HELSE

Ny teknologi gjør at sykehuset kan komme hjem til deg

Ved hjelp av algoritmer og en helt ny bærbar mini-monitor kan flere hundre pasienter overvåkes like trygt hjemme som på et sykehus.

 Den lille, bærbare monitoren festes til kroppen og er koblet til elektroder på kroppen for å registrere hjerterytme og syv andre parametre. Den registrerer de samme data som en sykehusmonitor. En slik kan så vidt ses til venstre i bildet.
Den lille, bærbare monitoren festes til kroppen og er koblet til elektroder på kroppen for å registrere hjerterytme og syv andre parametre. Den registrerer de samme data som en sykehusmonitor. En slik kan så vidt ses til venstre i bildet. Foto: Ole Martin Wold
25. mai 2021 - 11:00

Verken telemedisin eller legebehandling over video er nytt i Norge. Under pandemien er det mer utbredt enn noen gang. Det Trondheim-baserte selskapet Infiniwell tar et lengre skritt og sier «Hospital has left the building».

Gründer Odd Inge Sandbekkhaug har flyttet hjem etter 30 år i Canada og USA, men er fortsatt «ækt trønder». Han har fått med seg Microsoft, Telenor og Helse Midt-Norge på et prosjekt som kan bli verdens første fjernstyrte plattform for pasientovervåking.

– I dag har vi bare en pasient og det er meg, sier Sandbekkhaug på video til Teknisk Ukeblad der han sammen med samarbeidspartnere skal presentere konseptet.

Han har på seg en liten bærbar pasientmonitor som kan måle sju ulike parametere(se faktaboks), samt registrere hjertets elektriske signaler(EKG). Alt leses av i sanntid og alle data strømmes via Telenors 5G mobilnett til kryptert skybasert lagring i Microsoft Azure Norway East.

– Bak meg kan dere se en typisk pasientmonitor som står ved siden av sykesenga. Dere ser forskjellen i størrelse. Vi har utviklet en AI-motor som kan diagnostisere minst 30 ulike hjerterytmer basert på data som normalt kommer fra slike monitorer. Ved hjelp av kunstig intelligens har vi utviklet et system for å ta beslutninger basert på dataene. Om en pasient har en unormal hjerterytme eller høy feber vil det gå et varsel til et kontrollsenter på sykehuset som kan ta stilling til om uregelmessighetene krever innleggelse og behandling, sier Sandbekkhaug.

Norsk-indisk utvikling

Han understreker at AI-motoren ikke er utviklet for å erstatte leger, men den vil effektivisere sykehusene.

– Ingen liker egentlig å ligge på sykehus. De vil heller være hjemme. Og da er det fint om de pasientene som kan få lov til det, kan føle seg trygge på at tilstanden overvåkes, sier gründeren.

Siden helsedata krever full konfidensialitet understreker Sandbekkhaug at dataene strømmes via et lukket 5G-nett med høy og dedikert båndbredde. Pasientmonitoren Recobro Vigile er utviklet av det indiske selskapet Clarity Medical der Navjit Singh Brar er medgründer. Sandbekkhaug samarbeidet med Brar i USA og inderen er også neststørste eier i Infiniwell. Monitoren er CE-godkjent.

Forskningskoordinator for prosjektet «Fremtidens operasjonsrom» i Helse Midt-Norge, Gunnar Gjeldnes, sier til TU at St. Olavs hospital har vært involvert med rådgivning i prosjektet.

Mer telemedisin

– Vi ser på dette som en spennende mulighet. Ved St. Olavs har fjernoppfølgingen av pasienter økt som følge av pandemien. Men det er også riktig å si at et system som dette ikke er spesielt egnet for pasienter med stor risiko for alvorlig sykdom og død. Vi mener noen spørsmål ved ansvarsforhold må avklares før teknologien tas i bruk, sier Gjeldnes.

Helse Midt-Norge har støttet prosjektet økonomisk med tanke på at det kan tas i bruk både av sykehus og medisinske sentre.

Vis mer

– Neste trinn er å få etablert en avtale med en kommune for å teste systemet i praksis og har en god dialog med Røros kommune og Røros sykehus, sier Gjeldnes som tror vi er helt i startfasen med innføring av desentraliserte helsetjenester. En kardiolog ved St. Olavs hospital har vært med som rådgiver ved utviklingen av beslutningsstøttesystemet som har fått navnet Sentio.

– AI-motoren er en videreutvikling av opptak av hjerterytme. Den kan gi indikasjoner på at det kan være noe som må undersøkes nærmere på pasienten. Jeg tror at vi på dette området også må belage oss på at vi lærer av erfaring.

IoT i helse

Divisjonsdirektør Birgitte Engebretsen i Telenor tror samarbeid mellom offentlige og private aktører blir stadig viktigere.

– Det er et år siden vi lanserte 5G kommersielt i Norge og da i Trondheim. Vårt håp er at 5G-teknologien kan bidra til et bedre helsevesen. Den har svært høy sikkerhet og er ekstrem rask.

– Er 5G helt sikkert?

– Jeg skal være forsiktig med å si at noe er helt sikkert, men det er bygget inn mange lag med sikkerhet i infrastrukturen og vi overvåker alle hendelser. Dedikert båndbredde og et skivedelt nett gir større kapasitet og et sikrere nett, men vi er ennå bare på teststadiet så et sånt system bør ikke rulles ut før man har alle systemer på plass for å håndtere fjernovervåking, sier Engebretsen.

Prosjektleder Sigbjørn Isene i Telenor Bedrift karakteriserer testprosjektet som et gjennombrudd for hjemmeovervåking av pasienter, men understreker at det fortsatt gjenstår en god del testing før det kan realiseres.

Odd Sandbekkhaug har rekruttert flere NTNU-studenter som jobber som utviklere i Infiniwell – her sammen med Tobias Meyer Andersen og Dilawar Mahmood. Studentene blir deltidsansatt i bedriften. <i>Foto:  Ole Martin Wold</i>
Odd Sandbekkhaug har rekruttert flere NTNU-studenter som jobber som utviklere i Infiniwell – her sammen med Tobias Meyer Andersen og Dilawar Mahmood. Studentene blir deltidsansatt i bedriften. Foto:  Ole Martin Wold

Kan integreres

Seniorrådgiver Jon Jahren i Microsoft som er partner i prosjektet, sier at de jobber med en løsning der de integrerer online-monitoren i Teams.

– På den måten kan lege og pasient diskutere hendelsen, se på historikken og vurdere hva slags behandling som kreves.

Infiniwell-sjef Odd Inge Sandbekkhaug sier at målet er en helt sikker innsamling av data og at dette systemet kan integreres med mange ulike sensorer og pasientjournaler. Vi skal samle inn data og foredle dem, men de skal håndteres av de medisinske fagmiljøene.

– Hvordan skal dette finansieres?

– Vi ønsker å tilby helseforetakene et abonnement på innsamling av data til de pasienter som er friske nok til å oppholde seg hjemme. Ved at sykehusene kan flytte flere pasienter hjem kan de også spare store kostnader og få en mer effektiv virksomhet. Men dette kan i andre markeder være mer interessant for private helsetjenester, f.eks. relatert til helseforsikring.

Sandbekkhaug mener systemet egner seg godt for offshore-installasjoner der man må ta stilling til om man skal sende ut et SAR-helikopter eller gi behandling over video.

Så snart telen er ute av bakken kan årets asfaltsesong starte. I år planlegger Statens vegvesen å legge asfalt til en verdi av cirka 1100 millioner kroner på riks- og europaveiene.
Les også

Disse strekningene får ny asfalt

Kan forutse sykdom

Forskningskoordinator Gunnar Gjeldnes sier AI er et fantastisk instrument for mønstergjenkjenning som gir helsevesenet muligheter for å forutse sykdom og predikere hva som kreves for å forebygge et alvorlig sykdomsforløp.

Infiniwell har jobbet i to år med signalprosessering og modellering av data for å lage AI-motoren. En viktig grunn for ham til å vende hjem til Norge etter så mange år i Canada, var støtteordningene.

– De siste ti årene har det skjedd mye positivt i Norge for de som ønsker å starte en ny bedrift. Uten støtten fra Innovasjon Norge hadde ikke dette gått. Vi tror systemet har potensial til å bli en internasjonal suksess og vårt neste mål nå er å oppnå MDR-sertifisering i Europa, sier Sandbekkhaug.

Selskapet har etablert seg i AI Village i Trondheim. Senteret ble åpnet i mai 2019 etter initiativ fra UTProsjektet og E.C. Dahls Eiendom. UTProsjektet har siden 2005 samarbeidet med ca. 80 nystartede teknologibedrifter i Trondheim for å hjelpe dem med markedsføring og kommersialisering, ifølge prosjektleder Willy G. Hernes.

Artikkelen ble først publisert i Teknisk ukeblads månedsmagasin, 4/2021.

Hirtshals på Nordjylland skal bli utslippsfri havn. Norwegian Hydrogen er med på et EU-prosjekt som skal bidra med hydrogenverdikjede. Vindturbiner skal produser e fornybar kraft til elektrolyse av vann.
Les også

Skal produsere 500 tonn hydrogen årlig

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.