Forskning viser at toppkarakterer kan bety at man får høyere timelønn. (Bilde: Colourbox)

KARAKTERER

Så mye betyr karakterene for lønna

 

FINNUT

  • Forskningsartikkelen Best på skolen. Best på jobben? er en del av forskningsprosjektet "The Educational System in Norway. Putting it to the test of the Labour Market".
  • Prosjektleder er Erling Barth fra Institutt for samfunnsforskning.

Analysen

  • Forskere har sett på karakterer og lønnsvekst hos siviløkonomer, samfunnsøkonomer, sivilingeniører og jurister.
  • Studiestedene: Universitetet i Oslo (UiO), Universitetet i Bergen (UiB), Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet (NTNU), Universitetet i Tromsø (UiT) og Norges Handelshøyskole (NHH).
  • Forskerne har analysert siviløkonomer fra NHH, sivilingeniører fra NTNU, samfunnsøkonomer fra UIO, UIB, og NTNU og jurister fra UIO, UIB, og UiTØ.
  • De som tas med i analysen er alle kvinner og menn som ble uteksaminert med bestått hovedfag eller mastergrad fra disse utdanningsinstitusjonene i perioden 1970-2008. Observasjonsperioden i arbeidsmarkedet er 1995-2008. Analysen omfatter de som arbeider heltid og er mellom 22-65 år i analyseperioden.
  • Analysen bygger på informasjon om jurister og samfunnsøkonomer fra 1970 og fremover, sivilingeniører fra 1985, og siviløkonomer fra 1998.

Forskere ved Institutt for samfunnsforskning (ISF) har undersøkt hva karakterer har å si for lønnsvekst gjennom yrkeskarrieren.

Resultatene viser at de som har toppkarakterer får høyest timelønn i arbeidsmarkedet. Analysen kommer opp med to konklusjoner:

1. Lønnsforskjeller mellom middels, topp- og bunnkarakterer blir ikke borte over tid

– Det signalet karakterene gir blir ikke svakere ettersom folk får mer yrkeserfaring. Det betyr at utdanningssystemet sorterer folk etter samme kriterier som arbeidsmarkedet bruker.

2. Lønnsforskjellene mellom personer i samme kull er snarere økende enn synkende.

– Det betyr at de egenskapene som premieres i utdanningssystemet også er egenskaper som gir høyere lønnsvekst gjennom karrieren.

Det skriver forskere Erling Barth og Pål Schøne fra ISF i forskningsartikkelen Best på skolen. Best på jobb.

Les også: Dette er tegn på at du kan miste jobben

Størst blant siviløkonomene

Forskere har sett på karakterer og lønnsvekst hos siviløkonomer, samfunnsøkonomer, sivilingeniører og jurister.

Undersøkelsen viser at forskjeller i karakterer og lønn er størst blant siviløkonomene.

– Det er blant siviløkonomene vi finner den største avkastningen av å være en toppstudent. Relativt høy avkastning av å være en toppstudent finner vi også blant juristene, men forskjellen mellom de beste og nest beste er noe lavere blant juristene.

Ifølge forskerne tyder resultatene på at utdanningssystemet plukker de «riktige» vinnerne og at karakterene både gir fornuftige insentiver til studentene og gode signaler til arbeidsmarkedet.

Les også: Dette bør du spørre om på jobbintervju

Minst forskjell blant sivilingeniører

Hos sivilingeniører er forskjellene små.

– Minst lønnsmessig forskjell mellom kandidater med ulikt karakternivå finner vi blant sivilingeniørene. Toppstudentene har knappe 10 prosent høyere lønn sammenlignet med de svakeste.

Det forklares med at det er i utgangspunktet vanskelig å komme inn på de fleste linjene på NTNU. Men samtidig gjelder det samme for NHH, hvor det er store forskjeller mellom karakterer og lønn.

– En annen hypotese kan være knyttet til sektorvalg. En større andel av sivilingeniørene, i hvert fall sammenlignet med siviløkonomene, arbeider i offentlig sektor, med lavere avkastning av utdanning og karakterer.

Andre hypoteser er at de egenskapene som premieres på skolen gir ikke like stor uttelling i arbeidsmarkedet.

Les også: Så mye tjener nyutdannede sivilingeniører

Blir ikke ledere

Forskerne har også sett på hvor det blir av topptalentene, fordi gode karakterer gir kandidatene mulighet til å velge mellom mange ulike jobber.

– Vi finner at personer med toppkarakterer i større grad velger en akademisk karriere og de arbeider i Oslo.

Toppkarakterer betyr samtidig lavere sannsynlighet for å bli leder.

– Det er altså ikke slik at de faglig sterkeste kandidatene er de som ender som ledere. Dette kan nok delvis forklares med at ledelse er noe som passer for «generalister», og ikke de som er mest opptatt av faglig spesialisering, ifølge forskerne Erling Barth og Pål Schøne fra ISF.

Les også: 7 intervjuspørsmål som avslører mer enn du tror

Avanade

ISF. Foto: Kyrre Lien / www.kyrrelien.no
Pål Schøne, forsker ved ISF har forsket på forskjeller mellom lønn og karakterer. Kyrre Lien
Det globale konsulentselskapet Avanade har definerte rammer for lønnsutvikling som henger sammen med hvilket nivå den enkelte kandidat blir ansatt på. Slik unngår man for store lønnsforskjeller.

Ifølge Bodil Strømmen, direktør for EPR, spiller karakterer en viktig rolle i ansettelsen.

– Når vi rekrutterer nyutdannede ser vi på karakterene til kandidatene ved første sjekk og siler ut dem som har ikke har minst gjennomsnittlig gode karakterer. Vi ser etter de kandidatene som har best resultater og som ligger godt over snittet med sine karakterer, sier Strømmen.

Hun legger til at sosiale evner og interesser utenfor fag også er viktig for å kunne bli ansatt hos dem.

Les også: Dette er det ikke lov å spørre om på jobbintervjuet

Siemens

ISF. Foto: Kyrre Lien / www.kyrrelien.no
Erling Barth er forsker ved ISF og prosjektleder for et prosjekt om norsk utdanningssystem i Norge. Kyrre Lien
Kjetil Porsbøll i Siemens sier at karakterer er ett av flere kriterier når de skal ansette nye personer.

– Vi er også opptatt av personlige egenskaper som samarbeid, initiativ og ansvarlighet og motivasjon for jobben, sier Porsbøll.

De ønsker også velkommen kompetanse utover karakterer, som for eksempel fagbrev.

– Vi er svært god erfaring med rekruttering av dem som har fagbrev først og så en ingeniørutdanning. Det er ofte kandidater med evne til å takle ulike problemstillinger av både praktisk og teoretisk karakter, samt at de gjennom fagutdanningen har fått erfaring med arbeidslivet.

Han sier at de ikke kan se noen direkte sammenheng mellom karakterer og lønnsutvikling for ansatte i Siemens.

– Når vi ansetter en kandidat får ikke karakterene fra studiene innvirkning på lønnsnivået. Kan det være at personlige egenskaper som påvirker en students innsats og evne til å lære også påvirker en medarbeiders evne til gode prestasjoner - som igjen påvirker lønn og forfremmelse?

Les også: 5 tips til hvordan du bygger CV på nett

Avgjørende i enkelte bransjer

Hodejeger Silje Kaasa at gode karakterer kan være avgjørende for å få jobb i konsulentbransjen. Dynamic People
Hodejeger og partner i Dynamic People Silje Kaasa sier at karakterer kan være avgjørende i for eksempel konsulentbransjen, juss og finans.

– I konsulentbransjen selger man gjerne de ansattes CV ut til kundene – og da er det viktig med et bra vitnemål. Da kan de ta seg bedre betalt for konsulenten enn om de har en «middels» CV, sier Kaasa.

Når det gjelder høyere lønninger, tror Kaasa at dette henger sammen med at de som har de beste karakterene gjerne er klar over dette.

– De er dyktige og smarte og de kan det å forhandle. Dermed får de også høyere lønn, sier Kaasa.

Les også: Hodejegere avslører hva jobbsøkere vil ha

Avhenger av nedgangstider

Kaasa sier at karakterer og lønnskrav også avhenger av oppgangs- og nedgangstider.

– Hvis bedriften sliter med å få tak i ressurser, fires det ofte på kravene på utdannelse og karakterer.

Er man inne i en nedbemanningsprosess kan karakterer og fullført utdanning ofte være avgjørende for om man blir rammet eller ikke.

– Mange bedrifter som rekrutterer er opptatt av at man har en fullført utdannelse i bunn – det har med personens evne til å sette seg et mål, gjennomføre og ha stayerevne. Dette kravet endrer seg ikke selv om du har mange års erfaring.

Les også:

Ikke gjør dette når du innkaller til møter

Du kan tape over 200.000 kroner i pensjon årlig

Hadde 514 timer overtid, fikk ikke avspasere