Alle gode ting er tre, sies det.
Det vil vise seg om dette gjelder også for Yme-feltet i Nordsjøen. Etter Norges-historiens kanskje største industri-fadese, skal oljeselskapet Repsol og partnere nå forsøke å hente opp resten av oljen som ligger i bakken.
Men Miljødirektoratet er ikke fornøyd med det som har blitt levert av informasjon fra oljeselskapet: Regnestykker hemmeligholdes, elektrifisering av feltet ser ut til å bli nedprioritert og utredningen fra Repsol er mangelfull, ifølge direktoratet.
- Bakgrunn om Yme-skandalen: Da Yme allerede var tre år forsinket, manglet over tre MILLIONER timers jobb
For tredje gang
Yme-feltet har allerede vært i produksjon én gang, men ble stengt ned på grunn av dårlig lønnsomhet.
Deretter forsøkte det kanadiske oljeselskapet Talisman å bygge ut feltet på nytt, noe som endte med en av Norges-historiens største industriskandaler: Plattformen som ble bygget i Abu Dhabi var i så elendig forfatning at den ble evakuert, og senere skrotet.
Da hadde kostnadene økt fra rundt fem milliarder kroner til om lag 14 milliarder – uten at en eneste dråpe olje hadde blitt produsert.
Etter hvert forsvant Talisman fra Norge, og det spanske oljeselskapet Repsol overtok operatørskapet på Yme.
Nå skal de altså forsøke nok en gang: Yme-lisensen planlegger å benytte seg av utstyret som allerede fines på havbunnen, samt innleie av en oppjekkbar rigg med bore- og produksjonsfasiliteter.
Siden det allerede finnes en såkalt plan for utbygging og drift (PUD), samt en konsekvensutredning som norske oljemyndigheter fortsatt mener er gjeldende, var det behov for en tilleggsutredning.
- Rettsdokumenter gir unik innsikt: – Yme ville blitt åtte år forsinket
Ikke tilfredsstillende
Det er denne utredningen Miljødirektoratet ikke er fornøyd med. Det kommer fram i en høringsuttalelse. Her pekes det på en rekke ting som miljømyndigheten ikke er tilfreds med. Blant annet følgende:
- Det fremkommer ikke detaljerte opplysninger om riggen som skal leies inn. En eksisterende rigg setter begrensninger på hvilke miljøtiltak som kan gjennomføres
- Yme ligger delvis inne i et tobisfelt. Repsol bør vurdere mulighetene for å plassere bunnrammen utenfor tobisområdet
- Kraft fra land er ikke det foretrukne alternativet, selv om det vil la seg gjennomføre
- Samfunnsøkonomiske konsekvenser er ikke tilfredsstillende belyst
- Oljeselskapet hemmeligholder en rapport som beskriver samfunnsmessige virkninger
Det går tydelig fram av høringsuttalelsen at Miljødirektoratet er skuffet over informasjonen de har fått. Spesielt gjelder dette biten om kraft fra land og hemmeligholdet av de samfunnsmessige virkningene av utbyggingen.
– Samfunnsøkonomiske konsekvenser av utbyggingen er etter vår vurdering utilfredsstillende belyst i utredningen. Den gir ingen tall for den samfunnsøkonomiske lønnsomheten, skriver direktoratet.
De viser videre til at Repsol kun slår fast at Yme-prosjektet «gir en stor samfunnsmessig gevinst» og at prosjektet er lønnsomt både ved oljepris på 55 dollar fatet og 45 dollar fatet, uten at beregnet netto nåverdi vises.
Miljødirektoratet viser til at det i Olje- og energidepartementets veileder for PUD går fram at inntekter til staten skal beskrives i konsekvensutredningen.
Hemmeligholder dokumenter
Miljødirektoratet reagerer også på at en rapport fra Agenda Kaupang om samfunnsmessige virkninger holdes hemmelig.
– Vi ba om å få tilsendt denne rapporten (...). Vi fikk til svar at denne ikke kunne legges fram av hensyn til konkurransemessige forhold, heter det.
Dette synes direktoratet er uheldig, rett og slett fordi det fratar dem muligheten til å kommentere på helheten i prosjektet.
– Det mener vi er sterkt beklagelig. Vi forutsetter at faktiske lønnsomhetsberegninger legges fram i forbindelse med PUD-innsendelse, skriver de til oljeselskapet.
Miljødirektoratet bekrefter overfor Teknisk Ukeblad at de ikke er fornøyd med informasjonen.
– Vi savner at det legges fram tall for netto nåverdi av prosjektet og at usikkerheten ved denne, spesielt sett i lys av mulige fremtidige oljepriser, synliggjøres.
– Vi mener at det ikke er tilstrekkelig at dette kun beskrives kvalitativt, ifølge seksjonsleder for petroleum i Miljødirektoratet, Ingvild Marthinsen.
- Løftet 13.000 tonn på 60 sekunder: Her fjernes Yme-plattformen
– Mangelfullt utredet
Hun bekrefter også at de ikke er fornøyd med oljeselskapets vurdering av kraftløsning. Elektrifisering med kraft fra land blir ikke sett på som en av hovedløsningene, selv om det vil være mulig å gjennomføre. Det vil dog kreve en omformerstasjon på land, noe Repsol mener vil kunne forsinke Yme med minst to år.
– Vi mener kraft fra land er mangelfullt utredet. Vi ber om at en slik utredning legges fram i forbindelse med innsendelse av PUD, skriver direktoratet.
Til Teknisk Ukeblad opplyser Ingvild Marthinsen at Miljødirektoratet ikke har noen formening om feltet bør elektrifiseres eller ikke.
– Vi savner blant annet beregninger av tiltakskostnader og en nærmere beskrivelse av utslippsbaner og planprosesser som eventuelt kan forsinke en slik løsning.
– Vi mener derfor det ikke er grunnlag for å konkludere om Yme bør elektrifiseres eller ikke, ifølge seksjonslederen.
Teknisk Ukeblad har vært i kontakt med oljeselskapet Repsol. De sier at de tar Miljødirektoratets innspill til etterretning og at de nå skal gjennomgå alle innspillene til konsekvensutredningen.
– Formålet er å fremme en utbyggingsplan for Yme som på en skikkelig og god måte hensyntar alle interessenter, ifølge kommunikasjonssjef i Repsol Norge, Grethe Elise Foldnes.
Hun ønsker ikke å gå nærmere inn på de vurderingene Miljødirektoratet har gjort.
– Før denne gjennomgangen er ferdig ønsker vi ikke å uttale oss om enkeltelementer i konsekvensutredningen eller høringsuttalelser, sier hun.
- Skapte bråk: Yme-fjerneren oppkalt etter avdød nazi-ingeniør
