KRAFT

NTNU bremser "Borten Moe"-effekten

Men energibransjen har fortsatt en stor jobb å gjøre for å ikke miste ingeniørspirer til petroleumsfagene.

FORTSATT EN JOBB Å GJØRE: Søkere til andre fagområder øker mer enn til energifagene, bekymrer Mona Askmann i Energi Norge.
FORTSATT EN JOBB Å GJØRE: Søkere til andre fagområder øker mer enn til energifagene, bekymrer Mona Askmann i Energi Norge. Bilde: Johnny Syversen
9. aug. 2013 - 09:04

I fjor bekymret energibransjen for den dalende interessen for sivilingeniørstudiet Energi og miljø ved NTNU, til fordel for søkere som hadde petroleumsstudiet på topp.

Energi Norge advarte mot "Ola Borten Moe-effekten", og følgene av en olje- og energiminister som for ensidig fokuserte på utvikling av og satsing på norsk oljevirkomhet.

Nå senker energibransjen skuldrene et ørlite hakk. 

Tall fra Samordna opptak viser at antall førstevalgssøkere til energi- og miljøfag ved norske studieinstitusjoner økte med fem prosent i år fra i fjor, til 1805 søkere.

Antall studenter som hadde sivilingeniørstudiet Energi og miljø ved NTNU som førstevalg økte fra i fjor til i år, fra 211 til 258.

Flere drar lasset

– Det har vært en generell økning til ingeniørfagene, og det er kjempepositivt. Vi ser store fordeler i at det jobbes for å øke interessen for tekniske fag og ingeniørfag fra flere hold, samtidig som energibransjen jobber aktivt for å vise ungdommen mulighetene innenfor bransjen, sier direktør for kompetanse og FoU i Energi Norge, Mona Askmann.

Men tallene fra Samordna opptak viser også at populariteten til blant annet Petroleumsfag øker mer enn interessen for Energi og miljø ved NTNU.

Les også: Det er blitt enda vanskeligere å komme inn på de heftigste teknologistudiene

Flere til oljen

I år var det hele 420 søkere som hadde Petroleumsfag ved NTNU på topp. Det er tre og en halv gang så mange søkere som i 2010, da 121 primærsøkere så for seg en karriere innen olje- og gassbransjen.

Totalt økte søkermassen til petroleumsfagene med 14 prosent fra 2012 til 2013, mens totaløkningen i interessen for ingeniørfag var på knapt 7 prosent.

Energi Norge erkjenner at de fortsatt har en stor utfordring når det kommer til å gjøre sine hoser grønne for kommende ingeniørspirer i framtiden.

– Vi er glade for at det er økt interesse for de fagene som er mest relevante for energibransjen. Likevel ser vi at antall søkere til andre fagområder øker mer, og det betyr at vi må fortsette å synliggjøre viktigheten av fornybar energi og vise de interessante arbeidsoppgavene og utviklingsmulighetene bransjen byr på, sier direktør for kompetanse og FoU i Energi Norge, Mona Askmann.

Trenger folk

Faren er ikke over, med andre ord?

– Nei, rekruttering er et langsiktig arbeid. Vi trenger de flinke folka og de gode hendene, vi må absolutt være synlige framover. Vi har en høy gjennomsnittsalder i bransjen, vi trenger påfyll og ny kompetanse, sier Askmann.

Kommer dere til å endre strategien for rekruttering blant ungdommen?

– Vi er i ferd med å utarbeide et splitter nytt prosjekt, hvor unge ansatte i energibedriftene tilbyr undervisning til 2. klasseelever som har valgt fysikk i videregående. Tanken er at disse skal gi grunnleggende opplæring i hvordan vannkraften, nettet og produksjonen faktisk virker, og bidra med tilleggskompetansen som læreren ikke har. Dette håper vi å rulle ut allerede fra neste år, forteller Askmann.

Leder for Energikontakten ved NTNU, Fredrik Christensen, har ikke vært tilgjengelig for kommentar.

Les også:

Advarer mot "Borten Moe-effekten"

Slik skal Erna løse ingeniørkrisen

Ingeniørmangel kan dempe subseaveksten

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.