EUs drivstoffdirektiv, som Norge må følge, har som mål at klimagassutslipp fra transportsektoren skal reduseres med 6 prosent innen 2020 sammenlignet med 2010.
Det kan bli vanskelig for de to raffineriene vi har i Norge, Statoils på Mongstad i Hordaland og Essos på Slagentangen i Vestfold.
Raffineriene og norsk oljenæring har nemlig allerede gjennomført betydelige tiltak for å redusere utslipp av klimagasser.
Les også: – Olje og gass må finansiere klimafond
– Urimelig effekt
Og når 2010 brukes som utgangspunkt, vil ikke tiltakene som allerede er gjennomført, telles med.
Det vil gi “en urimelig og utilsiktet negativ effekt, både klimamessig og økonomisk”, advarer Norsk Industri i et brev til Miljøverndepartementet.
Ved bruk av nordsjøolje er utslippene fra oppstrømsrelatert virksomhet ifølge Norsk Industri om lag en femdel av tilsvarende utslipp fra råoljer raffinert i EU.
Les også: Avdekket materialfeil på Yme-plattformen
– Bekymringsfullt
Klimadirektør Hege Norheim i Statoil er enig i Norsk Industri i at tiltakene gjennomført 2010 også må telle med.
– Det er bekymringsfullt at direktivet ser ut til å straffe foregangsland innenfor en klimaeffektiv olje- og gassproduksjon. Vi har hatt verdens høyeste CO2-avgift i 20 år og er blant de beste i verden til å produsere olje og gass med lavest mulige utslipp, sier Norheim til Teknisk Ukeblad.
Les også: Risikerer straff for energieffektivisering
– De trege favoriseres
Hun mener utkastet til regelverk favoriserer de som ennå ikke har gjort noe for å få ned klimautslippene.
– Det er klart at tiltak på steder i verden hvor det ikke er blitt gjort noen ting for å få ned klimagassutslippene, er mye lettere og billigere å gjennomføre enn tiltak på norsk sokkel, hvor det blir veldig krevende og dyrt, sier Norheim.
Hun mener dette umulig kan være hensikten med direktivet, og oppfordrer i likhet med Norsk Industri både EU og norske myndigheter til å utrede saken videre før det fattes vedtak.
Assisterende informasjonsdirektør Eirik Hauge i Exxon Mobil, som eier raffineriet på Slagentangen, er enig.
– Hvis forslaget vedtas, vil det få negative konsekvenser både for norske raffinerier og for klimaet, sier han til Teknisk Ukeblad.
Les også: Yme-plattformen kan være ubrukelig
Miljøverndepartementet enig
Statssekretær Heidi Sørensen i Miljøverndepartementet er heller ikke fornøyd.
– Vi har vært opptatt av at de som har iverksatt tiltak tidlig, ikke skal straffes. Vi forstår veldig godt at industrien er kritisk til forslaget. Derfor har vi tatt med i vår posisjon som vi har spilt inn til EU at tiltak gjennomført før 2010 skal tas hensyn til, sier Sørensen til Teknisk Ukeblad.
Saken ble behandlet i EUs komité for drivstoffkvalitet i går, men det ble ikke oppnådd enighet på møtet.
– Det var som ventet. Nå er saken utsatt. Det gjør at vi har større muligheter for å få gjennomslag for vår posisjon, sier Sørensen.
Ifølge miljøråd Knut Kroepelien i den norske EU-delegasjonen sier til Teknisk Ukeblad at det ikke er fastsatt noen dato for når saken skal behandles igjen, men at det er antydet at møtet blir i juni. Da løftes saken opp på politisk nivå, i praksis på miljøvernministernivå.
Les også: Statoils Tanzania-funn kan være en kjempe
Skuffet
WWF er skuffet over at Norges posisjon.
– Så lenge det ikke har konsekvens for norske interesser, så er de for klimatiltak. Men når det har konsekvens for norske interesser så er de i hvert fall ikke jublende, om ikke motarbeidende, sier klima- og energirådgiver Ragnhild Waagaard i WWF til NTB.