Mandag morgen la Kommunal- og moderniseringsdepartementet frem forslag til nye energikrav i byggteknisk forskift (TEK).
De nye kravene er lagt frem i tråd med klimaforliket mellom partiene på Stortinget, og skal bidra til redusert energiforbruk i byggsektoren.
Les også: Asbest kan gi uhelbredelig kreft på bare to uker
Energieffektivisering
Bygg står i dag for 40 prosent av den totale energibruken.
– Det må vi få redusert. De nye kravene er en oppfølging av klimaforliket, sier kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner i en pressemelding.
Forslaget skal føre til at nye boliger blir 26 prosent mer energieffektive og nye kontorbygg blir 38 prosent mer energieffektive sammenliknet med dagens krav.
Dette skal oppnås ved å øke kravene til mer energieffektive vinduer, mindre varmetap gjennom luftlekkasjer i bygg, bedre isolerte gulv og mer effektive tekniske installasjoner.
Mer krav i store bygg
I større bygg som boligblokker og kontorbygg til det i tillegg stilles krav til lavere kuldebroverdi og i kontorbygg vil det bli påkrevd behovsstyring av ventilasjon og belysning, samt mer effektiv belysning og skjerpet krav til kjøling.
– De nye kravene er enklere enn de gamle, og boligeierne vil også merke at energieffektive bygg gir lavere strømregning, sier Sanner.
Forenklingen gir nemlig også økt frihet til å velge elektrisitet, det vil si panelovner og el-kjeler, til oppvarming i nye bygg.
I tillegg kan flere fritidsboliger få unntak fra energikrav. Grensen for slike bygg foreslås hevet fra 50 kvadratmeter til 70 kvadratmeter.
Les også: Nytt superstål er like bra som titan, men langt billigere
Fornøyde med forslaget
Fagansvarlig for bygg i miljøstiftelsen Zero, Guro Nereng, er godt fornøyd med departementenes forslag til nye energikrav.
– Disse målene peker ut veien mot nær energinøytrale nybygg i 2020, sier hun.
Zero har etterlyst nye energikrav til bygg i lengre tid.
– Forslaget om skjerping av forbud mot fossil oppvarming i alle nybygg er veldig bra og fullt gjennomførbart. En stor klimaeffekt hentes dessuten ved at energieffektivisering frigjør energi til å kutte utslipp i andre sektorer, sier Nereng.
.png){kind=logo}
Les også: Vegvesenet fant kvikkleire da ulykkesbrua ble bygget - vises ikke på farekartene
Gir bedre bygg
Regjeringen har beregnet at disse kravene vil føre til 1,2 TWh frigjort energi hvert år fra 2020.
– Hvis vi tenker oss at alt dette brukes på elbiler så kan det forsyne 400.000 elbiler, som gir utslippsreduksjon på 1 million tonn. Det er et betydelige utslippskutt, sier Nereng.
Og legger til at kravene ikke bare vil gagne miljøet, men også bokomforten til folk flest.
– Med disse kravene får vi bedre, og mer klimavennlige nybygg i Norge. Folk flest får bedre, smartere hus det er godt å bo i, sier hun.
Fornuftig pengebruk
Også Audun Randen Johnson, energirådgiver i Naturvernforbundet, er positiv til de nye energikravene.
– Det er positivt at energikravene strammes inn, og at vi får stadig mer miljøvennlige bygg, sier han.
De nye byggekravene vil føre til høyere byggekostnader, men lavere driftskostnader. Det mener Johnson er en fornuftig vridning av kostnader.
– Det er fornuftig og nødvendig å bruke penger på å bygge slik at vi kan bruke mindre energi til oppvarming. Da kan vi produsere mindre energi , redusere klimagassutslippene og inngrepene i sårbar natur, sier han.
Les også:
Kinesere produserer 24 kvadrat hvert fjerde minutt
Dette er verdens beste høye bygg
Norges første og verdens største innendørs skiarena kan bli utsatt
