Flere unge vil jobbe med fornybar energi, men de fleste jobbene finnes i oljebransjen. (Bilde: David ADEMAS/Colourbox)

FORNYBAR ENERGI

FORNYBAR ENERGI: 11 ledige jobber, OLJE OG GASS: 573 ledige jobber

Norske ungdommer studerer fornybar energi, men ender med jobb i oljebransjen.

Et søk på dagens ledige ingeniørjobber på finn.no viser at bare 11 av 1472 stillinger er direkte relatert til fornybar energi.

Søker man på petroleum, gir det 573 treff. Det vil si at 38 prosent av ledige jobber for ingeniører og sivilingeniører er oljerelaterte. 

– En hel generasjon unge mennesker har tatt politikere på alvor og utdannet seg innen fornybar energi, men sammenlignet med hvor mye det satses på ingeniører i olje- og gassbransjen, finnes det veldig få jobber i den fornybare sektoren, sier sivilingeniøren Marie Loe Halvorsen, som også er stortingskandidat for Miljøpartiet de grønne.

Les også: – Viktigere med flere ingeniører enn bedre ingeniører

- Ikke et trygt valg

Loe Halvorsen er selv utdannet ved Universitetet for miljø- og biovitenskap innen fornybar energi. Hun ser tydelige tegn på at de dyktigste ingeniørstudenene lokkes inn i olje- og gassbransjen.

– De som tar valget om å satse på fornybar energi ender opp med en jobb som ikke er i samsvar med deres verdier, sier Loe Halvorsen.

Hun mener at jobber innen olje og gass ikke nødvendigvis er så trygge, da klimaavtaler og lavere oljepriser raskt kan true bransjen.

Hun mener at jobber innen olje og gass ikke nødvendigvis er så trygge, da klimaavtaler og lavere oljepriser raskt kan true bransjen.- Sammenlignet med hvor mye det satses på ingeniører i olje- og gassbransjen, finnes det få jobber i den fornybare sektoren, sier sivilingeniøren Marie Loe Halvorsen, som også er stortingskandidat for Miljøpartiet de grønne. MDG

Les også: 200.000 nordiske industrijobber kan gå tapt

Kan ikke planlegge behovene

En av fire ungdommer (16-19 år) ønsker å jobbe med fornybar energi, viste en undersøkelse fra TNS Gallup i 2012. Syv av ti svarte ja til at det må bygges ut mer vindkraft, og 60 prosent mener Norge satser for lite på fornybar energi.

Marianne Aasen fra Arbeiderpartiet sier at politikere ikke kan vite eksakt hvilke yrker det kommer til å være behov for fremtiden.

– Det er ikke slik at politikere kan planlegge det, det er vanskelig å forutsi hvilke ingeniører vi vil trenge flest av. Men en ting som er klart, er at vi trenger teknisk og realfaglig kompetanse i årene som kommer, sier Aasen, som er leder for Kirke-, utdannings-, og forskningskomiteen.

Les også: Disse ingeniørene blir det mest behov for

Løsninger kan komme innenfra

Aasen forstår at mange får sin første jobb innen oljenæringen, siden denne dominerer det norske arbeidsmarkedet.

– Og vi må ikke glemme at mange løsninger på klimautfordringer kan komme nettopp fra dem som jobber i oljebransjen.

For eksempel kjenner jeg til en bedrift  i Bergen som startet med fire teknologigründere og som nå har vokst til et mellomstort firma. De bruker sin kompetanse fra oljenæringen til å utvikle nye teknologier innen slambehandling, slik at slam for eksempel kan brukes i landbruket som gjødsel og lage gass.

Hun legger også til at norsk maritim kompetanse er blant den beste i verden, og kan brukes til å utvikle vindkraft offshore eller andre klimateknologier.

Les også: Slik vil politikerne løse fornybarkrisa

Trygt å velge ingeniøryrke

Tord Lien i Fremskrittspartiet sier at mange ingeniører i andre bransjer jobber med å skape miljøvennlig energi.

– Mange av ingeniørene innen olje og gass jobber jo også med å redusere energiforbruket, miljøpåvirkningen og med å håndtere CO2. Bildet er med andre ord ikke så ensidig som Miljøpartiet de grønne forsøker å fremstille det.

Han hevder at det er trygt å ta ingeniørutdanning uansett fagområde.

Les også: NTNU bremser "Borten Moe"-effekten

For lav lønnsomhet

Lien poengterer at lave kraftpriser og lav lønnsomhet i nye fornybarprosjekter er blant grunnene til at det er utlyst få ingeniørstllinger innenfor fornybar sektor.

– En av årsakene til dette er at svenskenes avskrivingsregler for investeringer i fornybar energi er mye bedre enn i Norge. Kontantstrømmen fra sertifikatmarkedet havner der.

Lien sier at arbeidet med å styrke produktivitet og konkurransekraft innenfor den fornybare bransjen på fastlandet bør bli prioritert i større grad, da det vil øke behovet for miljøteknologibedrifter og klimaingeniører.

Les også: Sverige bygger sju ganger mer fornybar energi