#NORGEETTEROLJEN

Slik vil de bygge bruer som lager strøm

Har innebygde turbiner som utnytter tidevannet.

#NorgeEtterOljen

  • Teknisk Ukeblad vil i en rekke artikler og reportasjer gi eksempler på bedrifter som med ny teknologi kan gi Norge nye arbeidsplasser utenfor oljenæringen.
  • Norge har i dag over 200.000 sysselsatte i oljeindustrien. Stadig mer av samfunnsdebatten dreier seg nå om hva Norge skal leve av om konsekvensen blir mindre oljevirksomhet. De nye norske vekstnæringene er utarbeidet i samarbeid med Norges forskningsråd og Innovasjon Norge.

Sakene så langt:

  1.  

Tidetec

Norsk selskap som er basert i Oslo. Har en ansatt, men ansetter en ingeniør i disse dager. Aksjekapitalen er 7,25 millioner kroner.

Utvikler en bro som produserer energi ved hjelp av turbiner som utnytter tidevannsstrømninger. Fikk i november innvilget støtte til et 15 millioner kroners-prosjekt fra forskningsprogrammet Eurostars og skal de neste to årene teste teknologien i elven Themsen i London for å bevise at teknologien fungerer i kombinasjon med flomvern.

Går dette bra, blir det pilot-test i løpet av tre år, sannsynligvis her i Norge.

OSLO: Se for deg at du kjører over en helt ny bru, men slipper å betale bompenger på den andre siden fordi brua tjener inn byggekostnaden på egenprodusert strøm.

Det kan bli virkelighet om et lite selskap på Lambertseter lykkes med sine planer. Og selvfølgelig om veimyndighetene tenker litt annerledes.

Broer fulle av turbiner

Bompenger eller ei, Tidetecs idé er å bygge broer med vendbare turbiner som produserer strøm av tidevannsstrømninger.

Det høres kanskje høytsvevende ut, men ideen er flere tiår gammel og ble opprinnelig utviklet av Per Kollandsrud – mannen bak Moelvenkranen og flere andre bergverksløsninger som har sørget for at Kollandsrud-familien i ettertid har hatt nok midler til å satse videre på brukonseptet.

Han så for seg at man kunne bygge denne bruen over et sted som Saltstraumen for å utnytte sterke tidevannskrefter, men han kom aldri så langt.

Det er sønnen Arne som nå har plukket opp hansken. I november kom selskapets største gjennombrudd til nå, da bedriften kvalifiserte seg til det europeiske forskningsprogrammet Eurostars.

Les også: Hardangerbrua åpnet for 18 måneder siden. Nå vil Vegvesenet bygge ny

Hard konkurranse

Dette er en åpen europeisk konkurranse der små og mellomstore bedrifter fra 32 land kjemper om tilskudd til markedsrettet FoU og innovasjon.

Søknadene som blir godkjent skal være de beste i Europa, og setter panelet tommelen opp, får søkerne midler og maks tre år på seg til å utvikle teknologien sin til et sluttprodukt som skal komme på markedet innen kort tid.

Dette nåløyet har altså Tidetec kommet gjennom. Et budsjett på 15 millioner kroner er spikret og skal brukes på et prosjekt i elven Thames i London. Turbineksperter fra München-universitetet, det tyske ingeniørselskapet Mareval og engelske Metrotidal er med som partnere.

Prosjektet heter Safecoast og skal vise at man kan kombinere kraftproduksjon fra tidevann med en bruforbindelse og samtidig oppnå forbedret flomvern for London.

Les også: I disse tankene vokser det som kan bli Norges nye milliard-næring

«Byggesett»

Ideen til Tidetec er å fabrikkere moduler med innebygde turbiner. Modulene kan monteres sammen, én og én, til man kommer seg over til den andre siden av fjorden eller elven man vil krysse.

Modulene fløtes på plass og monteres uten at man trenger store kranfartøy.

Selve broen leder vannstrømmene fra et stort tverrsnitt inn på turbinene og gir vannet hastighetsøkning, eller en såkalt venturi-effekt. Tidetec har flere patenter på prinsippene for turbinløsningen og monteringsmetoden.

Les også: Dette tunnelprosjektet haster - kan allikevel bli forkastet

Roterbare turbiner

Resultatet er at turbinene produserer strøm så fort vannet synker. Når tidevannet snur, roterer turbinene og produserer strøm den andre veien.

Dette er en teknologi Kollandsrud senior fikk patentert i sin tid.

Ifølge en rapport fra Liverpool University skal roterende turbiner gi opptil 56 prosent høyere strømproduksjon enn turbiner som ikke roterer.

Broen leder vannstrømmene fra et stort tverrsnitt inn på turbinene og gir vannet hastighetsøkning, eller en såkalt venturi-effekt. Tidetec/Nornet

Verdensomspennende marked

Norge er kanskje ikke landet man først og fremst ser for seg å bygge disse broene på grunn av de lave kraftprisene. Det finnes en rekke steder i land som Sør-Korea, Chile, Kina, Canada og England der teknologien kan være mer attraktiv.

Det skal nevnes at det finnes anlegg der man lager strøm av tidevann, blant annet Sihwa Lake i Sør-Korea og La Rance i Frankrike.

Sistnevnte er sammenlignbar til det Tidetec holder på med, gitt at det ligger en bru her full av turbiner som har en makskapasitet på 240 MW. Forskjellen er at den bare produserer energi når tidevannet går den ene veien.

Billigere

Dette anlegget kostet svært mye å bygge (rundt 800 millioner kroner i 1967), i tillegg til at man måtte sperre av for sjøvannet under byggeperioden.

Dette førte til at det meste av dyrelivet på den ene siden døde ut, selv om dette i ettertid har kommet tilbake.

Tidetec mener deres byggemetode skille seg dramatisk fra dette og andre metoder ved å være mer miljøvennlig, mer fleksibel, billigere og raskere.

Les også: 12 megadammer som endret verden

Arne Kollandsrud mener Norge må komme seg ut av oljealderen og satse tyngre på fornybarindustri. Peder Qvale

Vil ha pilot i Norge

Det vi jobber med nå er å få ned vedlikeholds- og konstruksjonskosten ytterligere. Vi kan også gjøre noe med effekten, sier daglig leder Arne Kollandsrud.

Men før man kommer så langt må man komme over målstreken med prosjektet i London. Hvis selskapet får bevist at teknologien fungerer, skal det pilot-testes om tre år.

Det håper Kollandsrud å få til her i Norge og har allerede blinket seg ut flere aktuelle steder i Nord-Norge, som blant annet Beisfjord i Narvik kommune.

– Vi har gjort beregninger som viser at vi kan få en kilowattimepris som kan være sammenlignbar med småkraftverk. Vi tror vi kan produsere 14-18 GWh i året fra ett slikt pilotanlegg. Totalt har Norge tidevannsressurser på opptil flere TWh, sier han.

– Må satse på fornybar

Kollandsrud er på generell basis opptatt av at Norge må begynne å bevege seg ut av oljealderen og satse tyngre på fornybarindustrien.

Han har selv startet et samarbeid med subsea-selskapet Radøygruppen Engineering og søker nå flere industrielle og finansielle partnere.

– Vi må få utviklingsvilkår som gjør at Norge kan bruke den forsen vi har innenfor subsea og ellers i oljeindustrien. Vi må bruke den farten vi har der og ta det med over i fornybar. Selv om vi ikke har «behov» for kraft, er det på lang sikt fornybar energi vi må tenke på, tror han.

Les også:

Se Gunnarsrødbrua bli støpt på ett døgn

Slik skal Vegvesenet bygge bru i 25 meter kvikkleire

Se video av brua som skal løse Romerikes verste flaskehals