Styreleder Lars Petter Maltby i Eyde-nettverket. (Bilde: Lars Taraldsen)

UTENLANDSKE EIERE

– Norske myndigheter har et schizofrent forhold til utenlandske eiere

Styreleder i Eyde-nettverket hyller egne, utenlandske eiere.

FEVIK: Lars Petter Maltby, styreleder i Eyde-nettverket, skriver i en kronikk i dag om utenlandske eiere i norsk industri. Kronikken er på trykk i Aftenposten og Fædrelandsvennen.

Her hevder han blant annet at norske myndigheter har et «schizofrent forhold» til utenlandske eiere. Til Teknisk Ukeblad utdyper han hva han mener.

– Var livredde før

– Det jeg mener med schizofreni, er at det ikke blir verdsatt å ha utenlandske eiere som har et genuint langsiktig perspektiv. Det som blir diskutert er i stor grad oljefondet, sier Maltby.

Han sier at det begynner å bli bedre, men at man i Norge tradisjonelt sett har vært livredde for utenlandsk eierskap.

– Det har blitt uglesett, ganske lenge å ha utenlandske. Før var man livredde for utenlandske eiere, men nå begynner det å komme seg, sier han videre.

Han peker på at det for norsk industri er et ganske stort fortrinn å ha internasjonale eiere.

– Særlig når det kommer til forskning og innovasjon, så har man ikke bare Sintef å spile på, men et helt internasjonalt nettverk. Denne typen internasjonale industrielle konsern har langsiktige perspektiver, sier han.

Les også: Her er tallene som viser at norske verft er billigere enn asiatiske

127 milliarder

Kronikken ble skrevet i anledning prosessindustrikonferansen «Prosin» som holdes på Fevik denne uken.  Her poengterer han blant annet at det blir flere og flere internasjonalt eide foretak.

– De siste ti årene har antallet utenlandsk eide foretak i industrien økt med nesten 90 prosent. Selskaper med utenlandske eiere står for hele 30 prosent av sysselsettingen og 36 prosent av verdiskapingen i industrien. Bare i prosessindustrien er 72.000 ansatt i utenlandsk eide selskaper som skaper verdier for 127 mrd. kroner Denne viktige endringen er i forbausende liten grad gjenstand for politisk debatt i Norge. Det trengs en mindre schizofren holdning og et mer strategisk fokus som kan vise verden Norges ambisjoner som industrinasjon, skriver Maltby i kronikken.

Han peker videre på at samtlige av de ni Eyde-bedriftene er eid av internasjonale selskap, og at nøkkelen fremover vil være å utnytte ressurser optimalt. 

– Prosessindustrien er en integrert del av en framtidig verden, i og med at våre produkter vil være etterspurt, men nøkkelen til å vinne denne kampen ligger i å utnytte ressursene optimalt. Med ren norsk kraft og en prosessindustri som har visjoner om minimal ressursbruk og null avfall kan denne industrien bli fremtidens globale vinnere. Dette er den viktigste årsaken til at det bør satses på prosessindustri i Norge. Det har våre globale eiere forstått. De omfattende utenlandske investeringene er derfor et viktig tilleggsargument for å satse på kompetanseutvikling i industrien, mener Maltby.

Les også:  – Aktivitetsnivået er så høyt at vi lurer på om vi har nok kompetente folk til å gjøre jobben ordentlig

«Prosess 31»

– Samtlige av de ni Eyde-bedriftene er eid av globale industrikonsern. Vi opplever at våre eiere har en framtidsrettet industripolitikk og de utøver et aktivt og nært eierskap. I fjor brukte Eyde-bedriftene mer enn 270 millioner kroner på forskning og utvikling. Kinesiskeide Elkem har sitt globale teknologisenter i Kristiansand, amerikanske Alcoa har lagt sitt globale testsenter for karbotermisk aluminium til Lista, franske Saint Gobain CM styrer sin globale forskningsvirksomhet fra Lillesand, skriver han videre.

Maltby foreslår at det blir igangsatt det han kaller «Prosess 2031», etter modell av OG21 for petroleumssektoren, og parallellen Energi21 for fornybar energi.

– Slik samarbeider bedrifter, kompetansemiljøer og myndigheter om nasjonale forsknings- og teknologistrategier. Det viktigste elementet i en tilsvarende strategi for prosessindustrien handler om å utvikle hele kompetansekjeden fra grunnutdanning til forskning og å skape kunnskapsmiljøer for og med bedriftene, ifølge Maltby.

Les også: Måtte registreres på Bahamas for å unngå norske krav

Fire punkter

Han peker på fire punkter av det «Prosess 31» bør inneholde:

  1. Midler til forskning som er relevant for prosessindustrien må økes. Det finnes i dag ingen programmer som ivaretar prosessindustriens spesifikke behov. Det bør etableres et eget program som kan være Norges motpart til det kommende EU-programmet SPIRE (Sustainable Process Industry through Resource Efficiency),
  2. Det må i større grad åpnes for at industrien selv definerer og leder store forskningsprosjekter. Dette vil sikre relevans og øke innovasjonsresultatene. Når 90 prosent av forskningsmidlene i dag kanaliseres til våre tre største universitetsbyer, gir det en slagside mot grunnforskningen på bekostning av bedriftsnær forskning og utvikling og følgelig innovasjon i industrien.
  3. Klyngepolitikken, som også Eyde-nettverket har nytt godt av, bør videreføres og styrkes. Dette har vært en vellykket satsing som har gitt mulighet for å utvikle strategier og samarbeidsprosjekter på tvers av bedriftene. Klyngepolitikken må videreføres på en måte understøtter klyngenes egne strategier, herunder med tilgang til forskningsmidler.
  4. De enorme verdiene prosessindustribedriftene besitter gjennom unike anlegg for pilot- og fullskala testing, utgjør en viktig ressurs som kan befeste en norsk posisjon som globalt ledende kunnskapsnav for bærekraftig, prosessindustriell utvikling. Støtte til pilot- og testfasilitering må derfor være en viktig komponent.

Støtte fra Høyre

Under Prosin-konferansen på Fevik i dag, fikk Maltby støtte av Høyres Jan Tore Sanner.

– Vi vil stille opp for «Prosess 2031». Vi er nødt til å ha en sterk industri i Norge. Vi har blitt mer oljeavhengig, og Norge må få flere bein å stå på. Da må vi blant annet ha konkurransedyktige rammebetingelser. At utlendinger investerer i norsk industri er et godt tegn. Da må vi vise frem våre ambisjoner som industrinasjon, og det dreier seg mye om forskning og utvikling. Vi må være mer innovative, og ligge ett hode foran, sa Sanner under konferansen.

Les også:

Roboter kan redde norsk industri

Miljøbedrifter er minst like produktive som andre bedrifter