Avdelingsdirektør Ingunn Foss og kommunikasjonsrådgiver Jorun Sætre fra Statens Vegvesen holder pressetreff tirsdag ved Skjeggestad bro som kollapet mandag ettermiddag. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix (Foto: Larsen, Håkon Mosvold/NTB Scanpix)

SKJEGGESTADBRUA

Vegvesenet fant kvikkleire da ulykkesbrua ble bygget - vises ikke på farekartene

Slik vurderte de grunnen.

Statens Vegvesen oppdaget kvikkleire flere steder da de undersøkte grunnen før Skjeggestadbrua ble bygget på slutten av 90-tallet.

Teknisk Ukeblad har gått gjennom de geotekniske vurderingene som ble gjort i planleggingen av den nå delvis kollapsede brua.

Flere steder under brua ble det registrert meget bløt leire. Rundt stedet for den midtre søylen var det kvikkleire helt ned til 25 meter. Ved søylen som nå har gitt etter, var det forholdsvis faste masser, men geoteknikerne til Vegvesenet antok at det var lommer med kvikkleire også her.

Les også: Slik kan Skjeggestadbrua reddes  

Omfattende undersøkelser

Vegvesenet utførte såkalte totalsonderinger med fjellkontroll for bruas landkar og søylefundamenter. I tillegg ble det gjort tre prøveserier.

Til tross for disse prøveresultatene er det ikke markert kvikkleirefare på de nasjonale skredkartene. Kartene viser en kvikkleiresone et stykke nord for brua, og en faresone lenger sør for brua.

Les også: Kan bli aktuelt å rive brua

Omtrentelige kart

I de geotekniske miljøene er det en kjent sak at de nasjonale farekartene er svært omtrentlige. De kartlagte faresonene for kvikkleireskred viser områder der det kan gå naturlig utløste skred.

Ifølge naturfareleder Anders Solheim ved Norges geotekniske institutt (NGI) defineres sonene av en rekke parametere. Det skal påvises at det faktisk er kvikkleire i grunnen, men dernest spiller terrenget en viktig rolle. Helning, høydeforskjeller, utstrekning av området, utløpsmuligheter for et eventuelt skred, og andre faktorer har betydning for sonene.

Les også:  37000 registrerte skred: Dette er Norges 5 farligste veier

Ikke absolutte

– Det gjøres samtidig klart at en absolutt ikke utelukker at det finnes kvikkleire utenfor de kartlagte sonene. I områder med marin leire er det alltid mulighet for kvikkleire, påpeker Anders Solheim i NGI overfor Teknisk Ukeblad.

I Osloområdet, Vestfold og Østfold er dette stort sett alle områder under  200 meter over havet.

– Et godt eksempel er Oslo, der de fleste faresonene er definert langs Alna, mens det jo er en kjent sak at det finnes kvikkleire i store deler av byen, og som for eksempel skapte problemer ved byggingen av T-banen, kommenterer Solheim.

Les også: Slik skal Vegvesenet bygge bru i 25 meter kvikkleire

Mangler farefakta

NVE har hatt ansvaret for den nasjonale kartleggingen. Det har hittil ikke vært rutiner for å oppdatere de nasjonale kartene med informasjon fra ulike byggeprosjekter, ifølge grunnforholdsnestoren Kjell Karlsrud i NGI.

Grunneierens planering og utfylling av et område ved bekkedalen som går under brua, har blitt lansert som en mulig årsak til skredet ved Skjeggestadbrua.

– Man må ha i bakhodet at den nasjonale kartleggingen er en orienterende kartlegging, sier Karlsrud.

Han mener at et slikt planeringstiltak som ligger så nær kvikkleiresonen lenger nord, må vurderes nøye, selv om det ikke er markert en faresone akkurat der.

– Skal man gjøre tiltak så tett opp til en faresone, er det helt klare kriterier, påpeker Karlsrud.

Les også:

Se video av brua som skal løse Romerikes verste flaskehals

Derfor er nye dieselbiler verre for byluften enn gamle

Norske bruer trenger vedlikehold for opp mot 19 milliarder