Effektiv gasskraft: Gassen fra Utsirahøyden kan sendes til effektive gasskraftverk på kontinentet, som dette i Irsching i Tyskland. Men CO2-prisen må bli høyere om kraftverkene skal startes opp. (Foto: Øyvind Lie)

ELEKTRIFISERING AV UTSIRAHØYDEN

Her kan gassen brennes med bedre virkningsgrad enn på sokkelen

Men nå står kraftverket stille.

Ingolstadt, Bayern: Landsbyen Irsching forsvinner nærmest i skyggen av de enorme pipene på Eons enorme gasskraftverk ved Ingolstadt i Bayern.

Bak de tre karakteristiske kraftverksblokkene bygget på 1960- og 1970-tallet, har eieren Eon også to nyere gasskraftblokker. Det ene, bygget av Siemens i 2008, hadde en nominell virkningsgrad på 60,4 prosent og har ifølge Eon vært oppe i hele 60,75 prosent under testing.

En femte blokk, med virkningsgrad på 59,7 prosent, ble satt i drift i 2010.

Som Teknisk Ukeblad skrev før helgen, vil det gi reduserte CO2-utslipp å brenne gassen i slike kraftverk sammenlignet med å brenne den på sokkelen med en virkningsgrad på 30-35 prosent, slik det sannsynligvis hadde blitt på Utsirahøyden.

Det er altså ikke utslippene per forbrente enhet med gass som går ned. Reduksjonen i utslippene kommer av at man må brenne mindre gass for å produsere den energien man trenger.

Les også: Her er kullkraftverket som skal renvaske polske energigiganter

Ute av drift

Pressetalsmann Markus Nitschke i Eon svarer dette på spørsmål fra Teknisk Ukeblad om han mener det er lurt å brenne gassen med en virkningsgrad på 30-35 prosent på sokkelen.

– Når man tenker på CO2-utslippene er det en ulempe med så lav virkningsgrad. Men for et selskap kan det likevel være lønnsomt.

– Burde vi heller selge gassen til Tyskland, så dere kan brenne den her med 60 prosents virkningsgrad?

– Problemet er at vi ikke har etterspørsel etter strømmen, noe som har ført til at gasskraftverket er ute av drift, sier Nitschke.

De to eldste blokkene er faset ut for godt, mens de tre nyeste står i beredskap på oppdrag for nettselskapet Tennet og regulatoren Bundesnetzagentur i tilfelle forsyningssituasjonen skulle bli anstrengt. Årsaken er all den nye fornybare strømmen som er subsidiert inn i det tyske kraftsystemet.

Les også: Dette har skjedd i Utsira-saken

Ønsker dyrere CO2

Situasjonen vil kun endre seg hvis prisen for CO2-utslipp øker, slik at gasskraft igjen kan konkurrere med kullkraft, ifølge Nitschke.

– I et klimaperspektiv vil det være riktig vei å gå, sier han.

– Vil dere få bruk for gass fra Norge til disse kraftverkene om fem til ti år, og da bruke gass som ellers ville vært brent på oljeplattformene?

– Ja, det er mulig, sier Nitschke.

Varme øker effektiviteten

Analytikere fra Thema Consulting Group, Point Carbon og Pöyry regner med en økning i prisen for CO2-utslipp i årene som kommer, slik at flere gasskraftverk vil komme i drift når Utsirahøyden elektrifiseres, mens kullkraften blir for dyr til at det lønner seg å opprettholde driften.

Stortinget har blitt enige om at Utsirahøyden skal elektrifiseres så snart som mulig og senest i 2022.

Virkningsgraden i et gasskraftverk kan bli enda høyere enn i Irsching. Opptil 90 prosent kan nås i et kraftvarmeverk, som altså både gir elektrisitet og fjernvarme. Det forutsetter imidlertid at anlegget ligger i rimelig avstand til industri eller byområder med et stort varmebehov.

Les også: Her kommer verdens første kullkraftverk nesten uten CO2-utslipp

Begrenset varmebehov

Også på oljeplattformer kan gassturbinene ha en virkningsgrad på over 35 prosent, faktisk hele 60 prosent, dersom de også brukes til varme. Varmebehovet på Utsirahøyden begrenser imidlertid dette.

Prosesseringen på Gina Krog har begrenset varmebehov. Det er derfor ikke aktuelt å installere varmegjenvinning på turbinene med formål om å tilføre varme til prosessen, ifølge Plan for utbygging og drift.

Pressetalsmann Ørjan Heradstveit i Statoil anslår varmebehovet på Johan Sverdrup, som er den største plattformen, til å bli 40-50 MW. Kraftbehovet ventes å nå en topp på drøye 120 MW i 2025.

Med et så lavt varmebehov sammenlignet med kraftbehovet er det usannsynlig at virkningsgraden med gassturbiner på Johan Sverdrup kunne blitt særlig høyere enn 40 prosent, også når man tar høyde for at varmen utnyttes, sier spesialrådgiver Geir Husdal i Add Novatech til Teknisk Ukeblad. Det ønsker ikke Statoil å kommentere.

Opptil 60 prosent

I Plan for utbygging og drift for Edvard Grieg hevdes det imidlertid at det vil bli produsert kraft ved hjelp av to lav-NOx gassturbiner på 30 MW hver med varmegjenvinning, som dekker behovet både på Griegfeltet og på Aasen og gir en total virkningsgrad på opp til 60 prosent

I "Statusrapport for Utsirahøyden Elektrifseringsprosjekt"  fra 2013 skriver Statoil følgende:

"Utslipp knyttet til varmegenerering er relativt lite i sett i forhold eventuelle utslipp knyttet til kraftgenerering, og siden tiltakskosten ser på forskjellen i utslipp vil tiltakskosten være styrt av utslipp knyttet til kraftgenering."

Les også:

Siemens neste havvindmølle er på 10 MW

Hun skal kunne ligge 30 år permanent i et av verdens mest værharde områder

– Hvordan ville en oljeplattform på strøm, designet av Elon Musk se ut?