Yngelføde: I de røde og grønne posene produserer C-Feed alger til fiskeyngelen, som må trives for å kunne formere seg.
Yngelføde: I de røde og grønne posene produserer C-Feed alger til fiskeyngelen, som må trives for å kunne formere seg. (Bilde: Mona Sprenger/Tora Bardal, NTNU/montasje)

C-FEED

Levende hoppekrepsegg kan gi et nytt fiskeeventyr verdt 1,5 milliarder

Yngelfôr fra Sintef-knoppskudd kan gi verden nye oppdrettsarter.

  • Industri

TRONDHEIM: – Vi jobber med storskala forsøk hos flere kommersielle kunder. Akkurat nå tester vi hoppekreps som fôr for piggvar i Frankrike. Resultatene viser 30 prosent bedre vekst og 50 prosent bedre overlevelse i løpet av de første par ukene. Fisken ser også finere ut og har en mer naturlig farge, sier Ole Andreas Moum Lo, teknisk sjef i C-Feed AS.

Han viser fram en hvit flaske fylt med væske.

–  I denne flasken her finnes det cirka 240 millioner hoppekrepsegg. De fleste marine arter trenger en periode med levende yngelfôr før de kan spise tørrfôr. Det foret vi kan levere er det samme som fisken spiser i vill tilstand og mye bedre enn det levende produktet som finnes på markedet i dag, sier Moum Lo.

Disse hoppekrepseggene er på størrelse med små støvkorn. De transporteres i egne kjølere til kundene over hele verden uten problemer og det potensielle markedet for disse eggene er enormt. C-Feed anslår markedspotensialet for de mest realistiske artene til å ligge rundt 1,5 milliard norske kroner. 

– Det heter hoppekreps fordi det hopper. Det vekker appetitten til fiskeyngelen.

Utfordrende tunfisk

C-Feed AS

Selskapet produserer levende fôr som nyklekte fiskelarver av saltvannsarter kan spise rett etter at plommesekken er brukt opp.

Mens lakseyngel kan spise tørrfôr fra dag en, må saltvannsarter ha levende startfôr.

I naturen spiser fiskelarver av saltvannsarter copepoder – "hoppekreps" på godt norsk. Det finnes mange tusen arter hoppekreps i naturen.

Fôret som C-Feed dyrker, er hoppekreps av arten Acartia tonsa.

KILDE: Sintef

Mange har prøvd uten hell å få til oppdrett av nye fiskearter, og ofte er det yngelfasen som har vært problemet fordi store deler av yngelen dør i den første fasen av oppdrettsprosessen.

– Oppdrett av tunfisk har fram til nå vært svært krevende, for ikke å si umulig. Hoppekrepsene våre har vist seg å være godt egnet som mat for yngelen og vi har klart å få tunfisken gjennom den første krevende fasen. Dette er det stor interesse for, sier Moum Lo, som forteller at her vil det bli gjennomført flere tester både i Middelhavet og i Asia.

Det var i fjor at C-Feed tok steget ut av Sintefs laboratorium og startet sin egen fabrikk i Vanvikan.  Her produseres egg fra hoppekreps som selges som levende yngelfôr til oppdrett av marine fiskearter.

I mellom 10 og 15 år har Sintef-forskerne forsket på oppdrett av hoppekreps, som i forskningsmiljøene kalles copepoder. Hoppekrepsen er en sentral næringskilde for fisk i alle verdens hav.

– Det er velkjent at det er veldig bra. Når vi snakker med folk i markedet, er det mange som ikke tror oss når vi sier at vi kan levere det kommersielt. Mange er ivrige på å teste det ut.

Utvider: Etter kun et år med drift er C-Feed i gang med å planlegge utvidelse av fabrikken. Foto: Mona Sprenger.
Utvider: Etter kun et år med drift er C-Feed i gang med å planlegge utvidelse av fabrikken. Foto: Mona Sprenger. Foto: Mona Sprenger

Planlegger utvidelse

Det første som møter deg når du kommer inn i fabrikken er de kritthvite og sterke lampene som lyser på store plastposer fylt med rød og grønn væske.

– Her produserer vi alger til hoppekrepsen. Vi har oppskalert måten vi produserer alger på i laboratorium. Det har vist seg å være svært lite effektivt i storskala, så vi jobber nå med å forbedre teknologien for algeproduksjon, forteller teknisk sjef Moum Lo. Han planlegger en utvidelse av fabrikken i løpet av året.

Teknologien som ligger bak er selvsagt hemmelig.

I Norge er hoppekreps mest aktuell for rensefisken berggylt og rognkjeks, som spiser lus, i tillegg til kveite og hummer. C-Feed satser derimot først og fremst internasjonalt.

Levende egg:– I denne flasken her finnes det ca. 240 millioner hoppekrepsegg, forteller teknisk sjef i C-Feed AS, Ole Andreas Moum Lo.
Levende egg:– I denne flasken her finnes det ca. 240 millioner hoppekrepsegg, forteller teknisk sjef i C-Feed AS, Ole Andreas Moum Lo. Foto: Mona Sprenger

– Vi satser primært på marine fiskearter som lever i saltvann på verdensmarkedet, forteller Moum Lo.

Fiskearter som er aktuelle er piggvar, tunfisk, sea bream, reker, grouper og arter som lever i Middelhavet.

Investor Jan Håbrekke i Investitude AS ser store muligheter.

– I Norge har dette startforet foreløpig fanget mest oppmerksomhet blant aktører innen oppdrett av rensefisk for lakseoppdrett, men det virkelig store potensialet finnes på det internasjonale markedet innen oppdrett av ettertraktet matfisk.

Overrrasket over resultatene

Etter at Håbrekke solgte aksjene sine i oljeserviceselskapet Interwell AS, har han investert store summer i teknologiselskaper i Midt-Norge.

– Marinbiologi er et felt jeg verken har erfaring med eller kompetanse om, og dermed ikke et segment jeg normalt investerer i, forteller Håbrekke, som ble overrasket over de svært gode resultatene som Sintefs forskere kunne dokumentere ved å anvende hoppekreps som startfor.

– Jeg tror ikke det går mange år før dette vil være en anerkjent metode for å oppnå lønnsom oppdrett av arter som kveite og tunfisk, og da er C-Feed godt posisjonert med sin kompetanse.

Dette synet deler Jostein Bjøndal i Sintef TTO, som er tungt inne på eiersiden gjennom investeringsfondet Sintef Venture IV.

– Vi ser et stort markedspotensial for disse produktene, som løser et stort problem i bransjen.

Naturlig: C-Feed kan leverer det samme foret som fiskeyngelen spiser i vill tilstand og resultatene er svært gode. Foto: C-Feed.
Naturlig: C-Feed kan leverer det samme foret som fiskeyngelen spiser i vill tilstand og resultatene er svært gode. Foto: C-Feed. Foto: Tora Bardal, NTNU

Krevende marked

C-Feed jobber nå med å redusere kostnadene i produksjonen og samtidig øke leveringsdyktigheten.

– Det er utfordrende å selge et inn et nytt produkt i et etablert marked. Vi har et helt nytt produkt så vi må gå opp løypa selv. Bygge opp vårt eget marked og vise at vi kan levere. Vi startet med å jobbe overfor et høyverdimarked, mot arter som selges dyrt i markedet som f.eks. tunfisk. Nå ser vi at produktet konkurrerer fint mot eksisterende produkter i lavverdimarkeder som f.eks. sea bream i Middelhavet. Den store drømmen er rekemarkedet, som er verdens største oppdrettsmarked.

C-Feed har mottatt støtte fra blant annet Innovasjon Norge, Norges Forskningsråd, SkatteFUNN og RFF Midt-Norge i forbindelse med investeringene i fôrfabrikken.

Nå jobber selskapet med å få finansiering for en utvidelse av fabrikken. Moum Lo opplever at virkemiddelapparatet i Norge er skreddersydd for laksenæringen.

– Virkemiddelapparatet er svært glad i laks. Vi leverer et produkt som ingen andre leverer og det har vært utfordrende å finne støtteprogram som passer. Men de siste årene ser vi at blant annet Forskningsrådet har begynt å få øynene opp for nye arter og også algeproduksjon, noe vi er veldig positive til. Vi trenger bredde i oppdrettsbransjen.

– Har dere noen sterke konkurrenter?

– Det er noen i Danmark som driver med det samme som oss, men det er ingen som gjør det i samme målestokk som oss. Ingen andre har kommet så langt. 

Kommentarer (1)

Kommentarer (1)