SJAKT: Studentboligen i Molkereistrasse i Wien er meget kompakt. For å sikre tilstrekkelig dagslys inn er det bygget inn syv lyssjakter. Til høyre i bildet vinduer til hyblene mens enden av korridorene som går gjennom bygningen sees i midten av bildet. (Bilde: Joachim Seehusen)

Dagslys fra innsiden

  • Bygg

Molkerstrasse studentboliger

  • Wiens første og Østerrikes største passivhus da det sto ferdig i 2005.
  • Målt energibruk 13 kWh/m 2/år til oppvarming
  • Jordvarme pluss roterende varmeveksler som gjenvinner 85-90 prosent av varmen. Gassfyrt kjel til spisslast.
  • Sensorer stenger varmetilførselen når vinduet er åpent.
  • Trelags vinduer med U-verdi på 0,8
  • Hule prefabrikkerte betongelementer som er fylt med betong på byggeplass.
  • 26 cm steinull i veggene, mellom 35 og 40 cm i tak.

Da prosjekteringen av Molkerstrasse studentboliger startet i 2001 var målet å oppnå lavenergistandard. Den tyske passivhusstandarden var utviklet for boligformål og småhus, ingen trodde på at det var realistisk å oppnå så lavt energiforbruk for et stort hybelhus. Selv lavenergistandard ble for ti år siden sett på som svært ambisiøst for et slikt bygg.

– Det var kun ett firma som ville ha jobben, forteller Eckerhart Loikolt, arkitekt og sivilingeniør og ansvarlig for prosjekteringen.

Les også: – Passivhus blir standardhus

Bildetekst: Arkitekt Eckerhart Loidolt forklarer en gruppe norske arkitekter layouten til en studentbolig i Wien.
KOMPAKT: Arkitekt Eckerhart Loidolt forklarer en gruppe norske arkitekter layouten til en studentbolig i Wien. Bygget er meget kompakt, det har bidratt til å redusere energibruken. Joachim Seehusen

Kompakt

For å få ned energibruken var det viktig å få et så kompakt bygg som overhodet mulig. Opprinnelig var det tenkt 5300 m 2 og plass til 220 studenter.

– Målet var å få stort volum og liten overflate. Vi lagde en designstudie og klarte å øke arealet til 6300m2 og få plass til 278 sengeplasser. Vi fikk hele bygget mer kompakt.

Les også: – Passivhus er teknologisk overmot

Lyssjakt

Så mange flere plasser enn opprinnelig tenkt førte til at det ville blir mindre – og for lite – dagslys tilgjengelig. Det løste Loidolt og han team ved å legge inn syv lyssjakter fra taket og helt ned i første etasje. En i hver ende av gangen som gikk gjennom det 60 meter lange bygget, og fem lyssjakter plassert langs gangen.

Les også:

UTSTILLLING: Ulempen med lyssjaktene er at deler av hyblene blir rene utstillingslokalene. Det så ikke ut til å bekymre dem, kun svært få hadde dekket vinduene. Joachim Seehusen

Brannprotester

Brannvesenet protesterte mot lyssjaktene og fryktet uhyggelige konsekvenser som kunne oppstå ved en brann.

KORRIDORBELYSNING: Fem lyssjakter er fordelt gjennom korridoren. De gir lys både til kjøkkenvinduet på hyblene og lys til korridoren.
KORRIDORBELYSNING: Fem lyssjakter er fordelt gjennom korridoren. De gir lys både til kjøkkenvinduet på hyblene og lys til korridoren. Joachim Seehusen
– Vi bygget inn egne avsug som sikrer mest mulig røykfrie rømningsveier og branndører i form av skyvedører som deler opp korridoren ved en brann og da fikk vi godkjenning, forteller Loidolt.

Feilet

For et passivhus er det flere forhold som er viktige, de må ha god isolasjon, høy lufttetthet, mekanisk ventilasjon med varmegjenvinning og de må være kompakte. For Molkerstrasseprosjektet sviktet det helt med lufttettheten ved første forsøk.

– Det var litt pinlig, vi hadde invitert byens politikere og en masse andre topper for å vise hva vi hadde gjort, men den trykktesten feilet fullstendig, sier Loidolt.

Etter noen kontrollrunder og utbedringer ble bygget tett, nå står det med en lekkasjegrad på 0,6 målt ved 50 pa.

Les også: Passivhus i høyden ga teknologiske innovasjoner

Bruksanvisning

Passivhus skiller seg fra vanlige hus, og alle studentene som flytter inn får en bruksanvisning. I tillegg til lyssjaktene er det ni tekniske sjakter der dert er plassert til sammen 63 separate ventilasjonsenheter, hver dekker to eller tre hybler. Jordvarme øker lufttemperaturen fra minus ti grader til null før den pumpes videre til de mindre enhetene der lufttemperaturen økes til 19 grader ved hjelp av varmegjenvinning.

– I tillegg er det små radiatorer i hver hybel slik at studentene kan regulere de siste fire-fem gradene etter egen smak.

PASSIVT: Denne studentboligen bruker ikke mer enn 13 kWh/m2/år og var det første passivhuset i Wien, og også det største i Østerrike da det var ferdigstilt i 2005.
PASSIVT: Denne studentboligen bruker ikke mer enn 13 kWh/m2/år og var det første passivhuset i Wien, og også det største i Østerrike da det var ferdigstilt i 2005. Joachim Seehusen