolen er så godt isolert, humrer Geir Andersen, teknisk leder i Drammen Eiendom.

Faren for overvarme ble avverget gjennom et nærliggende badeanlegg med et moderne varmepumpeanlegg. Blir det for varmt vil skolen levere varme til svømmehallen.

– Men det er ikke alle skoler som har de mulighetene, advarer Andersen andre kommuner som vurderer å bruke passivhusstandard.

Uten den muligheten må man fort ta kjøleanlegg i bruk i de varmeste ukene, og da fyker energibruken i været.





Ti prosent dyrere

Skolen skal koste 223 millioner kroner. Av det er ti millioner merkostnader knyttet til passivhusstandarden.

Andersen forteller at noe av kostnadene kan føres tilbake til ekstraarbeid fordi skolen først var prosjektert som lavenergibygg og så oppgradert.

– Vi bruker moderne styringssystemer, men det gjør vi på alle våre skoler, ikke bare på denne.

Det er sensorer i alle rom. De styrer ventilasjonen etter CO 2-innhold og etter temperatur. Er det ingen i rommet brukes heller ingen energi på å holde oksygeninnholdet på rett nivå. Lysstyringen slår ikke lyset på, kun av.

– Vi syntes det er viktig at folk selv får velge om de trenger lys. Men når det ikke er folk i rommet så slår det seg automatisk av. Vi ser ingen hensikt i at et stort rom skal lyses opp bare fordi en person stikker hodet inn for å hente et eller annet.





Detaljene viktige

Det er brukt mye tid på detaljene for å få energibruken ned.

– Arkitekten ville ha matte glasskjermer rundt lampene. Men slike sluker lys, og lampene ville trukket 40 prosent mer energi. Så har vi installert målere som ikke bare registrerer det totale strømforbruket men også hva strømmen går til. Det gjør det lettere å redusere forbruket.

Bygningsarbeiderne er informert om målene, og alle rommene gjennomgår trykktester og termisk fotografering.

– Det skaper en viss stolthet, de vil gjerne greie det og legger seg i selen for det, sier Andersen. Vi skal klare å nå et forbruk på 65 kWh/m 2, men skal vi lenger ned må vi redusere oksygeninnholdet i luften. Jeg tror ikke det er mulig å komme mye lenger ned.

Alle rommene blir trykkprøvet, og det er bygningsarbeiderne informert om