Oljebransjen i Norge ser for seg en stadig mer diversifisert fremtid der fornybare investeringer vil være strategisk viktig.
Oljebransjen i Norge ser for seg en stadig mer diversifisert fremtid der fornybare investeringer vil være strategisk viktig. (Bilde: DNV GL)

DNV GL

Oljebransjen ser fornybart: – Dette indikerer et paradigmeskifte

Fersk rapport fra DNV GL.

En helt fersk rapport fra DNV GL viser at norsk olje- og gassbransje ser en fornybar fremtid.

Hele 61 prosent av de 139 norske petroleumsselskapene i undersøkelsen mener at investeringer i fornybar energi vil være en del av et langsiktig strategisk skifte.

– At mange ser på muligheter utover olje- og gassektoren indikerer et paradigmeskifte, samtidig som det viser sektorens evne til å tilpasse seg og bygge en mer mangfoldig og bærekraftig energifremtid, sier regionsjef for olje og gass i DNV GL, Kjell Eriksson.

Til Teknisk Ukeblad sier Eriksson at det er to årsaker til dette:

– Det har vært et par år hvor ting har stoppet opp på grunn av fall i oljepris. Dette har gjort at prosjektene har stoppet opp. Leverandørene har vært nødt til å redusere kostnader. Da funderer de på: Hva skal vi leve av?

– En sterk endring

– Parallelt med dette er det en større samfunnsdebatt og økt bevissthet rundt klimaendringer og CO2-utslipp og hvordan verden vil se ut fremover. Akkurat nå har disse to aspektene jobbet parallelt og forsterket hverandre, sier Eriksson.

Han legger til:

– Vi kjente til klimaendringene i 2013 også, men da var aktivitetsnivået mye høyere. Det var en mye vanskeligere beslutning å ta, at vi nå skal diversifisere selskapet. Med blide kunder, god økonomi og fornøyde ansatte er det vanskeligere, sier han.

Kjell Eriksson, regionsjef i DNV GL olje og gass Norge.
Kjell Eriksson, regionsjef i DNV GL olje og gass Norge. Foto: DNV GL

Eriksson sier at det er viktig å holde tungen rett i munnen når resultatene fra undersøkelsen de har gjort har kommet frem. Spesielt dreier det seg om begrepet «langsiktig»:

– Mange er nok enige om at det ikke er noen hydrokarboner i fremtiden hvis du tenker langsiktig-langsiktig. Men hvis du spør meg om det finnes hydrokarboner i 2030? Det er helt sikkert. 2040? Ja. 2050? Sannsynligvis. Vi snakker om en industri, som i hvert fall skal leve i 20-30-40 år til. For noen er dette langsiktig. For andre er det ikke langsiktig.

Undersøkelsen viser for øvrig at om lag 60 prosent av norske olje- og gasselskaper ser på gass som en svært viktig del av fremtiden.

– Det vi ser er en sterk endring i bevisstheten rundt bærekraft og energieffektivisering. Så er det forskjell fra selskap til selskap om hva som er den beste måten å gjøre dette på. Shell satser mye på gass. Statoil satser på havvind. Andre satser på sol, sier han.

– Det å si at alle satser på fornybar energi er ikke riktig å si. Men det er helt tydelig at alle selskapene er svært opptatt av sitt miljømessige fotavtrykk.

– Mer digitalisering

I rapporten kommer det også frem at 25 prosent av de norske respondentene oppgir at virksomheten deres kommer til å investere i fornybar energi allerede i år.

– Diversifisering, konsolidering og effektiviseringstiltak vil kjennetegne 2017 i olje- og gassindustrien. Undersøkelsen viser tegn til dyptpløyende forandringer. Nesten halvparten – 46 prosent – av de norske aktørene oppgir at de vil investere mer i muligheter utenfor olje- og gassindustrien, heter det i en pressemelding fra DNV GL.

Rapporten som DNV GL nå har lansert – «Short Term Agility, Long Term Resilience» – er den sjuende årlige rapporten om utsiktene for olje- og gassindustrien fra DNV GL.

Et av hovedfunnene i rapporten er at norsk oljebransje nå er svært mye mer opptatt av digitalisering. I fjorårets rapport lå Norge godt under det globale nivået på dette. I år ligger Norge langt over.

– Digitalisering er per definisjon elektrisk. Den revolusjonen vi kommer til å se der, med hvordan tilvirkningen blir automatisert og med 3D-printing i stor industriell skala gjør at hele samfunnet kommer til å endre seg, bort fra en olje- og gassdrevet situasjon. Den avtalen som kom til i Paris er jo også et tegn på at man må begynne å tenke annerledes.

– Man er vel tvunget?                                                                             

– Ja. Ellers når man ikke disse målene. I dag er vi verken på vei mot to eller halvannen grad. Men vi ser på strategisk nivå i selskapene at det jobbes aktivt med å forstå hvordan verden vil forandre seg og hvordan man skal posisjonere seg. Noen satser på vind, noen på sol, andre på gass. I en togradersverden vil det også være mye olje og gass, sier Eriksson.

– Må finne fire Saudi Arabia

Han peker på at det i norsk oljebransje har vært en endring i holdningene til digitalisering. Han tror rett og slett det dreier seg om at bransjen har gått inn i en mer avansert form for kostnadskutt.

– Oljeindustrien har vært veldig flink til å drive kostnadene ned. Se på Johan Castberg og kostnadsreduksjonen der. Jeg mener dette betyr at fase 1 av kostnadsreduksjonen er gjort: Den enkle, der konseptene forenkles, og leverandørene presses.

– Nå er det fase 2. Den er mye mer krevende. Nå må man gjøre ting på en helt annerledes måte. Du kan ikke bygge skipene enda enklere. Du kan ikke presse leverandørene enda hardere. Da tror vi at man må begynne å jobbe med digitalisering, standardisering og samarbeid på en helt annen måte enn tidligere, sier han.

Eriksson viser videre til at dersom IEAs togradersscenario legges til grunn, tas det høyde for at olje og gass-andelen i energimiksen tilsvarer Saudi Arabias olje- og gassressurser ganger fire.

– Og disse feltene må være utviklet på en bærekraftig måte, med en helt annen oljepris enn hva man har vært vant med for et par-tre år siden. Denne bevisstheten kommer nå. Selv om fornybarveksten er eksponensiell og veldig rask, så kommer den ikke raskt nok. Det trengs olje og gass også. Dette er balansekunst på høyt nivå, sier han.

Definisjonen av en pumpe

Han mener det er et knippe digitaliseringsaspekt som vil utpeke seg som viktig fremover.

– Big data. Å håndtere store datamengder gjør at man kan ta beslutninger man tidligere ikke kunne ta, fordi vi ser mønstre som vi før ikke kunne se. Vi vil også se mye mer automatisering, et område det blir gjort mye på allerede, for eksempel gjennom automatisering av boreprosessen.

Et annet aspekt han trekker frem er samhandling på tvers av oljeselskap og leverandørselskap.

– Hvis informasjonen mellom operatør og leverandør går digitalt, slik at det slutter å flyte papirer frem og tilbake, kan man samhandle mye mer effektivt. Men da må man bli enige om felles formater. Hvis alle har samme definisjon av en pumpe blir det enklere å samarbeide, sier han.

Men ifølge rapporten er det ikke bare fryd og gammen på digitaliseringsfronten. Det er nemlig et knippe barrierer som vanskeliggjør implementeringen. Eriksson trekker frem fem sentrale barrierer.

  • Gammeldags kultur og organisasjon
  • Mangel på midler
  • Mangel på bevissthet på senior-ledernivå,
  • Kunnskapsmangel
  • Byråkratisk og risikoavers organisasjon som hinder for digitalisering

 Han mener det er flere ting som kan gjøres for å endre dette. Blant annet har universitetene en stor rolle å spille.

– Utdanningsinstitusjoner må spille en mye mer aktiv rolle. Det utdannes alt for få som kan ta bransjen inn i en digital fremtid. Jeg tror også at organisasjoner må lære av de yngre som har digital kompetanse.

– Se på en smarttelefon: Den har eksistert i 480 uker. I et energisystem er ikke det veldig lenge. Tenk deg den endringen det har betydd for deg som person og tenk hva det samme kunne ha gjort for olje- og gassbransjen i løpet av 480 uker.

Kommentarer (11)

Kommentarer (11)