Kvikkleire

Slik skal Vegvesenet bygge bru i 25 meter kvikkleire

Må bruke spesiell boreteknikk.

På fem minutter forsvant rundt fire millioner kubikk kvikkleire ut i innsjøen Botnen den dagen i 1978. Hus kom seilende i stor hastighet på torvflak på den strie strømmen av omrørt kvikkleire. Raset dannet en flodbølge, og gjorde stor skade langs strendene. 50 personer var i rasområdet. En døde.

For første gang i historien hadde et kvikkleireskred blitt fanget på film. Men for lokalbefolkningen i Rissa kommune hadde det neppe vært nødvendig. De dramatiske begivenhetene fra 1978 er som brent fast i bevisstheten.

– Jeg tror ikke folk er mer engstelig, men folk har mer forståelse for at vi må gå forsiktig frem og gjøre et grundig forarbeid, sier Hanne Louise Moe i Statens Vegvesen om lokalbefolkningens forhold til anleggsarbeid i det krevende terrenget i Rissa.

Hun er prosjektleder for de nye Fosenveiene, som skal gi raskere og tryggere kommunikasjon på Fosen og inn til Trondheim.

Les også: Kvikkleire kan gjøre denne veien flere hundre millioner dyrere  

Tidligere havbunn

Årsaken til utfordringene er at store deler av Fosen var havbunn før landet steg da isen trakk seg tilbake etter istiden.

Den marine leiren er stabil så lenge det fortsatt er saltvann i porene mellom leirkornene. Sakte, men sikkert vil saltvannet skiftes ut med ferskt grunnvann. Når det etter hvert blir mest ferskvann i porene, vil man kunne få kvikkleire. Strukturen er ikke lenger stabil. Det vil da kunne gå et skred, dersom leira blir utsatt for ytre påvirkning.

Faren for at anleggsvirksomheten på Fosen skal føre til kritiske kvikkleireskred er stor dersom Vegvesenet ikke tar sine forholdsregler.

– Vi har stor respekt for ekstrautfordringene med kvikkleire, understreker Moe i Statens Vegvesen til Teknisk Ukeblad.

Les også: Over 10.000 eneboliger på farlig grunn  

Den røde skraveringen viser omfanget av kvikkleire i området der den nye veien skal bygges over Skauga.
Den røde skraveringen viser omfanget av kvikkleire i området der den nye veien skal bygges over Skauga. Statens Vegvesen

Stoppet prosjekt

Fosenprosjektet består av en rekke veier på halvøya utenfor Trondheim, og har pågått i flere år. Vegvesenet har underveis møtt stadige utfordringer knyttet til kvikkleire.

Tidligere har de måttet skrinlegge et annet delprosjekt fordi kvikkleireomfanget var for stort. Beregninger fra Norges Geotekniske Institutt (NGI) viste at det var vanskelig å oppfylle kravet til sikkerhet med bruk av motfyllinger som stabiliseringstiltak.

– Vi kom langt i planlegging og prosjektering, men det ville blitt så kostbart å gjennomføre at det ble stoppet, sier Moen.

Strekningen mellom Sund og Bradden er fortsatt ikke kommet i gang.

Les også: Derfor er nye dieselbiler verre for byluften enn gamle

Brua over Skauga fundamenteres med 15 stålpæler gjennom leira ned til fjell.
Brua over Skauga fundamenteres med 15 stålpæler gjennom leira ned til fjell. Statens Vegvesen

Umulig å unngå

Nå har man nok en gang møtt utfordringer med krevende grunnforhold. Denne gangen skal det bygges ei 90 meter lang bru over elva Skauga i Rissa kommune.

– Vi forsøker alltid å planlegge oss ut av det, ved for eksempel å legge traseene utenfor de verste områdene. Men enkelte plasser er det ikke mulig å komme utenom. Da smyger vi oss forsiktig gjennom kvikkleiren, sier prosjektleder Moe.

Statens vegvesen var kjent med at det var mye kvikkleire ved Skauga der brua skal bygges, men grunnboringer avdekket at det var mer enn man trodde. På det største var dybden på kvikkleira hele 25 meter, ifølge en pressemelding fra Vegvesenet.

– Kvikkleire kan potensielt gjøre et veiprosjekt vesentlig dyrere, fordi vi kan ende opp med å måtte gjøre omfattende terrengtiltak for å oppnå tilstrekkelig sikkerhet. I dette prosjektet førte funnet av kvikkleire til omprosjektering av brufundamentene og omlegging av deler av veglinja, sier geoteknikker Samson Degago i berg- og geoteknikkseksjonen i Statens vegvesen.

Les også: Rotfrukt skal forhindre is på svenske vinterveier

For å hindre erosjon inn mot kvikkleireskråningen har Statens Vegvesen steinlagt elva.
For å hindre erosjon inn mot kvikkleireskråningen har Statens Vegvesen steinlagt elva. Lars Erik Sira, Statens Vegvesen

Flyttet 20.000 kubikk

De siste ukene har Vegvesenet jobbet med å stabilisere området. Først la Vegvesenet stein langs Skauga, som skal hindre at elva graver seg inn mot der kvikkleira ligger. Etterpå bygde de en midlertidig motfylling som skal øke stabiliteten i skråningen under brubyggingen.

Deretter fjernet Vegvesenet rundt 20.000 kubikkmeter jord og leire på toppen av skråningen, for å redusere trykket på kvikkleira under.

– Kombinasjonen av disse tiltakene får stabiliteten i området opp på et akseptabelt nivå, forklarer byggeleder Ørjan Edvardsen i Statens vegvesen.

I januar begynner arbeidet med selve brua når pælene skal ned. Brua skal fundamenteres på totalt 15 stålrørspeler fordelt på fire akser, opplyser Vegvesenet. To av aksene ligger på kvikkleire. Her skal stålrørspelene bores gjennom kvikkleira og forankres i fast fjell.

– Vi må bruke en spesiell og skånsom boreteknikk for å unngå forstyrelser når stålrørene skal gjennom kvikkleira. Samtidig kan ikke maskinene vi bruker være for tunge, sier Edvardsen.

Hele parsellen ventes ferdig i 2016.

Les også:

Slik blir den nye brua over Nidelva  

37000 registrerte skred: Dette er Norges 5 farligste veier

Ny EU-lov: Norge kan trenge 24.000 flere elbilladere på seks år