Christina Aas leder en gruppe på 12 ansatte som utvikler programvare og lager løsninger som brukes til å analysere satellittdata på mange forskjellige nivåer.
Christina Aas leder en gruppe på 12 ansatte som utvikler programvare og lager løsninger som brukes til å analysere satellittdata på mange forskjellige nivåer. (Bilde: Ihne Pedersen)

Profil: Christina Aas 

På skolen sa læreren at matte ikke var noe for henne. I dag leder Christina Aas et romforskningsselskap

– Du må ikke være geni for å drive med romfart. 

Da hun gikk på ungdomsskolen, fikk hun beskjed om at hun ikke passet til en fremtid innen matte.

I dag holder romteknolog Christina Aas foredrag for andre unge jenter og gutter om at man ikke trenger å være geni for å drive med romfart.

Direktøren i romfartsselskapet Science & Technology har siktet mot stjernene hele veien.

Sikt mot månen

Ordtaket «Aim for the moon. If you miss, at least you're among the stars» betyr litt mer for romteknolog Christina Aas (32) enn for de fleste. Helt siden hun var 12 år gammel har Aas drømt om å bli astronaut.

Det begynte med noe så uskyldig som en særoppgave i 6. klasse, hvor Aas snublet over en bok om romfartøyet Apollo. Moren hennes fortalte henne at det fantes en forening for romfart og en for astronomi, og dermed var Aas solgt.

Men veien mot direktørstillingen i romfartsselskapet Science & Technology har ikke alltid vært enkel.

På ungdomsskolen ble foreldrene hennes på et tidspunkt tilkalt fordi mattekarakterene hennes hadde blitt så dårlige.

– Må ikke være geni

Christina Aas

  • Født: 24. september 1984
  • Familie: Gift med Karin Jensen
  • Utdanning: Bachelorgrad i fysikk fra NTNU og mastergrad i romfartsteknologi fra Delft University of Technology i Nederland.
  • Karriere: Begynte å jobbe for romfartsselskapet Science & Technology i Nederland i 2009 og ble tilbudt å starte opp et datterselskap i Norge i 2010. Har siden vært direktør for Science & Technology i Norge. Er en av rollemodell.nos mest brukte foredragsholdere.

I dag har Christina Aas en mastergrad i romfartssystemer fra Delft i Nederland. Hun er også en av de mest brukte foredragsholderne hos rollemodell.no. Dette er et landsdekkende skoletilbud hvor personer med realfagsbakgrunn reiser rundt og holder foredrag om jobbene sine.

Gjennom foredraget «Rakettforsker på 1-2-3» er det spesielt ett budskap Aas synes er viktig å formidle til dagens barn og unge.

Det er blitt mange modeller opp gjennom årene. En liten del av samlingen har fått plass pi hylla på kontoret til Science & Technology-direktøren.
Det er blitt mange modeller opp gjennom årene. En liten del av samlingen har fått plass pi hylla på kontoret til Science & Technology-direktøren. Foto: Ihne Pedersen

– Du må ikke være geni for å drive med romfart. Det er viktig for meg å fortelle unge i dag at romfartsverdenen ikke først og fremst består av genier, men av folk som liker fagfeltet og jobber hardt for å nå målene sine, sier Christina Aas.

Det å få flere jenter til å velge realfag handler om å «snakke jentenes språk», og om å være bevisst på hvordan man formidler realfag i læreplanen, mener hun. Men det dreier seg likevel ikke bare om fag.

– Noen av jentene jeg møter har ikke stor nok tro på egne evner. Derfor er det viktig å få dem til å forstå at skoleflinkhet er justerbart etter lærer og interesser. Jeg prøver også å vise dem den samfunnsnyttige informasjonen vi bruker teknologien vår til og at de ikke må lukke dører av frykt, sier hun.

Til Nederland for å studere romfart

Da Christina Aas fullførte bachelorgraden sin i fysikk ved NTNU i 2006, hadde hun tatt alle romfartsfagene universitetet hadde å tilby.

Hun innså da hvor stor del av identiteten hennes som var bundet opp i romfart, og søkte seg til Delft i Nederland hvor hun samme år begynte på mastergraden i romfartsteknologi.

Aas mener hun ble flinkere til å våge mer og gutse på da hun studerte utenlands.

Aas skyter opp egenbygd rakett under studiene i Nederland.
Aas skyter opp egenbygd rakett under studiene i Nederland. Foto: Privat

Ved siden av studiene var hun med i en rakettklubb hvor hun lærte om programmering og lagde brennstoff. Rakettklubben besøkte romfartsstasjoner både i USA og Brasil, og de satte seg også et mål om å lage en rakett som skulle ta høyderekorden for amatørraketter i Europa. Resultatet ble en over fire meter høy totrinnsrakett med åtte subsystemer som gikk opp til 12,55 kilometers høyde.

– Vi tok rekorden. Det er jeg veldig stolt av. Under studiene i Nederland fikk jeg jobb i Science & Technology. De fant meg i et LinkedIn-søk mens jeg studerte, og fattet interesse fordi jeg kunne programmere i IDL. Etter et par år ble jeg tilbudt å starte et datterselskap av Science & Technology i Norge, sier hun.

Utvikler programvare for satellittdata

Sommerkurs på Andøya Space Center som en del av studiene ved NTNU.
Sommerkurs på Andøya Space Center som en del av studiene ved NTNU. Foto: Privat

I dag leder Aas en gruppe på 12 ansatte som sitter i Forskningsparken på Blindern i Oslo. Der utvikler de programvare og lager løsninger som brukes til å analysere satellittdata på mange forskjellige nivåer.

Til enhver tid befinner det seg tusen satellitter som går i bane over oss. Science & Technology jobber med å gjøre satellittdataene så lesbare som mulig gjennom applikasjonsrettet arbeid og ved å samarbeide aktivt med forskerne som lager algoritmene.

– Vi har også flere spennende klimaprosjekter på gang. Vi har vært med på å bygge opp et system som overvåker issmeltingen på Antarktis og Grønland. I tillegg har vi startet opp skogovervåkningstjenesten Silvisense, hvor vi ser på hvordan skogen utvikler seg, og overvåker sykdomsutbrudd som dukker opp i Sør-Europa grunnet klimaendringer. Eventuelle sykdomsutbrudd fanges opp i det spektrale signalet av et kamera om bord i en satellitt, som registrerer endringen fra grønt til gult i nålene, forklarer hun.

Fart og stillhet

Hoppet verdens høyeste kommersielle fallskjermhopp, International Space University.
Hoppet verdens høyeste kommersielle fallskjermhopp, International Space University. Foto: Privat
Som student fikk Aas prøve tilværelsen som vektløs om bord i et spesialbygget Airbus-fly.
Som student fikk Aas prøve tilværelsen som vektløs om bord i et spesialbygget Airbus-fly. Foto: Privat

Hvis du trodde at Christina Aas var en sånn realfagsnerd som satt og stotret tallrekker bak ugjennomtrengelig brilleglass, tok du feil. Hun har prøvd strikkhopp, vært vektløs om bord i et spesialbygget Airbus-fly, hoppet i fallskjerm og kjørt racerbil.

Men selv om hun er selverklært fartsentusiast, er hun også glad i aktiviteter som drar tiden ned. Når hun først har fri, bygger hun romfartsmodeller eller leker seg med puslespill.

Som om ikke det skulle være nok, jobber Aas også med et skjønnlitterært bokprosjekt om homofil kjærlighet på si. Hun mener skrivingen gir henne et pusterom.

16 år gammel på International Space Camp i Huntsville i Alabama.
16 år gammel på International Space Camp i Huntsville i Alabama. Foto: Privat

– Kona mi syns jeg er litt rar som kobler av med skjønnlitterær skriving. Jeg har en forfatterdrøm i meg som lever sterkt. Nå er jeg nettopp ferdig med en roman som jeg har skrevet på engelsk, så får vi se hva som skjer videre.

Det hun drømmer mest om, og som de senere årene har gjort tanken på å bli astronaut litt mindre tiltalende, er å stifte familie sammen med kona Karin. Da hun får spørsmål om hva som er det største hun har oppnådd, er et av svarene at hun har funnet kjærligheten.

– På det profesjonelle planet er det å finne den rette langtidsplanen for selskapet. På det personlige planet er det at jeg har truffet Karin. Vi har de samme verdiene i livet og hun gjør meg til en bedre person, utfyller meg, sier Aas, som er opptatt av å være et forbilde på flere plan.

– Jeg tror det er veldig viktig at så mange homofile som mulig tør å stå fram, slik at samfunnet og unge homofile som ennå ikke har turt å innrømme sin legning for seg selv og for omgivelsene, kan se hvor mange vi er og hvor mange forskjellige typer vanlige mennesker som er homofile, sier hun.

Drømmen om Mars

Innspilling av romfartsprogram for NRK-serien Newton.
Innspilling av romfartsprogram for NRK-serien Newton. Foto: Privat

Den 12-årige jentas drøm om å bli astronaut er ikke helt borte, men den har funnet andre baner å gå i. Nå trekkes hun mer mot systemene bak og det å jobbe med dataene som samles inn fra verdensrommet.

Ikke for det, Aas har ved ett tilfelle søkt seg inn på astronautskolen til ESA (Den europeiske romfartsorganisasjonen), men kom ikke lenger enn til den fysiske testen.

– Det er et nåløye av ekstreme dimensjoner. ESA har to eller tre plasser fordelt på mange tusen søkere. Drømmen min var å være det første mennesket på Mars, men så får man andre perspektiver etter hvert, knytter seg mer til familien og kjærligheten, sier hun.

Hun innrømmer likevel at hvis hun skulle få tilbud om å bli med om bord på et suborbitalt fly eller få en billett til Månen, så ville hun ikke ha takket nei.

– Vi er en romfartsnasjon

Aas ser positivt på Norges rolle som romfartsnasjon i årene fremover, men hun er ikke videre imponert over de stadige truslene om nedskjæringer fra regjeringshold. I budsjettforslaget for 2017 ble det foreslått å minke støtten til ESAs såkalte frivillige prosjekter med 75 prosent og å redusere nasjonale følgemidler med 40 prosent.

Selv om kuttforslagene ikke gikk gjennom, er det nok et symptom på at norske politikere ikke ser viktigheten av Norge som romfartsnasjon, mener Aas.  

– Norge står for 2,3 prosent av oljeindustrien globalt sett, men det mange ikke vet er at vi utgjør 1,9 prosent av den totale romfartsindustrien i verden. Vi er allerede en romfartsnasjon, og det er opp til norske politikere å sørge for at vi kan fortsette å være det i fremtiden. Med all satellitteknologien som er tilgjengelig nå bør myndighetene se på romfartsindustrien som like essensiell som veinettet vårt, sier hun.

Ifølge Aas har Norge bygget opp en robust romfartsindustri nettopp fordi vi med den enorme kystlinjen vår har behov for romfartsdata.

Selv om kuttene denne gangen ble avverget i siste liten og resten av bransjen enn så lenge er reddet, mener Aas regjeringen bør være klar over at dersom de skalerer ned satsningen på romfart, vil det ta uendelig lang tid å komme ajour med nasjonene som ruster opp.

Science & Technology-direktøren syns det er skuffende at norske politikere ikke ser verdien av at hver krone som spyttes inn i romfartsindustrien, genererer seks nye.

– Hvis de ønsker å bygge ned en så viktig bransje, så må det i det minste være en offentlig debatt i forkant. Jeg velger å tro at de ikke forstod konsekvensene av de foreslåtte kuttene og håper å slippe en ny kamp til neste år, sier hun.

Ser muligheter

Det er viktig for romteknolog Christina Aas å formidle til unge i dag at romfartsverdenen ikke først og fremst består av genier, men av folk som liker fagfeltet og jobber hardt for å nå målene sine.
Det er viktig for romteknolog Christina Aas å formidle til unge i dag at romfartsverdenen ikke først og fremst består av genier, men av folk som liker fagfeltet og jobber hardt for å nå målene sine. Foto: Ihne Pedersen

Teknologien i romfartsindustrien utvikler seg i et såpass rasende tempo at Aas syns det er vanskelig å si noe om hvordan bransjen kommer til å se ut bare om noen få år frem i tid.

Men en ting er hun sikker på, og det er at romfart kommer til å bli en større del av hverdagen vår. Om ti år tror hun romfartsturismen så smått er i gang og at Kina og Russland har etablert baser på Månen. Men hva som kommer til å bli de største utfordringene for romfartsindustrien i årene fremover,  har hun ikke noe godt svar på.

– Jeg klarer egentlig ikke å komme på noen utfordringer, bare mange muligheter. Det er en utrolig spennende tidsepoke vi går inn i. Det er flere og bedre satellitter i bane rundt kloden vår nå enn noen gang tidligere. De leverer enorme datamengder som nå er tilgjengelig for selskaper og bidrar til verdiskaping, sier hun.

Aas er stolt av å være leder i et norsk romfartsselskap og håper å komme på banen med flere innovative teknologiløsninger i 2017.

– Alle i staben er flinke til å tenke utenfor boksen, pushe teknologiske grenser og innovere. For et lite selskap som oss er denne typen kompetanse helt essensiell for at vi skal kunne hevde oss på det globale markedet. Dette er en morsom bransje å jobbe i fordi man møter så mange som brenner for fagfeltet og som ser hvordan romteknologi og satellittdata bidrar samfunnsnyttig. Selv om drømmen min veldig tidlig var å bli astronaut, er jeg veldig fornøyd med å ha kommet meg dit jeg er i dag, sier hun.

Kommentarer (2)

Kommentarer (2)