Fornybar utdannelse, men får de jobb?: Kristine Domaas Klementsen, Johannes Dugstad og Anette Nedreli er de første ved UiB som har tatt en master i fornybar energi. (Bilde: Solrun Dregelid/UiB)

MASTER I FORNYBAR ENERGI

De er UiBs første mastere i fornybar energi

Men de finner ingen jobber å søke på.

Universitetet i Bergen (UiB) uteksaminerer i disse dager de første tre studentene fra sitt nye masterstudie i energi etter at studietilbudet ble etablert for to år siden.

De tre første studentene har alle tre valgt studieretningen Fornybar energi, og skrevet masteroppgaver om tidevannsenergi, jordvarme og offshore vindkraft.

Ingen jobber

Til vinteren skal 12 nye studenter være ferdig med sine oppgaver, mens 109 personer har søkt på 20 studieplasser til høsten.

Men til tross for at studiet er svært populært tror masterstudent Kristine D. Klementsen at det blir vanskelig å få seg jobb innen fagfeltet.

– Søker du opp stillinger innen olje- og gass på Finn.no er det masse jobber. Innen fornybar energi er det ikke relevante stillinger i det hele tatt. Det er veldig synd, sier Klementsen.

Les også:  FORNYBAR ENERGI: 11 ledige jobber, OLJE OG GASS: 573 ledige jobber

For tidlig ute

– Studieretningen er nok litt forut for sin tid. Men jeg håper det endrer seg og at det blir positivt å ha en utdanning som jeg har i framtiden, sier Klementsen til Teknisk Ukeblad.

Masterstudentene kan velge mellom fornybar energi, energiteknologi, kjernekraft og CO2-håndtering. Klementsen har skrevet oppgave om Statoils og Statkrafts britiske havvindpark Sheringham Shoal.

Hun har regnet på vaketapet mellom vindmøllene i havvindparken, det vil si produksjonsstapet som oppstår når turbinene "skygger" for hverandre og påvirker produksjonen til turbinene i nærheten.

– Det beste ville vært å få en jobb med å planlegge vindparker og bidra til at parkene produserer energi innenfor de rammene som er satt. Å få være rådgiver for vindparkeiere ville vært kjempeinteressant, sier Klementsen.

Les også: – Flere ingeniører sies opp nå enn under finanskrisen

Ikke ingeniørtittel

Leder for masterstudiet, professor ved Geofysisk institutt Peter Haugan, mener masterprogrammet gir samfunnet viktig kompetanse, og at studentene som uteksamineres fra UiB vil være særlig gode på energiplanlegging.

– De vil være i stand til å vurdere ny teknologi, om vi skal gå for den ene eller andre teknologiske løsningen, sier Haugan.

– Gir denne masterutdanningen ingeniør- eller sivilingeniør-tittel?

– Nei, ikke i per dag. Det kan bli aktuelt i framtiden, men ikke for alle masterstudentene. Studenter som velger studieretningen Enerergiteknologi vil også ha veiledning fra ingeniørutdanningen ved Høyskolen i Bergen, og vi holder på å diskutere hvilke konsekvenser dette får for de konkrete studiene. Men fordi bredden av mastergradtema er så stor er det ikke sikkert alle kan bli sivilingeniører med denne mastergraden i framtiden heller.

– Vil det være et problem når uteksaminerte studenter med mastergrad i energi skal ut og søke jobb?

– Det vet vi ikke. Jeg har vært medlem av Tekna i over 30 år, og min erfaring er at det kommer an på personen som ansetter. Noen ansetter folk som har lik bakgrunn som en selv, andre ansetter folk med litt annen teknisk bakgrunn, sier Haugan.

– Hvorfor bør unge velge denne mastergraden?

Vi vet at det finnes mange jobber man kan gå ut i om man studerer elkraft og vannkraftstudier. Men med en mastergrad løftes nivået litt, slik at man kan jobbe med planlegging og valg av teknologier. Det er primært i næringslivet, men også, men det er også behov for slik kompetanse i offentlig sektor i større grad enn vi har sett tidligere, sier Haugan til Teknisk Ukeblad.

Les også: Dobbelt så mange realister som sivilingeniører er arbeidsledige

Vil ikke til oljebransjen

Teknisk Ukeblad har tidligere skrevet om unge studenter som velger å utdanne seg innen fornybar energi fordi de er engasjert i klima- og miljøspørsmål, men i stedet må gå til oljebransjen for å få jobberfaring.

Klementsen innser at hun kanskje må starte med noe annet enn fornybar energi om hun skal få jobberfaring.

Jeg prøver å holde meg unna oljebransjen, selv om den kan bli fristende. Jeg vet at det kan være en nyttig erfaring å ha med seg, sier Klementsen, som aller helst vil bli værende i Bergen.

Johannes Dugstad har skrevet mastergrad om tidevann, og hvor mye tidevannsenergi man kan utnytte i sundet mellom Lofotøyene.

Han ønsker seg jobb i et selskap hvor han kan fortsette å beregne tidevannstrømmer rundt om i Norge.

Utsetter jobbjakt

– Jeg har ikke sjekket jobbmarkedet veldig nøye, men så langt har jeg ikke sett aktuelle stillinger. Men jeg har uansett planer om å ta praktisk-pedagogisk utdanning for å eventuelt kunne jobbe som lærer senere, så jeg blir ikke aktiv jobbsøker før om ett år, sier Dugstad.

Dugstad regner ikke med at manglende ingeniørtittel vil bli et problem når han skal søke jobb.

– Jeg får tittelen Master of Science. Den tenker jeg er like god som en sivilingeniørtittel, det tilsvarer samme mengde utdanning, sier Dugstad.

– Tenkte du på jobbmuligheter da du bestemte deg for å velge fornybar energi?

– Ja, absolutt. Men i all hovedsak tenkte jeg at jeg får en sterk realfaglig bakgrunn som jeg kan bruke innen mange områder. Jeg har jobbet mye med matematikk, og kan godt ta en forskerstilling og løse matematiske problemstillinger også. Det er ikke et must for meg å jobbe med tidevann, men det var veldig spennende, sier Dugstad.

Anette Nedreli er den tredje av de masterstudentene som nå uteksamineres av UiB.

Teknisk Ukeblad har ikke lyktes i å komme i kontakt med Nedreli, som har skrevet masteroppgave om jordvarme.

Les også:

Så mye betyr karakterene for lønna

Kontraktene renner inn for IT-Norge, men næringen mangler 20.000 hoder

Her får de ansatte tilbud om sluttpakke hvert eneste år