VIL HA KRAFT FRA LAND: I begynnelsen av mai var energi- og miljøkomiteen på besøk på Island Innovator på Edvard Grieg-feltet. Dette er det første feltet som skal produsere olje på Utsirahøyden. Bare noen uker senere krevde et stortingsflertall bestående av partiene SV, Arbeiderpartiet, Miljøpartiet de grønne, Senterpartiet, Krf og Venstre at hele Utsirahøyden skal forsynes med kraft fra land. Foto: Jonny Engelsvoll (Bilde: Jonny Engelsvoll)

ELEKTRIFISERING AV UTSIRAHØYDEN

Dette har skjedd i Utsira-saken

Slik har Teknisk Ukeblad dekket elektrifiseringsdebatten - fra start til slutt.

I en artikkelserie på over 60 artikler det siste halve året har Teknisk Ukeblad sett på den omstridte elektrifiseringen av Utsirahøyden.

Her presenterer vi det viktigste fra dekningen vår.

Store verdier

Men først, utgangspunktet: På Utsirahøyden ligger opptil 3,4 milliarder fat olje i de fire feltene Edvard Grieg, Ivar Aasen, Gina Krog og Johan Sverdrup.

Alle skal starte produksjon i løpet av en femårsperiode, og Lundin er først ut med Edvard Grieg-feltet neste år.

Det er et industrieventyr uten like som både norske verft og den norske statskassen vil nyte godt av. Men det er likevel én ting som har preget debatten rundt utbyggingene det siste halvåret: Hvor skal plattformene få strømmen sin fra? Fra land eller fra gassturbiner ute på feltet?

Les også: – Hvordan ville en oljeplattform på strøm, designet av Elon Musk se ut?

Krav fra myndighetene

I 1996 påla myndighetene oljeselskapene å se på muligheten for å hente kraft fra land på alle nye feltutbygginger. Det har vært en blandet suksess, og i dag er det kun Troll A, Valhall og Gjøa som har en form for elektrifiseringsløsning.

I tillegg vil både Martin Linge og Goliat få strøm fra land, selv om sistnevnte vil havne på en mellomløsning.

I 2010, i tråd med Stortingets 1996-vedtak, ba myndighetene Det norske, Lundin og Statoil om å utrede en kraft fra land-løsning for Utsirahøyden. Argumentet er at området er velegnet, strømløsningen teknisk mulig og at Norge gjennom dette vil oppfylle sine klimaforpliktelser på grunn av store CO2-kutt.

Statoil fikk til slutt det overordnede ansvaret med å lede prosjektet, et prosjekt som fikk navnet Utsira High Power Hub – eller UHPH-prosjektet.

Utad var det ikke noe som tydet på problemer, men innad må det ha vært rabalder mellom de ni ulike lisenshaverne på høyden. Med så mange forskjellige parter involvert har det vært en rekke diskusjoner rundt temaet og flere synspunkter på om elektrifisering er lønnsomt eller ei.

Det er for eksempel ingen hemmelighet at mange av de mindre oljeselskapene ikke hadde nevneverdig lyst til å være med å dele en potensiell gigantregning for en kraftløsning som kunne være langt dyrere enn en gassturbinløsning.

Satte myndighetene i vanskelig situasjon

Da juleklokkene begynte å kime i fjor begynte den første røyken å sive ut fra skottene som inntil da hadde vært lukket.

I et møtereferat Teknisk Ukeblad fikk innsyn i, kom det fram at Lundin og Oljedirektoratet (OD) hadde møttes 15. november 2013. Her kom det fram at Lundin hadde satt myndighetene «i en vanskelig situasjon». Årsaken var at oljeselskapet ikke hadde informert myndighetene om flere forhold ved designet som ville gjøre det vanskelig å koble den planlagte Edvard Grieg-plattformen til en kraftkabel fra land.

I et møtereferat Teknisk Ukeblad fikk innsyn i, kom det fram at Lundin og Oljedirektoratet (OD) hadde møttes 15. november 2013. Her kom det fram at Lundin hadde satt myndighetene «i en vanskelig situasjon». Årsaken var at oljeselskapet ikke hadde informert myndighetene om flere forhold ved designet som ville gjøre det vanskelig å koble den planlagte Edvard Grieg-plattformen til en kraftkabel fra land.Edvard Grieg-plattformen var utgangspunktet for artikkelserien til Teknisk Ukeblad. Lundin

Det største problemet var at plattformen var prosjektert med to gassturbiner som skulle generere varme og at det ikke var en løsning ombord som kunne omdanne kraft fra land til varme.

Lundin skal ifølge referatet ha ventet halvannet år med å fortelle at de ikke hadde tatt hensyn til myndighetenes krav om at plattformen skulle kunne drives fullt og helt av strøm fra land, et vilkår som lå til grunn da Stortinget godkjente utbyggingsplanen.

Les også: På 90-tallet var prosjektene lønnsomme ved 12 dollar fatet. Nå må de ha over 100

Måtte tilbakevise

Dermed var katta ute av sekken. To dager etter, den 19.desember, kom Lundin på banen og hevdet overfor Teknisk Ukeblad at plattformen var 100 prosent klar til å kjøres på kraft fra land.

Samme dag kom det frem at sentrale politikere hadde vært skeptiske til Edvard Grieg-designen allerede sommeren 2012.

Den 20. desember meldte Statoil at partnerskapet i Johan Sverdrup-utbyggingen måtte utsette konseptvalget til 2014. Prosjektdirektør Øyvind Reinertsen i Statoil avviste overfor Teknisk Ukeblad at det var uenigheter og krangling innad i partnerskapet som gjorde at konseptvalget måtte vente.

På nyåret satte Lundin i gang hektisk møtevirksomhet med flere forskjellige politiske partier på Stortinget for å oppklare opplysningene som hadde kommet frem i Teknisk Ukeblad.

En av dem som møtte Lundin var Kjell Ingolf Ropstad (Krf). Han ga oljeselskapet klar beskjed om at han kom til å presse på for at Grieg-plattformen og alle de andre plattformene på Utsirahøyden skulle få all sin kraft fra land.

Lien ga ikke svar

I mellomtiden begynte spørsmålene å hagle mot olje- og energiminister Tord Lien. Teknisk Ukeblad hadde i flere omganger forsøkt å få uttalelser fra Lien, men det var ikke før et besøk hos Kongsberg Gruppen i begynnelsen av januar at han begynte å lette på sløret.

Her sa han at Johan Sverdrup-feltet kom til å bli elektrifisert, men åpnet samtidig for at Grieg-plattformen ikke nødvendigvis skulle få all sin kraft fra land.

I midten av januar mente NTB å vite at regjeringen kom til å droppe kravet om at hele Utsirahøyden skulle bli elektrifisert.

Reaksjonene fra Venstre, Krf og Arbeiderpartiet lot ikke vente på seg, og Ola Elvestuen sa blant annet følgende til Teknisk Ukeblad:

– Det er krevende å nå de målsetningene som ligger i klimaforliket allerede, og med nye, store utslipp vil det være krevende, for ikke å si umulig å nå de målsetningene som Stortinget har vedtatt. Det må regjeringen forholde seg til, sa han.

Les også: 1000 milliarder kroner å tjene på norsk sokkel

Statoil ville komme i gang

Samme dag fortalte Statoil Teknisk Ukeblad at UHPH-prosjektet hadde fått en kraftig kostnadsøkning, noe som forsinket prosjektet ettersom selskapet på ny måtte gå gjennom konseptet for å få ned kostnadene. Samtidig kom det fram at selskapet hadde møtt representanter fra Olje- og energidepartementet på nyåret for å orientere om kostnadene og vise frem ulike løsninger.

Det ene alternativet var, ifølge Teknisk Ukeblads kilder, en 200 MW-kabel som kunne forsyne hele Utsirahøyden med landkraft.

Den andre løsningen var en løsning på rundt 80 MW, som skulle være nok til å dekke Johan Sverdrups kraftbehov i en såkalt første fase av utbyggingen. Det første alternativet skal ha blitt fremstilt som svært dyrt, det andre som overkommelig.

Bakgrunnen skulle være at Statoil var svært ivrige etter å komme i mål med et konseptvalg for Sverdrup for å slippe mer innblanding fra de andre lisenspartnerne på Utsirahøyden og komme i gang med prosjektet så fort som mulig.

I etterkant var det nettopp dette som skjedde. Statoils Sverdrup-direktør Reinertsen innrømmet i midten av februar at det var kraftløsningen som forsinket konseptvalget.

Spørsmål om kostnadene

Parallelt gikk diskusjonene høyt om kostnadsanslagene Statoil la til grunn for elektrifiseringen av hele Utsirahøyden. Tall som 16 milliarder ble nevnt, til tross for at selskapet bare to år tidligere anslo prisen til å være mellom åtte og ni milliarder kroner. OD så for seg at en områdeløsning kunne koste rundt seks milliarder kroner.

I begynnelsen av februar ble olje- og energiminister Tord Lien grillet i Stortingets spørretime om Olje-og energidepartementets (OED) rolle i saken. Kostnader var en viktig del av diskusjonen, men seansen blir nok mest husket for at ministeren stort sett ikke svarte på spørsmålene han ble stilt.

12. februar avslører Teknisk Ukeblad at Lien hemmeligholder et dokument fra Oljedirektoratet som inneholder et oppdatert kostnadsanslag for en områdeløsning av Utsirahøyden. Sentrale politikere krever at Lien gir energi- og miljøkomiteen innsyn i dokumentet. Lien nekter, og dokumentet er fremdeles unntatt offentligheten.

21. februar publiserte OED en redegjørelse som skulle forklare hvordan prosjektet økte med over syv milliarder kroner på ett år, og trakk blant annet inn at vindkraft kan ha fordyret elektrifiseringen.

Kontroversielt seminar

10. mars inviterte miljø- og energikomiteen oljeselskapene Lundin og Statoil, miljøorganisasjoner, bransjeorganisasjoner og kraftselskaper til Stortinget for å snakke om elektrifisering.

Statoil fortalte at selskapet måtte ha fått beskjed fra OED én måned tidligere om de skulle kommet med en løsning i konseptvalget for Sverdrup som ville sikret full elektrifisering av alle feltene fra dag én.

Det fikk komitémedlem Heikki Holmås til å fly i flint.

– Det er åpenbart at Statoil kan velge en løsning for Utsira som sikrer fullelektrifisering fra dag én. Det er også Stortingets ønske. Likevel har Statoil lagt fram dette forslaget. Jeg skulle gjerne likt å vite hva olje- og energiminister Tord Lien har sagt til Statoil ettersom selskapet tør å legge fram det forslaget de har gjort. Det er ministeren og OED som har ansvaret for å følge opp Stortingets ønske. Så langt har Lien gjort en slett jobb, eller så er det Statoil som gambler i denne saken, sa han til Teknisk Ukeblad.

Les også: Nytt forskningssenter skal få ned kostnadene i oljeindustrien

SVs Heikki Holmås (t.h.) har vært en av de sterkeste kritikerne av olje- og energiminister Tord Liens håndtering av Utsirasaken. Peder Qvale

Statoil snudde

På det samme seminaret sa Statoil at de kunne oversende rapporten som ga innsyn i tallene som lå bak selskapets regnestykker for elektrifiseringsprosjektet. Noen dager etter gjorde imidlertid selskapet helomvending og ba om forståelse for at forretningssensitive tall ikke kunne deles med komiteen og offentligheten.

Det fikk ellers så sindige Kjell Ingolf Ropstad (Krf) til å bli relativt forbannet.

– De har lovet Stortinget at de skal komme med dette, men så kommer det ikke likevel. Det vil si at de feilinformerer Stortinget. I møtet sa Statoil at det var helt uproblematisk å få tallene, og det tror jeg på. Jeg skjønner ikke hva som er de forretningsmessige hemmelighetene, for eksempel hva slags kraftpris de har lagt til grunn i utregningene sine, tordnet han.

Rapporten som endret mye

2. april blusset elektrifiseringsdebatten opp på ny da analyseselskapet Add Energy la frem sin rapport om tiltakskosten ved bruk av kraft fra land til å drive alle feltene på Utsirahøyden. Den konkluderte med at tiltakskosten kunne bli 40 kroner kroner per tonn reduserte CO2-utslipp, noe som skilte seg dramatisk fra Statoils anslag på over 2000 kroner per tonn.

Add Energy beregnet at kostnaden for en samlet utbygging av 200 MW på høyden ville koste 6,69 milliarder kroner, mot Statoils 13,2 milliarder.

Tord Lien svarte med å si at han fortsatt stolte på kostnadsanslagene fra oljeselskapene.

– Jeg har sett at Energi Norge har fått et konsulentbyrå til å utarbeide egne tiltakskostnader for kraft fra land. Men jeg kjenner ikke detaljene i rapporten. Fem store aktører – Lundin, Statoil, Petoro, Det Norske og Maersk – har jobbet frem konseptvalget. Jeg ser ikke noe grunn til å tvile på disse aktørene, sa Lien.

Olje- og energiminister Tord Lien på omvisning hos Kongsberg Maritime. Foto: Eirik Helland Urke
– Jeg har sett at Energi Norge har fått et konsulentbyrå til å utarbeide egne tiltakskostnader for kraft fra land. Men jeg kjenner ikke detaljene i rapporten. Fem store aktører – Lundin, Statoil, Petoro, Det Norske og Maersk – har jobbet frem konseptvalget. Jeg ser ikke noe grunn til å tvile på disse aktørene, sa Lien.Olje- og energiminister Tord Lien har fått kritikk for å ikke ha vært tydelig nok i sin dialog med oljeselskapene. Eirik Helland Urke

Høye kraftpriser

11. april hevder Upstream at de har fått tak i Statoils oversikt over kraftprisene oljeselskapet legger til grunn i sine beregninger, priser som er viktige for å beregne om det er lønnsomt å få kraften fra land eller fra gassturbiner.

Teknisk Ukeblad sendte kostnadsanslagene videre til tre analyseselskaper, som alle konkluderte med at kraftprisen Statoil la til grunn var høyere enn deres høyeste anslag.

30. april avslører Teknisk Ukeblad at selv om ABB og Aibel ga Statoil et uforpliktende budsjettilbud på cirka 6,5 milliarder kroner for en områdeløsning, beregnet Statoil selv leverandørkostnaden til omtrent ni milliarder kroner.

9. mai skriver skriver Teknisk Ukeblad at Statoil informerte Stortinget om et tap i kabelen til Utsirahøyden på 10 prosent, selv om gjennomsnittstapet kun er 4-5 prosent.

12. mai har energi- og miljøkomiteen en lukket høring på Stortinget, der både operatørene for de forskjellige feltene på Utsirahøyden er kalt inn på teppet sammen med norske oljemyndigheter. Målet for komiteen er å få tilgang til underlagsmaterialet oljeselskapene brukte i sine vurderinger på Utsirahøyden.

13. og 14. mai avdekker Teknisk Ukeblad at verken Miljødirektoratet eller Klima- og miljødepartementet hadde fått innsyn i de hemmelige kostnadstallene som Olje- og energidepartementet hadde fått av Statoil.

Vendepunktet

Dagen før 17. mai smeller det.

Et stortingsflertall bestående av partiene SV, Arbeiderpartiet, Miljøpartiet de grønne, Senterpartiet, og regjeringens støttespillere Krf og Venstre, krever at hele Utsirahøyden skal forsynes med kraft fra land. Dette vil i følge Statoil bety at hele Sverdrup-prosjektet mest sannsynlig må utsettes, noe som vil føre til tap på over 20 milliarder kroner.

Et vedtak som dette er svært uvanlig i norsk oljehistorie. Tidligere har ikke politikerne kommet med innvendinger før plan for utvikling og drift (PUD) er levert, ei heller har slike planer blitt endret vesentlig i Stortinget, skriver Dagens Næringsliv i etterkant.

Flere kritikere

Teknisk Ukeblad har også gjennom dekningen av saken snakket med flere som er kritiske til elektrifisering, deriblant Pål Kloster i Halvorsen Tec, Gro Brækken i Norsk olje og gass, tidligere Statoil-sjefsingeniør Kjell Traa og Frps energipolitiske talsmann Oskar Grimstad.

Berit Tennbakk i Thema Consulting Group er langt mer positivt innstilt.

Etter planen skal Statoil levere sin PUD for Johan Sverdrup-feltet våren 2015, men på grunn av utviklingen i saken er det nå usikkert når dette skjer.

Les også:

Her er 26 av de viktigste teknologiene fra oljebransjen

– Derfor er norsk leverandørindustri verdensledende

Disse oljefeltene er størst i verden