BCG spår nedgang i nordisk industri - delvis på grunn av høye kostnader og manglende nyetableringer. (Bilde: Colourbox)

NORDISK INDUSTRI

200.000 nordiske industrijobber kan gå tapt

Ny rapport tegner dystert bilde.

Revitalizing Nordic Manufacturing

  • Rapport fra Boston Consulting Group.
  • Spår tap av 200.000 arbeidsplasser knyttet til industri.
  • I Finland kan 42.000 jobber gå tapt.
  • I Norge er tallet på 24.000
  • I Sverige: 75.000 jobber innefor elektronikk-, og klessindustri. Det er sektorer som i større grad er blitt outsourcet til andre land. Dette vil spre seg til maskinproduksjon og matindustri.
  • Rapporten er skrevet av Anders Alsén, Ian Colotla, Martin Daniels, Børge Kristoffersen og Pekka Vanne ved BCG.

En ny rapport fra Boston Consulting Group konkluderer med at nordiske land de neste syv årene kan miste inntil 13 prosent av sine 1,6 millioner jobber innen fabrikk og industri.

Fra før er allerede en million jobber blitt borte i perioden 1980 til 2010.

– Antall  industrijobber i Norge er redusert med 250.000 siden 1980, og det forventes at ytterligere 24000 jobber kan gå tapt innen 2020, sier Børge Kristoffersen ved BCG i Oslo, som var med på å skrive rapporten.

Kina er en av utfordringene

Kristoffersen sier at nedgangen skyldes skiftende globale forbruksmønstre, høye kostnader og manglende nyetableringer.

I rapporten pekes det blant annet på at lavere kostnader i land som Kina har gjort det vanskeligere for skandinavisk industri. Den gjennomsnittlig arbeidskostnaden for en kinesisk industriarbeider er to euro i timen, mens for en norsk industriarbeider er 34. I USA er tallet på 16. Det er inkludert goder og bonus.

I perioden 1995 til 2005 har dessuten Kinas forbruk steget fra seks til 14 prosent av verdens samlede forbruk, mens Nordens har stått stille.

Les også: Kina spår vekst på 7,5 prosent i 2013

Høye lønninger

– Lønningene i Norden stiger mye sammenlignet med i andre land, og i motsetning til i USA, ser vi ikke noen trend til at industriarbeidsplasser "vender hjem igjen" fra Østen. Man ser heller at reduksjonen aksellererer, sier Kristoffersen.

Kristoffersen sier at mer fokus på tilrettelegging og omstilling kan hindre tap av jobber.

– Utviklingen kan bare bremses gjennom en kombinasjon av styrkede rammebetingelser, forbedringsarbeid innad i bedriftene, målrettet forskning og utvikling, samt tilrettelegging for småbedrifter og satsning på kompetanse.

Les også: Så mye steg lønna i fjor

Står mye bedre til i Norge

Knut Sunde i Norsk Industri kommer rett fra et nordisk møte hvor industriutvikling har vært hovedtema. Han er ikke overrasket over tallene, men mener at det står mye bedre til i Norge enn i resten av Norden.

– Årsaken er åpenbar: De andre landene har knapt noen industri som nyter godt av verdens eneste drivkraft siden finanskrisen, nemlig olje- og gassindustrien. Mens vi har svært mye og stadig mer, sier Sunde.  

Sunde legger til at det ikke er noe nytt at bedrifter som ikke klarer å omstille seg forsvinner.

– Bedrifter kommer og går. Noen ekspanderer, andre krymper. Norske industriledere vet at de ikke kan fortsette som før, derfor er det behov for nye produkter, nye prosesser og nye markeder. Og det er viktig at politikken bygger opp under omstillinger, sier Sunde.

Les også: Det ser mørkt ut for norske bedrifter

Sterk kronekurs

Tidligere i år kom Norsk Industri med utspill om at den sterke kronekursen bidrar til å presse norsk industri ut av Norge. Sunde bemerker at lønnsveksten i Norge er i ferd med å roe seg ned, selv om nivået fortsatt er skyhøyt.

– Kronekursen har stupt fra sterkt nivå til svakt nivå. Det gir en fantastisk pustepause for bedriftene som nå benytter anledningen til å binde valuta for lang tid fremover. Holden-utvalget vil bekrefte frontfagets rolle i lønnsdannelsen fremover.

Utvalget ser på erfaringer med lønnsdannelsen gjennom de siste 12 årene.

Direktør i Norsk Industri, Knut Sunde.
Utvalget ser på erfaringer med lønnsdannelsen gjennom de siste 12 årene.Direktør i Norsk Industri, Knut Sunde. Scanpix

Les også: Frykter oljerikdom gjør oss late

– Vil være nok jobber

Nito følger nøye utviklingen med antall arbeidsledige i Norge. De viser til Bedriftsundersøkelsen fra Nav, hvor 80 prosent av arbeidsgiverne tror det vil bli vanskelig å skaffe ingeniører de neste tre årene.

– Det har den senere tiden vært fokus på svak oppbremsing i leverandørindustrien, men oljerelaterte næringer går i det store og hele svært godt. Tradisjonell industri er det derimot litt mer utfordringer rundt, sier Nito-president Trond Markussen.

Han tror likevel at ingeniører som er villige til å omstille seg og skifte bosted, vil ha et godt arbeidsmarked i årene som kommer.

Les også: Disse studiene garanterer jobb

Rigid lønnspolitikk

Fagforenings- og lønnspolitikk, samt ansettelsesreguleringer i Norden får gjennomgå i rapporten. De fremheves som svært rigide sammenlignet med andre land, og et hinder i forhold til nyetableringer. Som følge av bestemmelsene kan det for små og mellomstore industriselskaper bli for risikabelt og dyrt å ansette nye personer på fulltid.

– Ifølge World Economic Forums Global Competitiveness Report for 2012-2013 er Sverige, Norge og Finland blant landene som har minst fleksible lønningsstrukturer og arbeidsreguleringer,  konkluderes det i rapporten.

Tekna-president Lise Lyngsnes Randeberg er ikke enig og mener at Norge har blant de største lønnsfleksbilitetene i verden - i tillegg til omstillingsevne og høy produktivitet.

– Den norske måten å organisere ting på handler for eksempel om liten avstand mellom de ansatte og ledelsen, som bidrar til mer samarbeid. Dette gjør også bedriftene mer robuste i motgang. Vi ser at utenlandske eiere ønsker å gå inn i norsk industri med langsiktige intensjoner fordi den har gode prosesser og oppnår resultater i verdensklasse. 

Lyngsnes Randeberg mener det er naturlig at arbeidsplasser forsvinner, men at det samtidig kan skapes nye jobber nye hvis den politiske tilretteleggingen er god.

– Vi kjenner ikke fremtidens arbeidsliv, men det er utvilsomt at kunnskap og kompetanse vil være avgjørende. Den norske samarbeidsmodellen er et viktig konkurransefortrinn for norske bedrifter. Det er avgjørende at ledelsen i bedriftene ser dette.

Les også:

Her er teknologiledernes 12 beste karriereråd

– Norske myndigheter har et schizofrent forhold til utenlandske eiere

Her er tallene som viser at norske verft er billigere enn asiatiske