DUGNAD: Elsertifikatmarkedet er en del av en europeisk dugnad for å få mer fornybar kraft inn på nettet, sier vassdrags- og energidirektør Per Sanderud. FOTO: Håkon Jacobsen

ELSERTIFIKATER

NVE forsvarer elsertifikatene

NVE-sjefen forstår ikke den massive kritikken.

ELSERTIFIKATER

  • Elsertifikatsystemet fungerer slik at produsentene av fornybar kraft i tillegg til kraftprisen får en inntekt fra salg av elsertifikater.
  • Strømkundene må til slutt betale for elsertifikatene­, men den kraftkrevende industrien og enkelte andre grupper slipper.
  • Markedet skal gi 26,4 TWh ny fornybar kraft i Norge og Sverige innen 2020.

 

Norfund-sjef Kjell Roland og tidligere avdelingsdirektør i OED, Svein Roar Brunborg, har hevdet at elsertifikatene ødelegger kraftmarkedet. Sanderud er uenig.

Han gir riktignok Roland og Brunborg rett i at når man legger inn antitative mål slik man gjør i elsertifikatmarkedet (se faktaboks), så griper man inn i markedsmekanismen, og at det får konsekvenser. Men han mener elsertifikatordningen er en veldig velegnet måte å virkeliggjøre det kvantitative målet på.

– At det skal være et mindre inngrep i markedsøkonomien å la Enova, en statlig enhet, sitte å vurdere hvert enkelt prosjekts lønnsomhet og tildele dem penger, og at det etterpå skal godkjennes av Esa, slik Kjell Roland hevder, det skjønner jeg ikke. Det samme gjelder feed-in-tariffene, som er et større inngrep i markedet enn elsertifikatene, sier Sanderud.

Kjell Roland: – De grønne sertifikatene er som gift for kraftmarkedet

Svein Roar Brunborg: – Elsertifikatene gir høyere strømregning

Imponert over EU

Han viser til at Norges politikk er avledet av klimautfordringene og et ønske om å styrke forsyningssikkerheten.

– Jeg er imponert over hvor langt EU på kort tid har kommet i arbeidet med å skifte ut fossil kraft med fornybar energi. For å få det til har man brukt veldig kraftfulle virkemidler. Hvert enkelt land har fått anledning til å nå målene med virkemidler som de i andre sammenhenger kanskje ikke hadde fått lov til. Norges viktigste virkemiddel for å nå EUs fornybarmål er elsertifikatordningen. Ordningen har vært en suksess i Sverige. Man har klart å få veldig mye fornybar energi inn på nettet på relativt kort tid, noe som var hensikten, sier Sanderud.

Les også: OED avviser sertifikatkritikken

TU mener: Grønn bløff eller klimatiltak?

 

– Politikerne viste handlekraft

NVE-sjefen oppfatter innføringen av elsertifikatmarkedet som et veloverveid grep fra politikerne.

– Man ville ha mer fornybar kraft. Ofte kritiserer man politikerne for å ikke være handlekraftige nok. Her har de faktisk vært ganske handlekraftige og man har oppnådd resultater i form av mer fornybar energi. NVE forholder seg til dette. Dette er vedtatt politikk. Så går jeg ut fra at alle  tenker kreativt om hvordan man skal få mest mulig verdier ut av den økte kraftproduksjonen, for eksempelgjennom  å selge effekt fra den fleksible vannkraften til utlandet, sier Sanderud.

Les også: – God norsk vind oppveier skatteulempene

– Kommer til orde

– Hva synes du om påstandene deres om at byråkratene i OED og NVE ikke har gitt politikerne et godt nok beslutningsgrunnlag, og at byråkratene i OED må ha blitt kneblet?

– Jeg kom til NVE etter at prosessen var ferdig. Men min erfaring som gammel byråkrat er at byråkrater alltid kommer til orde med sine plusser og minuser. Jeg kan ikke tenke meg at noe annet har skjedd i dette tilfellet.

Burde ikke elsertifikatmarkedet og dets kostnader blitt utredet nøyere?

– Kostnadene er en konsekvens av hva vindkraft og vannkraft koster. Om noe har blitt annerledes enn ventet, så er det at kostnadene har gått ned mer enn man trodde  særlig på grunn av billigere vindkraftteknologi. Det er ikke kostnadene som  primært kritiseres. Kritikken går på at man støtter 26,4 TWh. Dette målet burde ikke komme som en overraskelse på noen, sier Sanderud.

– Men har vi bruk for all den nye kraften?

– Poenget er at fornybar energi over tid skal  erstatte fossil energi. Alle landene som deltar i EUs indre marked, også Norge, har fått dette kravet. Dette er et område vi ikke kan velge bort og si at vi ikke vil være med på.

Les også: – Skatteregler kan gi dyrere strøm

– Ikke noe valg

– Kunne vi ikke sagt nei til fornybardirektivet?

– Nei, Norge har så langt ikke lagt ned veto mot ett EU-direktiv.

– Men burde vi ikke kanskje gjort det nettopp her?

– Nei, dette er en europeisk dugnad for å få mer fornybar kraft inn på nettet. Norge bidrar relativt sett ikke noe mer enn de andre landene. Heller mindre, når det gjelder økning i fornybarandelene. Dessuten sitter vi sannsynligvis på ganske mye av de ressursene som er velegnede.

– Men hadde det ikke vært bedre for Norge og vært med på dugnaden ved å betale for kraft der den faktisk trengs, gjennom EU-direktivets såkalte fleksible mekanisme?

– Det er et veldig teoretisk spørsmål. Norge og Sverige er de eneste landene som bruker fornybardirektivets samarbeidsmekanismer ved å ha en felles elsertifikatordning. Det finnes også mekanismer som gjør at man kan investere i utlandet og få godskrevet det på sin nasjonale fornybarandel. Det er imidlertid mange uavklarte spørsmål rundt dette, og jeg kjenner ikke til at disse mekanismene er tatt i bruk. Og å få norsk opinion med på en slik ordning ville vært like krevende som noe annet.

Heidi Sørensen: Angrer på å ha innført elsertifikater

Forsyningssikkerhet viktigst

Til kritikken om at elsertifikatmarkedet gir for store inngrep i markedet som gir mer nett enn nødvendig, understreker Sanderud at det aldri har vært meningen at nettinvesteringer skal bestemmes av markedet.

– Det er i første rekke behovet for forsyningssikkerhet som fører til investeringer i nettet.

– Er du uenig i Brunborgs påstand om at 70 prosent av Statnetts nettinvesteringer utløses av nye fornybarprosjekter?

– De tallene går det i høy grad an å diskutere. Vår bekymring har vært forsyningssikkerheten. Det gjelder både utenlandskabler og nettutbygging innenlands. Man må huske på at vi i halvparten av de siste ti årene har vært netto importør, den andre halvparten har vi vært eksportør. I 2010 regnet det 100 TWh, i 2011 150 TWh. Vi har til tider hatt utfordringer i forsyningssikkerheten i  flere større byområder, og under Dagmar-stormen kom vi i en situasjon som ikke var akseptabel.

– Selvfølgelig er det slik at når det bygges nytt nett, vil det også kunne utløse fornybarprosjekter. Men det har ikke vært hovedgrunnen i de fleste av de store utbyggingene som vi har nå. For Balsfjord-Hammerfest-linjen har for eksempel forsyningssikkerhet og hensynet til petroleumsvirksomheten vært de viktigste hensynene, ikke at kraftforbindelsen kan utløse ny fornybar kraftproduksjon, sier Sanderud.

Les  også: Stat og kommuner kan tape 20 milliarder på elsertifikat

– For lite investeringer

Han viser til at problemet de siste årene har vært at det har vært for vanskelig å komme gjennom med nye nettinvesteringer, og at det derfor har vært investert for lite.

– Det har gått på forsyningssikkerheten løs. Det er nå blant annet gjort justeringer i den økonomiske reguleringen for å gi bedre insentiver til investeringer. Vi er glade for at det nå kommer investeringer i nytt nett. Så mener noen at vi vil sitte igjen med et kraftoverskudd. Det kan hende, men hvor stort overskud og hvor lenge vi eventuelt vil ha overskudd, vet vi ikke, sier Sanderud.

– Men det blir vel ikke nok elbiler og stort nok behov i petroleumssektoren til at de skal bruke nok av den nye strømmen?

–  Strømmen vil i hvert fall bli brukt. Så kan du alltids diskutere lønnsomheten ved eventuelt å komme i en permanent overskuddssituasjon. Vi er ikke kommet i en slik situasjon så langt, til tross for de store vannkraftressursene vi har. Et kraftoverskudd og mer kabler gir helt andre handelsmuligheter enn vi hadde tidligere. Jeg vil ikke være så skråsikker på hvordan dette vil utvikle seg, sier Sanderud.

Les også: Svensk vindkraft blør

Kan få backlash

– Men tror du ikke det kan komme en backlash når folk flest vil se at nettleien går opp og at de etter hvert må betale mer for strømmen og strømnettet på grunn av fornybarsatingen, slik man ser tendenser til i Tyskland?

– Det kan godt hende. Det koster å bygge ut. Kostnaden får den enkelte over strømregningen. Når folk ser dette, vil sikkert noen reagere. Men det kan ikke komme som noen overraskelse på de som fattet beslutningene. Det koster å bygge ut ny kraftproduksjon og nye linjer. I nettmeldingen, som samtlige partier heiet fram, var budskapet at det var bedre med for mye nett enn for lite. Vår jobb er å rangere hvert prosjekt på en edruelig måte, og lage et system som henger sammen slik at det ikke investeres unødvendig, sier Sanderud.

Les også:

Norden vil flyte over av kraft

Millimeterpresisjon gir mer kraft