I rute: Under Blinkfestivalen i sommer vant Thekla Brun-Lie både skyteduellen og fellesstarten, og ble nummer fem i supersprint-finalen. Nå håper hun den gode formen vil holde seg gjennom vinteren. Går det veldig bra sportslig, tar hun ett fag mindre ved NTNU. (Rune Helliesen)

Toppidrett og studier

NTNU har 205 studenter med toppidrettsstatus. Møt noen av dem som satser på to arenaer

Når Thekla Brun-Lie ikke lenger er skiskytter, kan hun isteden kalle seg sivilingeniør. De som klarer å kombinere satsing på toppidrett med studier, angrer ikke.

Det er sesongoppkjøring for skiskytterne. Denne måneden starter konkurransene som resulterer i uttak til verdenscup og europacup. Thekla Brun-Lie drømmer om å bli en del av A-laget, og hun har brukt de siste månedene på å jobbe knallhardt.

Innsatsen ga resultater allerede i sommer, da hun nesten gjorde rent bord under Blinkfestivalen på rulleski. Men det er nå når snøen kommer det gjelder.

Derfor tar hun bare et enkeltemne ved UiO nå i høst, i sitt fjerde år på vei mot sivilingeniørtittelen i marin teknikk ved NTNU.

Totalt er det cirka 700 studenter med toppidrettsstatus i Norge. Av disse studerer 205 ved NTNU, og nesten halvparten av disse igjen tar ingeniør eller sivilingeniørstudier. Det er ikke alle som er på landslagsnivå, men for å få innvilget toppidrettsstatus må de konkurrere i den øverste nasjonale ligaen i sin idrett.

Fulgte søsteren

Thekla Brun-Lie (25) har alltid hatt lyst til å bli ingeniør, men avgjørelsen om å kjøre et kombinert løp med full utdanning og skiskyttersatsing samtidig tok hun først etter å ha sett hvor fornøyd hennes fire år eldre søster Celine var med opplegget ved NTNU.

Hun er sivilingeniør i tekniske geofag, la opp som langrennsløper etter ski-VM i Falun i 2015, og jobber nå for Schlumberger.

– Hun ga meg mange gode tips basert på egne erfaringer som var gull verdt da jeg startet. Jeg savner at flere forelesninger filmes, siden jeg ikke får med meg så mange. Men samtidig gjør lite obligatorisk oppmøte at det faktisk er mulig å gjennomføre når jeg er så mye borte. Og oppfølgingen fra Jan Erik ved NTNU er veldig god, sier Brun-Lie.

Teori enklest: Jo mer teoretisk et studium er, jo lettere er det å få til fleksible løsninger og ordninger som gjør det mulig å gjennomføre ved siden av toppidrettssatsingen, sier karriererådgiver Tonje Hinze i Olympiatoppen. Profesjonsstudier som krever mye praksis er vanskeligst.
Teori enklest: Jo mer teoretisk et studium er, jo lettere er det å få til fleksible løsninger og ordninger som gjør det mulig å gjennomføre ved siden av toppidrettssatsingen, sier karriererådgiver Tonje Hinze i Olympiatoppen. Profesjonsstudier som krever mye praksis er vanskeligst. Foto: Mona Strande

Jan Erik Tangen er NTNUs utdanningskoordinator for studentene med toppidrettsstatus. Han er kontaktleddet mellom utøver og skole, og har ansvar for å følge opp samarbeidsavtalen NTNU har med Norges Idrettsforbund og Olympiatoppen.

Toppidrettsutøvere har ingen øremerkede plasser. De søker på vanlig måte, og får de studieplass og ønsker et tilrettelagt studieløp må de personlig søke om dette ved fakultetet hvor deres studieprogram er organisert. Tangen bistår i prosessen, som også krever dokumentasjon på idrettslige resultater fra Olympiatoppen eller særforbund.

– Tilrettelegging i praksis skjer i nært samarbeid med fagmiljøene og studieveiledere ved instituttene på den ene siden, og utøvernes trenere, særforbund og Olympiatoppen på den andre siden, sier Tangen, og forteller at de største gruppene studenter med toppidrettsstatus ved NTNU driver med langrenn eller orientering.

Avslappet holdning

Jon Aukrust Osmoen (24) er i sistnevnte gruppe. Han er på orienteringslandslaget, og har løpt en rekke internasjonale løp denne sesongen. Samtidig har han så langt brukt 6,5 år på sin sivilingeniørgrad i tekniske geofag, og nå som orienteringssesongen er over planlegger han å bli ferdig med masteren i slutten av januar.

For når han driver med sommeridrett, er det våren som er tøffest. Da kommer eksamensperioden midt i de viktigste løpene, og det er vanlig å redusere studiebelastningen ved å ta færre eller lettere fag i vår- enn høstsemesteret. Stikk motsatt av vinteridrettsutøvere.

VM-mål: Jon Aukrust Osmoens store mål denne sesongen var å få løpe VM i Estland i juli. Han var med i troppen som reserve, men fikk ikke løpt. Nå håper han å avansere i troppen til VM i Latvia neste år, før VM kommer til Norge om to år. Bildet er fra NM langdistanse i Halden i september – i terreng som også er VM-aktuelt i 2019.
VM-mål: Jon Aukrust Osmoens store mål denne sesongen var å få løpe VM i Estland i juli. Han var med i troppen som reserve, men fikk ikke løpt. Nå håper han å avansere i troppen til VM i Latvia neste år, før VM kommer til Norge om to år. Bildet er fra NM langdistanse i Halden i september – i terreng som også er VM-aktuelt i 2019. Foto: Mona Strande

Og selv om det til tider er tungt å både få trent nok, hvilt nok og studert nok har Osmoen en avslappet holdning til det hele.

– Man vet aldri hvor lenge motivasjonen er tilstede, men jeg har tenkt at om jeg ikke får utløst mitt fulle potensial som utøver ved å kombinere studier og idrett, så vil jeg fortsatt kunne hente det ut når jeg er ferdig ved NTNU. Man har ikke dårlig tid i orientering siden det tar tid å utvikle utholdenhetskapasitet, og jeg har aldri følt noe stress rundt det å fullføre utdannelsen veldig fort, sier han.

Få på normert tid

Tonje Hinze er Olympiatoppens karriererådgiver for utøvere, og har også ansvar for dialogen og avtalene med utdanningsinstitusjonene. Hun forteller at de aller færreste av studentene som hevder seg internasjonalt i sin idrett fullfører studiene på normert tid.

De fleste fullfører, men det tar tid. I de mest ekstreme tilfellene har utøvere brukt ti år på en bachelorgrad.

– De fleste vi har direkte kontakt med i Olympiatoppen er landslagsutøvere på ypperste nasjonale nivå, hvor også flere presterer på topp internasjonalt. Det er veldig få av dem som klarer å ha mer enn 50 prosent studieprogresjon i snitt. Det er nesten umulig, sier Hinze.

De klarer ofte 50 prosent ett semester, men så kommer OL, VM eller et annet viktig mesterskap som gjør at de må trappe ned. De fleste søker da permisjon et semester.

– Det er ikke nødvendigvis en ulempe å bruke lenger tid på studiene. De vil være mer attraktive i arbeidsmarkedet med en «fersk» utdannelse de har tatt over 7-8 år enn en «gammel» bachelorgrad de fullførte for 4-5 år siden. Særlig innen IT og en del av de tekniske ingeniørstudiene, hvor det skjer mye utvikling på få år, kan det være en fordel, sier hun.

Harde prioriteringer

Thekla Brun-Lie tok permisjon fra studiene i fjor høst for å kunne satse 100 prosent. Kroppen svarte, resultatene kom, og hun ble tatt ut til world cup. Men så ble hun syk og kunne ikke delta.

Toppidrett og studier

Cirka 700 studenter har toppidrettsstatus ved 18 ulike utdanningsinstitusjoner som Olympiatoppen og Norges Idrettsforbund har avtale med.

Toppidrettsstatusen gir studentene mulighet for individuelt tilpassede studieløp, ved at de kan justere antall fag per semester og forlenge studieløpet for å tilpasse det til idrettssatsingen. Den største fordelen er nok likevel muligheten til å utsette eksamen, eller å ta eksamen utenfor studiestedet.

Ved NTNU er det 205 studenter med toppidrettsstatus:

73 av disse går sivilingeniørstudier, og bygg- og miljøteknikk eller industriell økonomi og teknologiledelse er mest populært.

18 studenter tar bachelorprogrammer i ulike ingeniørfag. Av disse studerer sju på Gjøvik.
De fleste går med 50% studieprogresjon, noen 75%, avhengig av idrett.

Resultatmessig ligger 70-75 prosent av toppidrettstudentene en karakter høyere i snitt innenfor enkelte fag enn den normerte studenten, ifølge en rask cirka-beregning av resultater hos sivilingeniørstudenter på første og andre trinn i fagene matematikk, informasjonsteknologi grunnkurs og kjemi.

– Når slike ting skjer, da har skolen reddet meg. Istedenfor å ligge hjemme og gjøre ingenting, var det godt å kunne få tankene over på noe annet ved å lese og regne. Et annet semester jeg ble syk og ikke kunne trene tok jeg en ekstra eksamen og fokuserte på å gjøre den bra. Det er litt av et puslespill det her, men om du er villig til å gjennomføre og prioriterer hardt får du til det du vil. For meg har det vært veldig viktig å ha noe å falle tilbake på. Det gir meg en trygghet, og jeg synes helt klart det er verdt det, sier hun.

For Jon Aukrust Osmoen har det vært viktig at ikke livet skal bli for ensporet:

– Jeg tror det er vanskelig å være både toppstudent og toppidrettsutøver. Det blir en tung bør å bære om du skal prestere like godt på begge arenaer, så jeg nedjusterer heller kravene til meg selv i studiene. Idretten har alltid hatt førsteprioritet for meg, men jeg føler hverdagen blir mer meningsfull når jeg har noe annet ved siden av, sier han.

– Å kombinere var veldig verdt det

Morten Harjo Pettersen kombinerte langrennssatsing og sivilingeniørstudier i åtte år.

Vinteren 2015 hadde han tatt to fag om høsten og tre fag om våren i åtte år, og han hadde et halvt år igjen av sivilingeniørstudiet i bygg og miljøteknikk ved NTNU. Da bestemte vadsøværingen seg for at han hadde gjort sitt i skisporet. I dag jobber han som konsulent i PwC i Tromsø.

– Jeg var i god form og hadde en bra sesong, men om jeg skulle videre med langrenn måtte jeg være aktuell for å gå World Cup også internasjonalt. De rundt meg ble ikke dårligere, og jeg følte ikke jeg kunne holde meg stabil på høyt nok nivå til det. Når jeg da samtidig visste at jeg bare hadde et halvt år igjen med skole før jeg kunne gå ut i arbeidslivet valgte jeg å satse alt på skolen det siste halvåret. Jeg brukte til sammen 8,5 år på studiene, og det føler jeg var veldig verdt det, sier Harjo Pettersen, som i dag jobber som konsulent i PwC i Tromsø.

Trives i arbeidslivet: I dag jobber Morten Harjo Pettersen som konsulent i PwC i Tromsø. Han konkurrerer ikke på ski lenger, men er ofte å se i lokale løp.
Trives i arbeidslivet: I dag jobber Morten Harjo Pettersen som konsulent i PwC i Tromsø. Han konkurrerer ikke på ski lenger, men er ofte å se i lokale løp. Foto: Mona Strande

Det var aldri aktuelt for ham å ikke studere. Han var motivert for utdanning, og hadde hatt flere sykdomsavbrekk som junior. De hadde lært ham viktigheten av å ha noe annet enn idretten å fokusere på, og han har satt stor pris på å få være en del av både langrennsmiljøet og studentmiljøet.

Under studietiden ble den største utfordringen eksamenstiden før jul, når han måtte lese samtidig som idretten krevde mye reising på jakt etter snø. Derfor tok han de tyngste fagene i vårsemesteret, og lærte seg å prioritere hardt.

– Det tok tid å bli trygg på når jeg skulle prioritere skole og når jeg skulle prioritere trening, men jeg lærte meg etter hvert å strukturere dagene såpass godt at jeg de siste årene ikke følte at skolen var til noe hinder for skisatsingen. Nivået i toppidrett er såpass høyt at du må være kynisk i prioriteringene om du skal nå toppen, sier Harjo Pettersen, som føler han får mye igjen for denne evnen til å strukturere dagene i arbeidslivet.

Begrenses av Lånekassen

Karriererådgiver Tonje Hinze i Olympiatoppen mener Lånekassens vilkår og betingelser er den største begrensningen for at utøvere får gjennomført et kombinert løp. Det skyldes både at du maksimalt får støtte i åtte år, og at støtten justeres ned dersom studieprogresjonen er mindre enn 100 prosent. Studerer du 50%, får du bare 50% støtte, og det har få råd til.

– Mange utøvere er «tvunget» til å studere fulltid pga økonomi. Dette går utover den idrettslige utviklingen, og vi ser dessverre at utøvere slutter med idrett før de har nådd sitt idrettslige potensial fordi de må studere fulltid, sier hun.

Dersom man blir forsinket mer enn 60 studiepoeng, er det sykdom, fødsel, nedsatt funksjonsevne eller en funksjonshemming som gir rett til videre studiestøtte.

– Hadde toppidrettsstatus også gitt rett til videre studiestøtte hadde mange utøvere kunnet satse på idrett lenger. Men for å få endret Lånekassens betingelser er man avhengig av drahjelp fra politikerne siden Lånekassen er et statlig forvaltningsorgan underlagt Kunnskapsdepartementet. Foreløpig har vi ikke lyktes med å få politikerne til å endre dette, sier Hinze.

Kunnskapsdepartementet opplyser at universitets- og høyskoleloven krever tilrettelegging for studenter med særskilte behov, men de har ingen planer om et sentralt styrt system som også omfatter studenter med særskilte talenter.

– Mange greier å kombinere det å være toppidrettsutøver med å studere, og det er positivt, men det vil være problematisk å fastsette et sentralt regelverk som skal gjelde alle særskilte talenter og utdanningstilbud. Det blir for byråkratisk og vanskelig å gjennomføre i praksis, og derfor er det bedre at dette er opp til institusjonene selv. Vi mener dagens ordning med mulighet for studiestøtte på inntil åtte år er romslig nok, og det er ikke en aktuelt å endre på dette, sier politisk rådgiver Syver Hanken.

Tonje Hinze i Olympiatoppen er enig i at åtte år med støtte er tilstrekkelig støtte for ordinære studenter, men ikke for studenter med idrett som hovedbeskjeftigelse. Hun viser til Solberg-regjeringens politiske plattform fra 2013 (Sundvolden-plattformen), hvor det står at «Regjeringen vil sikre idrettsutøveres mulighet til å kombinere idrett og utdanning».

– Vi lurer på hva politikerne legger i ordet «sikre». Vi kan ikke se at verken de eller Lånekassen har gjort konkrete tiltak for nettopp å «sikre» at utøvere kan kombinere en idrettssatsing med studier, sier hun.

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)