Vakuum: På toppen av renseanlegget hvor lakseoppdretter Øyvind Haraldseid, til venstre, studerer vakuumreaktoren til Kbal sammen med Jan Kåre Helvik fra Level Solutions.
Vakuum: På toppen av renseanlegget hvor lakseoppdretter Øyvind Haraldseid, til venstre, studerer vakuumreaktoren til Kbal sammen med Jan Kåre Helvik fra Level Solutions. (Foto: Thomas Førde)

Knutsen Ballastvann (KBAL)

Oppfinner orket ikke vente på miljøkrav for tankskip - nå har han fått napp hos laksenæringen

Da FNs skipsfartsorganisasjon IMO somlet med å få på plass nye internasjonale miljøkrav, gikk oppfinneren på land og fikk napp hos lakseindustrien.

Et renseanlegg som kan behandle mellom 10 og 12 kubikkmeter sjøvann i minuttet er satt opp hos en av Norges store produsenter av settefisk.
 
I renseprosessen for sjøvannet blir bakterier og virus drept før vannet trygt kan slippes inn i oppvekstkummene til laskeyngel av ulik størrelse. Ved settefiskanlegget i Trovåg i Vindafjord vil renset sjøvann etter hvert utgjøre en viktig del av oppvekstmiljøet til 6,5 millioner settefisk til en samlet årlig verdi av nærmere 200 millioner kroner.
 
Ballastvann: I 2005 startet Per Lothe i Knutsen-rederiet utviklingen av en metode for rensing av ballastvann. Foto: Thomas Førde
Den ene nye hallen etter den andre er under oppføring og blir fylt med store kummer og kar som skal gi smålaksen best mulig oppvekstvilkår. Samtidig skal hele anlegget kunne benytte seg av friskt og renset sjøvann som blir blandet med ferskvann for å oppnå optimalt saltinnhold, der lakseyngel skal leve og vokse.
 
Hele settefiskanlegget blir nå bygget om og utvidet for å kunne ta i bruk system for sirkulering av vann. Bare to prosent av vannmengdene i systemet blir til enhver tid fornyet med tilførsel av nytt ferskvann og sjøvann. Med resirkulering blir vannbehandling og vannrensing desto viktigere.

Rensing av ballastvann

Ideen til utviklingen av renseteknologien, som nå er tatt i bruk i settefiskanlegget, startet allerede i 2005 hos tankskipsrederiet Knutsen OAS i Haugesund. I utviklingsarbeidet gikk rederiet videre på en teknologi de hadde fått fram til reduksjon av utslipp fra oljedamp (VOC) ved lasting av tankskip.
 
IMO (International Maritime Organization) hadde samme året vedtatt en konvensjon som skulle forplikte skip i internasjonal fart til å installere renseanlegg for ballastvann. Målet var å hindre uønsket spredning av marine mikroorganismer som kan skade miljø og økosystem, om de slippes ut i nye områder av verdenshavene.
 
Artikkelen fortsetter under bildet. 
Skytteltanker: Denne skytteltankeren i Knutsen-rederiets flåte har renseanlegg for ballastvann montert om bord. Foto: Knutsen OAS
Men godkjenningsprosessene i IMO tar tid. Lang tid. Et visst antall skipsfartsnasjoner må godkjenne eller ratifisere konvensjonen før den kan bli iverksatt. Selv om land som Norge ratifiserte så tidlig som i 2006, ble konvensjonen ikke satt ut i livet før i september 2017.

Knutsen OAS Shipping

  • Type virksomhet: Rederi
  • Flåte: 30 råoljetankskip, som er skytteltankere og lagerskip, 11 store gasstankskip (LNG), 5 produkttankskip
  • Hovedkontor: Haugesund
  • Eiere: Trygve Seglem med familie, japanske NYK Shipping og Jens Ulltveit-Moe 
Bremnes Seashore
  • Type virksomhet: Produserer matfisk, settefisk og driver slakteri og markedsfører ferdige produkt som Salma Laks
  • Anlegg: 28 anlegg i ni kommunar i Hordaland og Rogaland
  • Hovedkontor: Bremnes i Bømlo
  • Største aksjonær: Konsernsjef Olav Svendsen 
Flere selskaper og FoU-miljøer, også norske, satte tidlig i gang med utvikling av tekniske løsninger for rensing av ballastvann. Man så et stort internasjonalt marked som ville åpne seg straks alle skip fikk pålegg om å installere renseanlegg.
 

Uten kjemikalier

De fleste utviklet løsninger som baserte seg på teknologier med enten UV-filter-rensing og eller bruk av kjemikalier. Anleggene kunne dermed lett bli for store, for kostbare og for krevende å vedlikeholde.
 
Knutsen Ballast Vann (KBAL) ble etablert som eget selskap i 2009, og fikk fram en løsning uten bruk av filter og uten kjemikalier. Rensemetoden gikk derimot ut på bruk av UV-stråling pluss at ballastvannet skulle brått bli utsatt for raskt trykkfall til vakuum.
 
– Vår løsning hadde dermed få bevegelige deler, krevde lite plass om bord i tankskipet, var enkelt å installere og krevde lite vedlikehold, sier lederen av utviklingsarbeidet, Per Lothe.
 
Slike anlegg er installert på flere av Knutsen-rederiets tankskip. Men salg av teknologien til skip i andre rederier har gått tregt på grunn av den minst like trege framdriften hos IMO, som skulle iverksette rensepålegget.
 

Nye krav fra USA

I mellomtiden kom US Coast Guard med enda strengere rensekrav enn IMO. For å bli godkjent etter US Coast Guards krav må Knutsen gjennom nye runder med krevende utvikling og verifisering. I følge de amerikanske kravene må for eksempel alger bli drept etter å ha passert renseprosessen. Det er ikke nok at de blir gjort formeringsudyktige, slik IMO krever.
Ifølge Per Lothe vil dette kreve nye store investeringer fra rederiets side.
 
– Samtidig vil det vil fordre bruk av langt mer energi under driften av renseanlegget og krav om mer plass til anlegget om bord, sier han.
Mens andre i Knutsen-rederiet tok over ansvaret for prosessen med videreutvikling og ny godkjenning, begynte Per Lothe å lete etter bruksmuligheter, i andre markeder for det rensesystemet som man alt hadde utviklet.
Om bord: Slik ser renseanlegget ut plassert om bord i et av Knutsen-rederiets tankskip. Foto: Knutsen OAS
Stråling: Partiklene i vannet er finknust når de kommer fram til UV-bestråling. Her kan en se tilstanden inne i selve UV-enheten. Foto: Thomas Førde
 

Fra sjø til land

Gründeren bak settefiskanlegget i Trovåg, Øyvind Haraldseid, som også er daglig leder, var kjent med KBAL. Han tenkte at dersom systemet kunne rense skittent ballastvann, ville det også duge til behandling av ganske rent sjøvann fra Ålfjorden. Dermed oppsto kontakt mellom shipping og landbasert oppdrettsindustri.
 
– Vanligvis blir teknologi først utviklet til bruk på land og deretter tilpasset bruken til sjøs. Vi har gått den andre veien, sier Per Lothe.
 
Sjøvannet fra Ålfjorden ved Trovåg blir pumpet inn i renseanlegget gjennom en 1,2 kilometer rørledning som ligger på 75 meters dyp. Etter å ha passert gjennom et forfilter (tilbakespylingsfilter) løftes vannet opp i et tårn og går gjennom en reaktor som medfører et plutselig trykkfall ned mot kokepunkt for vannet. Denne vakuumprosessen sprenger virus og bakterier, og partiklene blir fint fordelt i vannstrømmen før UV-strålene får virke. Dermed blir også UV-bestrålingen mest mulig effektiv på nedbrytingen av bakterier og virus.
 

Overspesifisert

Siden 17. juni i 2017 har pilotanlegget, som Innovasjon Norge har gitt støtte til, vært i drift hos settefiskanlegget til Bremnes Seashore.
 
– Så langt er vi godt fornøyd med resultatene, sier Øyvind Haraldseid. Han viser til at innholdet i vannet blir målt systematisk hver måned og prøver av vannet blir sendt i S-lab på Stord for analyse.
 
Selv om renseanlegget behandler sjøvannet på en langt mer omfattende og effektiv måte enn hva Mattilsynet krever, mener Haraldseid at dette er en riktig løsning og investering.
 
– Målet vårt er å beholde lakseyngel og settefisk i landanlegget til de oppnår en individvekt på en halv kilo og i framtida kanskje opp til ett kilo. Da er det helt avgjørende at vi har god kontroll med vannkvaliteten, sier Øyvind Haraldseid.
 
Rensesystemet fra skipsfarten skal nå markedsføres og installeres av Level Solutions, et selskap som også tilhører Knutsen-rederiet. Jan Kåre Helvik i Level Solutions sier at de er i dialog med flere oppdrettsselskaper. Han legger til at de også har gjennomført et lovende pilotforsøk med rensing av utløpsvannet etter lakselusbehandling.
 
Fra dypet: Sjøvannet pumpes opp fra 75 meters dyp i fjorden utenfor før det passerer gjennom et forfilter. Foto: Thomas Førde
 

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)