Offshorefartøyet Mr Steven (2015)  er bygget om til å ta imot nesekapper fra Falcon-raketter for SpaceX. Et nett på 3.700 m2 er spent ut mellom fire armer på det 62 meter lange og 10 meter brede skipet.
Offshorefartøyet Mr Steven (2015) er bygget om til å ta imot nesekapper fra Falcon-raketter for SpaceX. Et nett på 3.700 m2 er spent ut mellom fire armer på det 62 meter lange og 10 meter brede skipet. (SpaceX)

SPACE X

Ombygget offshoreskip skal fange rakettdeler for Elon Musk

Digert nett skal stoppe dem før de lander i havet.

Det tidligere forsyningsskipet «Mr Steven» skal hjelpe Elon Musk og hans SpaceX til å fange fallende rakettdeler mykt, og før de når havflaten, slik at de kan gjenbrukes.

Fire lange armer skyter ut fra skipets dekk. Mellom armene er det spent opp et kraftig nett på 3.700 kvadratmeter.

Måtte firedoble nettet

SpaceX har designet Mr Stevens utstrakte armer og robuste nett for å fange nesekappene fra Space X-raketter.

Nesekappen, som består av to like halvdeler, beskytter den dyrebare lasten mot dynamisk trykk og varmen som oppstår når raketten skytes i høy hastighet ut gjennom atmosfæren.

Når en Falcon-rakett når en høyde på rundt 60 miles (100 kilometer), separeres nesekappen fra andretrinnet til raketten. Kappen måler 13 x 5 meter og veier rundt 1 tonn før den deles i to og begynner glideflukten mot jorda.

Nettet som er spent ut på de nyeste bildene av fartøyet er fire ganger større enn det som først ble testet før sommeren. Lengre armer og større nett ble montert nå i juli.

Gjenbruk sparer millioner

SpaceX har satt seg som mål å gjenbruke så mye som mulig av rakettene for å få ned kostandene ved romvirksomheten.

Mr Steven ligger nå til kai i San Pedro hvor det blir gjort nye forbedringer på armer og nett. Foto: SpaceX

Ifølge Space.com har Elon Musk sagt at hver nesekappe koster rundt 6 millioner dollar (ca. 50 millioner kroner). Det skal i følge Musk utgjøre om lag en nidel av den totale prisen på en Falcon 9-rakett.

I første omgang er målet at Mr Steven, skal klare å ta imot den ene halvdelen. Selv om bare en del reddes, kan mye spares. Det endelige målet er likevel å fange opp begge nesekappe-halvdelene.

SpaceX' Falcon 9-nesekappe i sakte flukt mot havoverflaten. Foto: SpaceX

SpaceX er ikke den eneste romfartsorganisasjonen som mister nesekapper fra raketter i havet. For eksempel var det lenge et mysterium da norske fiskere i juni 2015 fikk øye på et mystisk objekt i sjøen utenfor Finnmark.

Det tok litt tid og satte fantasien i sving hos mange, før svaret ble funnet: Det var en nesekappe fra en sovjetisk rakett, avslørte eksperter overfor NRK.

Mislykket førsteforsøk

SpaceX prøvde i februar for første gang å fange en nesekappe etter oppskytingen  av en spansk satellitt.

Det forsøket gikk galt.

Den ene kappen bommet med rundt 50 meter og den andre med noen hundre meter.

Til tross for at nesekappene er utstyrt med fallskjermer, har kappene hittil blitt for mye skadet både av sammenstøtet og av saltvann til at det har vært lønnsomt å reparere dem for gjenbruk.

Ingeniørene i SpaceX er i gang med å utvikle versjon 2 av nesekappene. De skal kunne styres med små thrustere slik at det blir enklere for Mr Steven å fange dem.

Mr Steven demonstrerer gode manøvreringsevner.

Nye forbedringer?

Mr Steven ble overtatt av SpaceX i 2017.

Skipet, som ble bygget i 2015, er ikke av de største offshoreskipene, etter norsk målestokk. Det er 61,5 meter langt og 10,3 meter bredt, med en dødvekt på 510 tonn.

En halv nesekappe hentes opp fra sjøen. Nedslaget og saltvann ødelegger kappene. Foto: SpaceX

Mr Steven ligger nå til kai i San Pedro i California. Ifølge nettstedet teslarati.com er de fire armene demontert. Det antas at det foretas nye forbedringer.

SpaceX er i ferd med å flytte en del av sin virksomhet fra Florida til California. Neste oppskytinger er planlagt til september og oktober.

Mr Steven har for øvrig egen Twitter-konto.

Nesekappen fra Falcon 9 i solnedgang, på vei mot en tøff landing i sjøen. Hver kappe, som består av to deler, koster ca. 50 millioner kroner og beskytter rakettens nyttelast på vei gjennom atmosfæren. Foto: Elon Musk/Instagram
 

Kommentarer (8)

Kommentarer (8)