(Bilde: Håkon Jacobsen)
(Bilde: Håkon Jacobsen)
(Bilde: Håkon Jacobsen)
(Bilde: Håkon Jacobsen)
(Bilde: Håkon Jacobsen)

NYTT KRAFTVERK PÅ EMBRETSFOSS

Millimeterpresisjon gir mer kraft

Nye Embretsfoss kraftverk skal levere betydelig flere gigawattimer.

EMBRETSFOSS 4

  • Fallhøyde: 16,3 m
  • Kapasitet: 340 m3/s
  • Effekt: 52,5 MW kaplanturbin
  • Kaplanturbinen ser ut som en skipspropell på høykant. Bladene blir 6,7 m i diameter.
  • Produksjon: 270 GWh/år
  • Budsjett: 730 millioner kroner
  • Idriftsettelse: 2013. Eies 50% hver av Eco og EB Kraftproduksjon
  • Total ny produksjon ved Embretsfoss-kraftverkene: 325 til 335 GWh/år.
  • Hvorav ny: 110-120 GWh/år

NØKKELTALL FOR UTBYGGINGEN

  • Betong: 40 000 m3
  • Forskaling: 35 000 m2
  • Sprengningsmasser: 160 000 m3
  • Gravmasser: 20 000 m3
  • Armering: 1200 t
  • Vekt løpehjul med aksel: 130 t
  • Diameter rotor: 7,4 m
  • Vekt rotor m/aksel: 280 t
  • Vekt stator: 120 t

 

På vestsiden av Drammenselva i Modum kommune i Buskerud ligger to gamle kraftverk som synger på siste verset. Det eldste, E2, ble bygget allerede i 1921.

– Det er i original, det vil si relativt dårlig, stand. Det har ruslet og gått, det er nesten så vi ikke tør å stoppe det, fordi vi ikke vet om vi får startet det igjen. Det går nærmest på gammel vane, humrer leder for plan og utvikling i EB Kraftproduksjon, Birger Godal Holt.

Nå er det eldste kraftverkets dager snart talte. Det andre, E3, som ble satt i drift i 1954, skal etter planen oppgraderes om noen år.

270 GWh

Tidligere fantes det også et E1-kraftverk, på østsiden. Det ble bygget i 1916, men ble tatt ut av drift for mange år siden.

Det har lenge vært klart at potensialet for vannkraftproduksjon ved Embretsfoss er for dårlig utnyttet, samtidig som alderen har gjort kraftverkene vanskelige å vedlikeholde.

Det er derfor EB Kraftproduksjon og Eco nå bygger et helt nytt kraftverk, E4, på østsiden av elven. Det skal produsere 270 GWh per år.

Article1698_Image2815.jpg

Ny dam

Prosjektet innebærer også bygging av en helt ny dam. Den bygges ut seksjonsvis, ledd for ledd, nedstrøms den gamle dammen. De setter opp spuntvegger slik at vannet ledes forbi og ikke renner inn i området hvor den nye damseksjonen bygges.

Men i Norges tredje mest vannrike vassdrag, er det krevende å bygge ny dam.

9. juni i fjor var alt klart for sprengning. Men så falt E2 ut av drift, og sprengningen ble utsatt. Så kom flommen.

– Vannet steg og steg, og sprengningen måtte utsettes. Helt fram til oktober var vannføringen mellom 700 og 1000 kubikkmeter i sekundet, altfor mye til at vi kunne sprenge. Men prosjektet var godt forberedt, vi hadde tilrettelagt for midlertidig flomavledningskapasitet på 1400 kubikk, nok til en tjueårsflom. Men vi fikk ikke foretatt sprengningen av den gamle dammen før i oktober. Det førte til at vi måtte flytte arbeid til vinteren. Det ga noen tilleggskostnader. For det er dyrere å jobbe om vinteren enn om sommeren. Vi måtte dessuten utvide arbeidsstyrken. Men heldigvis har vi fleksible leverandører som har greid å takle situasjonen, slik at den uvanlige flommen i fjor sommer ikke påvirker idriftsettelsesdatoen, sier Holt.

Prosjektet har et budsjett på i underkant av 700 millioner kroner. Men blant annet på grunn av at arbeidene ble forskjøvet som følge av flommen i fjor sommer, ligger det an til at den endelige regningen kan bli opp mot fem prosent høyere enn dette, opplyser Holt.

I løpet av året skal den gamle dammen rives.

Les også:

Slik kan Norge forsyne Europa med energi

– Norge har et forsprang på flytende vind

Kostbare avbrudd

EB har ingen magasinkraftverk, kun elvekraftverk.

– Vi må ta det vannet som kommer, vi har ganske høy vannføring gjennom hele året. Derfor er driftstapet en av de største kostnadene ved oppgradering og modernisering. Å stanse i tre eller seks måneder og la vannet renne forbi, kan bli veldig kostbart. I en del tilfeller lønner det seg derfor å bygge et nytt kraftverk på andre siden, slik at man kan drive det gamle kraftverket til det nye er ferdig. Det er dette vi gjør på Embretsfoss, sier Holt.

Bra for miljøet

Prosjektet gjennomføres innenfor den eksisterende konsesjonen.

– Det er bra at vi ikke trengte nye konsesjonsprosesser. Kraftverket har liten miljømessig påvirkning. Faktisk er miljøvirkningen positiv. E4 bygges nemlig på det som var et gammelt industriområde for treforedlingsindustrien, som vi kjøpte av Norske Skog i 2002. Området var forurenset, og vi har ryddet opp. Det blir nå satt i vesentlig bedre stand enn før, sier Holt.

Holt er opptatt av å vise fram hvor mye en økning på 120 GWh i året egentlig er.

– Det tilsvarer 15–20 småkraftverk. Og man måtte bygge flere vindparker for å komme opp i den produksjonen, sier han.

Styret vedtok å bygge kraftverket i desember 2009. I februar 2010 startet anleggsarbeidene, og prøvedriften skal begynne i mars 2013.

Kraftstasjonen blir i løpet av våren 2012 ferdigstilt slik at maskinsalkranen kan monteres. Når denne er montert, kommer de forskjellige delene til turbinen og generatoren, som Voith Hydro skal levere. Rotoren veier over 250 tonn.

Article1698_Image2814.jpg

Komplisert geometri

I arbeidet med dammen og kraftverket går det med ca 40 000 kubikkmeter betong, 1200 tonn armering og 35 000 kvadratmeter forskaling.

– Geometrien er komplisert. Det er svært store krav til presisjon, helst ned på millimeternivå. Det har nemlig mye å si for virkningsgraden, og turbinleveradøren har krav til toleranser. For å sikre best mulig strømningsforhold er det stor fokus på betongkvaliteten. Den skal dessuten holde i mange år, minst femti, kanskje hundre, sier Holt.

Utbyggingen innebærer store enkeltstøper.

– Den største var en luketerskel på 3000 kubikk i én støp. Taket på spiraltrommen («sneglehuset» som leder vannet til turbinen og sikrer jevn mating) er 3000 kubikkmeter og er to meter tykt, sier Holt.

Les også: Her planlegges innlandets første vindpark

Langsiktig investering

– Hvor lang tid tar det før Embretsfoss-investeringen tjenes inn?

– Det er ikke noen voldsom avkastning på prosjektet. Dette er en langsiktig investering. Nåverdibetraktningen gjøres med en tidshorisont på 50 til 75 år. Det finnes nok andre typer prosjekter som er mer lønnsomme, men de har også mer risiko, sier Holt.

– Ville prosjektet vært gjennomført også om dere ikke hadde fått grønne sertifikater for de 120 nye gigawattimene?

– Ja. E2 var så gammelt at vi hadde vært nødt til å gjøre noe. Men sertifikatene har nok påvirket tidspunktet for oppstart av prosjektet. Det har også påvirket dimensjoneringen, E4 får litt større slukeevne enn det ellers ville fått, sier Holt.

Store luker

Hvert år eller annethvert år må løpehjulet inspiseres.

Da skal vanninntaket stenges med vanntette turbinluker som senkes ned foran turbinen og sugerørsluker der vannet renner ut, for å hindre at vannet renner tilbake.

Disse lukene er hele 11 meter høye og 5 meter brede.

Når lukene er kommet i posisjon, pumpes vannet inne i turbinen ut fra lensekummen helt i bunnen av kraftstasjonen.

Småkraft: – Mange cowboyer som bryter konsesjonen

I rute

Embretsfoss 4 skal etter planen settes i drift før vårflommen i 2013.

– Det ligger vi godt an til å klare, sier Holt.

Driften i E3 skal opprettholdes, men på lav grunnlast. Aggregatet har i dag en kapasitet på 125 kubikkmeter i sekundet.

– Men i praksis har det vært «råkjørt» opp mot 150 kubikkmeter i sekundet. Det gir kavitasjon, slik at det må utbedres annethvert år. Vi får ganske stor slitasje på utstyret, sier Holt.

I dag produserer aggregatet på 18,5 MW 160 GWh per år.

– Etter omleggingen blir produksjonen redusert til 65 GWh per år. Det skal kjøres mye mer rolig, sier Holt.

Article1698_Image2811.jpg

Tar mer flomvann

Etter at E2 fases helt ut, blir den totale produksjonen om lag 335 GWh per år, 120 GWh mer enn før. Den midlere vannføringen i elva er om lag 300 kubikkmeter i sekundet.

– Nå vil vi få god kapasitet til å ta flomperiodene, hele 465 kubikkmeter på det meste, sier Holt.

De aller mest ekstreme toppene får man naturlig nok ikke utnyttet.

Under flommen i fjor var vannføringen i elva over 1000 kubikkmeter i sekundet, og en tyveårsflom regnes til 1400 kubikkmeter.

Les også:

– Kun fem nordmenn kan designe en generator

Dette kan bli verdens nye energikilde

Borten Moe lar utlendingene kjøpe opp vindkraften

Vil ha større vannkraftverk