Ordningen med opprinnelsesgarantier fungerer slik at fornybarprodusenter kan selge en garanti om at de har produsert en gitt mengde fornybar kraft videre til strømkunder, uavhengig av om disse kundene mottar den fysiske strømmen kraftselskapene har produsert.
Dermed løsriver man kraftens «fornybarhet» fra den fysiske leveransen.
Slik kan strømkunder på kontinentet, som har en fysisk kraftmiks av kjernekraft og kullkraft, kjøpe seg god samvittighet ved å kjøpe norske opprinnelsesgarantier.
Dette skjer nå i stort omfang, siden de færreste norske strømkunder kjøper kraft med opprinnelsesgaranti (se faktaboks).
Les også: Statoil og Statkraft bygger havvind til 400.000 britiske husstander
54 prosent «fossilt»
Norges vassdrags- og energidirektorats varedeklarsjon for strøm for 2013, som baserer seg på ordningen med opprinnelsesgarantier, viser at en norsk strømkunde som ikke kjøpte opprinnelsesgarantier for sitt forbruk, ble sittende igjen med en restmiks der 13 prosent av strømmen var fornybar.
35 prosent av miksen stammer fra kjernekraft, mens hele 54 prosent var varmekraft fra fossile brensler, det vil i praksis si kull- og gasskraft, ifølge NVE.
Dette til tross for at 98 prosent av den fysiske kraften som ble produsert i Norge i 2013, var fornybar.
Les også: «Skitten strøm» stopper tysk havvindpark
Ros fra Norsk Industri
I fjor skrev Teknisk Ukeblad en rekke artikler om temaet.
Utgangspunktet var at bransjeorganisasjonen Norsk Industri kom med kritikk av opprinnelsesgarantiene og NVEs varedeklarasjon for 2012, fordi de mente den ga et feilaktig inntrykk av at strømmen vi bruker i Norge ikke er fornybar.
I år er Norsk Industri langt mildere stemt. Fagsjef Ole Børge Yttredal i bransjeorganisasjonen sier han er glad for at NVE i forklaringen til i kakediagrammet i årets varedeklarasjon slår utvetydig fast at den ikke har sammenheng med det fysiske forbruket i Norge, men følger av opprinnelsesgarantiordningen.
I tillegg er han glad for at i det rett ved siden av diagrammet slås fast at den fysiske kraften i Norge er 98 prosent fornybar.
– Dette er en forbedring i forhold til tidligere år. Temaet er svært komplisert, og her viser NVE hva som er den fysiske realiteten. Dermed kan bedriftsledere som blir spurt om kraften de bruker er ren, peke på dette og svare et ubetinget «ja», sier Yttredal til Teknisk Ukeblad.
Det eneste han savner nå, er at direktoratet også slår fast at ordningen med opprinnelsesgarantier ikke har noen klimavirkning og at den ikke gjør noe med produksjonsmiksen verken i Norge eller i resten av Europa.
Les også: NVE vil unngå at nettselskaper kjøper dyrt fra «seg selv»
Omstridt ordning
Som Teknisk Ukeblad tidligere har slått fast, avviser de som handler med opprinnelsesgarantier at garantiene ikke fører til økt fornybarutbygging.
De hevder at ordningen både gir forbrukerne mulighet til å velge fornybar kraft og at fornybarutbyggingen økes ved at produsentene premieres til å produsere kraft på en ren måte.
De mest toneangivende delene av miljøbevegelsen, med Zero i spissen, har imidlertid vært svært kritiske til ordningen. Det samme har flere samfunnsøkonomer.
Les også:
De er UiBs første mastere i fornybar energi
Tobladet kinesisk vindmølle skal testes i Norge
Her kan gassen brennes med bedre virkningsgrad enn på sokkelen
