Den ferskeste lønnsstatistikken fra Statistisk sentralbyrå viser at den månedslønnen til administrerende direktører i oljebransjen økte med 21,5 prosent i fjor, inkludert avtalt lønn og uregelmessige tillegg og bonus.
I 2012 fikk direktører i snitt 132.600 kroner i måneden inkludert tillegg og bonus, mens de i 2013 fikk 161.100 kroner.
Kun for avtalt månedslønn hadde de 78 administrerende direktørene i SSBs undersøkelse en lønnsvekst på 8,8 prosent, den høyeste lønnsøkningen i sektoren olje- og gassutvinning og bergverksdrift. Den gjennomsnittlige avtalte månedslønnen i 2013 var 126.700 kroner.
Det finnes foreløpig ikke lønnsstatistikk for administrerende direktører i andre bransjer.
Les også: Disse har høyere lønnsvekst enn oljeingeniørene
Økning med 21,5 prosent
Harald Lunde ved SSB forklarer økningen.
– Årsaken til den store veksten i månedslønn for administrerende direktører i oljesektoren ligger blant annet i økte bonusutbetalinger. Det er en økning i bonus fra 14.100 kroner i 2012 til 30.300 kroner i 2013, sier Lunde.
SSBs undersøkelse viser hvor mye ledere i olje-, bygg- og informasjonsnæringene tjener gjennomsnittlig i måneden.
Ledere innen olje- og gassutvinning og bergverksdrift fikk en lønnsøkning på 4,9 prosent, og har en avtalt månedslønn på 83.800 kroner.
Det er nesten likt ledere innen utvinning av råolje og naturgass. De har en månedslønn på 84.700, men hadde noe lavere lønnsøkning – 4,3 prosent.
Les også: Derfor øker sivilingeniørenes lønn mer enn siviløkonomenes
Byggeledere hatt lavest lønnsøkning
Ledere som jobber i informasjons- og kommunikasjonsnæringen tjener 70.800 kroner i måneden, en økning på 4,4 prosent.
I denne næringen inngår IT-tjenester, konsulentselskaper, telekommunikasjon og generelt virksomheter som produserer og formidler informasjonstjenester.
De lederne som tjener minst av alle tre områder er ledere i bygge- og anleggsvirksomhet. Deres gjennomsnittlige avtalte månedslønn er på 57.700 kroner.
I denne bransjen har lederne også hatt lavest lønnsøkning sammenlignet med ledere i andre bransjer, med 3,2 prosent.
Les også: Fikk 40.000 i lønnshopp og 360.000 i bonus for å bli i jobben
Skiller seg ut
Stein Reegård, leder for Samfunnspolitisk avdeling i LO, sier det er vanskelig å bedømme lønnsutviklingen fra år til år.
– Tallene for noe av 2013 illustrerer likevel en utfordring for den samlede lønnsutvikling: Oljesektoren skiller seg ut og trekker et høyt norsk kostnadsnivå oppover. Når det går bra i økonomien, er det en tendens til at ledere og de på toppen av lønnsfordelingen stikker ifra andre. Det bidrar til at inntektsfordelingen i samfunnet blir mindre jevn.
Ellen Horneland, økonom i LOs samfunnspolitiske avdeling, sier at lederlønnstallene har hatt en "jo-jo" effekt de seneste år.
Hun forventer mer klarhet når tallene fra Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene kommer i februar.
Les også: Dette bør du spørre om på jobbintervju
Tjener mer i utlandet
Informasjonssjef i Norsk olje og gass Eli Ane Nedreskår sier at lønnsøkning med bonus antakelig speiler de resultatene som er oppnådd. Samtidig påpeker hun at toppledere i utlandet tjener mer enn i Norge.
– Det er nok å ta en titt på våre naboer i Sverige og Danmark, for å se at vi i Norge ikke er for rause med de på toppen. Bransjen har vært preget av gode tider de siste årene, men nå flater veksten ut og vi ser at nå må vi ha moderasjon i årets hovedoppgjør. Vi regner med at lønnsutvikling og bonus blant toppledere i år vil bære preg av dette, svarer Nedreskår på epost til Teknisk Ukeblad.
Hun skriver også topplederne forventes å vise vei og blir mer moderate for lønns- og kostnadsutviklingen.
Les også: – Oljenæringen pælmer penger etter folk
Ikke oppsiktsvekkende
President i Nito, Trond Markussen, trekker frem at en bransje som er internasjonal vil bære preg av at lederlønninger økes mer enn andre for å skape en form for normalisering.
– Nito registrerer utviklingen og har hele tiden sett at en internasjonalisering av arbeidslivet vil medføre påvirkninger på lønnsstrukturer også her hjemme, forklarer Markussen.
Markussen mener at tallene fra SSB er ikke oppsiktsvekkende. Lønnsveksten har utgangspunkt i bedriftens økonomiske situasjon.
– Det som naturligvis skiller seg ut er godgjøringer til toppledelsen innenfor olje og gass. Heller ikke dette er spesielt uventet. Den norske lønnsmodellen har i tidligere tider hatt svært liten spredning med liten avstand opp til den øverste ledelse.
Les også: Ingeniører i Kina tjener dobbelt så mye som kolleger i Norden
Moderat vekst
Teknas president Lise Lyngsnes Randeberg er kritisk til den høye veksten i lederlønninger.
– Vi ser at arbeidsgiversiden kommuniserer moderasjon og lave oppgjør framover, og da er det et dårlig signal at lederne får betydelig høyere vekst enn andre grupper. Vi mener at de også bør utvise moderasjon når de stiller krav om det overfor arbeidstakersiden, skriver hun i en epost til Teknisk Ukeblad.
Ifølge SSBs statistikk har de med høyest akademisk utdanning hatt noe lavere lønnsvekst i oljesektoren. Lyngsnes Randeberg henviser til Teknas lønnsstatistikk, som viser det mer detaljert.
– Teknas lønnsstatistikk fra 2013 viser en vekst i gjennomsnittslønnen på 3,3 prosent fra 2012-2013 i privat sektor, og 2,8 prosent innen petroleum/engineering. Vår lønnspolitikk reflekterer situasjonen i den enkelte bedrifter. Medlemmene viser ansvarlighet når det er vanskelige tider, og får uttelling når bedriften går godt.
