Skred: Her vises skredet som gikk under Skjeggestadbrua mandag. (Foto: Meek, Tore/NTB Scanpix)

SKJEGGESTADBRUA

Slik kan Skjeggestadbrua reddes

Flere muligheter dersom brukassa ikke er for skadet.

Fakta om Skjeggestad bru

  • Skjeggestad bru på E18 i Vestfold ble bygget i 1998, og tatt i bruk i 2001.
  • Bruen ble bygget i forbindelse med E18 Gutu – Hellandprosjektet.
  • Brua er en kassebru i spennbetong, som er en svært vanlig brutype.
  • Brua ble prosjektert av SCC Abel Engh/Scandiaconsult og ble bygget av Veidekke.
  • Norske bruer blir inspisert hvert femte år.

Kilde: Statens vegvesen

Når arbeidet med Skjeggestadbrua kommer i gang, finnes det flere alternative løsninger.

Om ødeleggelsene er for store kan hele eller deler av brua måtte rives. Men dersom selve brukassa kan reddes, kan det tenkes at det blir en helt ny type bru, ifølge Birger Opgård, seksjonsleder for brukonstruksjoner i Multiconsult.

Alt avhenger av hvordan man velger å redde den skadde brua.

Usikker fremtid

Det er så langt ingenting som tyder på at en konstruksjonsfeil er årsaken til ødeleggelsene på Skjeggestadbrua i Holmestrand mandag formiddag.

– Det er ingen indikasjoner på at det er noe galt med brua eller brukonstruksjonen, men at det er grunnen rundt fundamentet til brua som har sklidd ut, sa avdelingsdirektør Ingunn Foss i Vegvesenet under et pressemøte ved ulykkesstedet tirsdag.

Vegvesenet er så langt usikre på hva de skal gjøre med den ødelagte brua, og vet ikke om brua vil kunne repareres eller om den må rives.

Men uansett hva man velger å gjøre, om brua repareres eller om man velger å rive den og bygge en ny bru på det samme stedet, må noe av det samme arbeidet gjøres.

– Uansett hva man velger å gjøre, må man inn og stabilisere grunnen under brua, sier Opgård.

Opgård forteller at kalkstabilisering er standard prosedyre når man bygger i områder med dårlig grunn.

– Man blander inn en blanding av kalk og sement i massene for å gjøre de bedre. Dette gjøres normalt før man setter i gang med arbeid, sier han.

Les også: Skredet utløste krefter som få bruer kunne tålt

Nytt bæresystem

Hva man gjør videre avhenger av tilstanden til den skadde brua.

– Det er to mulige utfall. Enten kan man bruke brukassa ved å på et eller annet vis få den jekket opp, eller så må man rive den og bygge ny, sier Opgård.

Om brukassa er i grei forfatning, vil det uansett være behov for et nytt bæresystem.

– Da kan man enten lage noe overliggende, og gjør brua om til en skråstagbru ved å lage tårn på annen hvert søylepunkt og løfte brua opp. Eller så kan man lage en ny underliggende bæring med fagverk og bjelker, sier han.

Les også: Kan bli aktuelt å rive brua

Skjeggastadbrua brutegning
Skjeggastadbrua brutegning Statens Vegvesen

Valg av andre peler

Dersom brua skulle få ny underliggende bæring, mener Opgård det kan være en ide å benytte seg av andre peler enn de brua står på i dag.

– Det kan være en ide å benytte seg av utstøpte stålrørspeler i stede for stålkjernepeler sier han, og utdyper:

– Der det er dårlige grunnforhold bruker vi alltid utstøpte stålrørspeler. De har større kapasitet, og tåler mer enn stålkjernepeler.

Men om andre peler ville ha forhindret ødeleggelsene av brua, er han usikker på.

– Utstøpte stålrørspeler er en dyrere løsning. De krever langt mer utstyr når man skal få de på plass. Pelene har mye større motstand, men det er vanskelig å si hvor store krefter som har vært i sving her. Utfra de bildene jeg har sett av Skjeggestadbrua kan det godt hende de ville røket her de også.

Multiconsult har jobbet med en del tilsvarende prosjekter lenger syd på E18.

– Hvilke peler har dere brukt i det samme området?

– Der vi har bygget tilsvarende bruer på E18 med dårlige grunnforhold har vi brukt utstøpte stålrørspeler, sier Opgård.

Les også: Kvikkleirefare nær skadet bru på E18

  20150203.  Avdelingsdirektør Ingunn Foss og kommunikasjonsrådgiver Jorun Sætre fra Statens Vegvesen holder pressetreff tirsdag ved Skjeggestad bro som kollapet mandag ettermiddag. <http://www.ntb.no/>   Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
Det er så langt ikke klart om Skjeggestadbrua må rives, eller om den kan repareres. Larsen, Håkon Mosvold/NTB Scanpix

Godt konstruert bru

Dersom skadene på brua ikke er så omfattende som noen frykter, mener Opgård man kan få en fullgod bru av like god kvalitet den opprinnelige brua ved reparasjon.

– Jeg har en mistanke om at spennarmeringen i brua har fått en del skader. Brua har fått en tydelig knekk, det betyr at det også har skjedd noe inni brua. Men, om man velger å beholde brua, men lage et nytt bæresystem, er det ikke sikkert du trenger den eksisterende spennarmeringen, sier han.

Og legger til at måten brua ikke har kollapset helt, til tross for svikten i bæresystemet, tyder på at brua er godt konstruert.

– Man kan ikke bygge seg helt ut av denne type problemer. Det at brua ikke har fått større skader enn den har fått, tyder på at den har fungert som den skal. Den har ikke kollapset helt, selv om den ene søylen har forsvunnet, sier Opgård.

Les også:

Her forberedes Norges største samferdselsprosjekt

Her er de fire alternativene til ny kollektivløsning i Oslo

Slik vil de bygge bruer som lager strøm