Finnfjord AS. Smelteverk for ferrosilisum, biprodukt mikrosilika. (Bilde: Finnfjord AS)

Risikerer straff for energieffektivisering

Ferrolegeringsprodusentene i Norge var tidlig ute med energieffektivisering. Det kan de bli straffet hardt for hvis EU-kommisjonens forslag til CO2-kompensasjon vedtas.

Ferrolegeringsindustrien:

  • Produksjon av ferrolegeringer i Norge foregår ved 9 produksjonsbedrifter med om lag 1200 fast ansatte.
  • I 2011 ble det eksportert ferrolegeringer og biprodukter for 4,7 milliarder kroner.
  • Produksjonsbedriftene innen ferrolegeringer:
  • Vale Manganese, Mo i Rana
  • Fesil Rana Metall, Mo i Rana
  • Finnfjord AS, Finsnes
  • Elkem Bjølvefossen, Ålvik
  • Elkem Salten, Sørfold
  • Hafsil, Sarpsborg
  • Eramet, Kvinesdal
  • Eramet, Porsgrunn
  • Eramet, Sauda


  • Det er en glidende overgang mellom rent silisium og ferrolegeringer, og relativt lett for noen bedrifter å endre produksjonen mellom silisium og ferrosilisium.


Kilde: Norsk Industri

EUs system for handel med CO2-kvoter har gjort strømmen dyrere, fordi det er blitt dyrere å produsere el med kull og gass.

Dette sliter den kraftkrevende industrien i Europa med.

De må nemlig konkurrere mot bedrifter i land hvor det er gratis å slippe ut CO2, og hvor kraften derfor er billigere.

Prisene presses opp

Selv om strømmen vi bruker i Norge nesten utelukkende kommer fra fornybar vannkraft, sliter også norske bedrifter med det samme problemet.

Årsaken er at de høye strømprisene i Europa smitter over til Norge via utenlandsforbindelsene.

For å hindre at den kraftkrevende industrien flytter ut av Europa for å spare penger, skal EU gi kompensasjon til den kraftkrevende industrien for den økte strømprisen.

Les også: – Energieffektivisering er ikke bare for de rike

200 millioner

Elektrisitet utgjør opp til 40 prosent av kostnadene ved produksjon av ferrosilisium og silisium i Norge.

CO2-innslaget i kraftprisen gir en merkostnad på om lag 200 millioner kroner per år for Elkem og 70 millioner kroner per år for Finnfjord, opplyser selskapene i et felles brev til norske myndigheter.

Eramet, Fesil og Wacker har også undertegnet brevet.

EU-kommisjonens forslag til retningslinjer for CO2-kompensasjon har nylig vært på høring.

I sitt innspill advarer de fem ferrolegeringsselskapene mot at det vil gi en kompensasjon som er på under 50 prosent av den merkostnaden bransjen har som følge av CO2-kvotepåslaget i kraftprisen.

Tidlig ute

Hovedproblemet for Norge er at det tas utgangspunkt i elforbruket mellom 2005 og 2011, samtidig som det automatisk forutsettes at bransjen skal kunne redusere kraftforbruket sitt med 30 prosent for å få maksimal støtte.

«Dette er ikke teknisk mulig for bransjen som helhet. Ikke minst vil det straffe 'early movers', de som har hatt fokus på energieffektivisering over lang tid, noe som i høyeste grad gjelder våre verk i Norge», advarer bedriftene.

Det innebærer at «de som allerede har gjort de viktigste enøk-investeringene blir straffet».

I stedet mener bedriftene at effektiviseringskravet bør settes på linje med for eksempel aluminiumsindustrien, hvor det kun må en effektivisering på 3 til 5 prosent til for å få maksimal støtte.

Les også: – Strømprisen like viktig som bensinprisen i USA

Stor næring

Blir det nåværende forslaget stående, vil ferrolegeringsindustrien ha rett til om lag 30 prosent lavere støtte enn annen industri, advares det.

«For EU angår dette kun en svært liten andel av industrien, mens det vil ramme den nest største kraftintensive næringen i Norge, ferrolegeringer, hardt», heter det i innspillet.

Støtte fra myndighetene

Brevskrivingen har fått følger.

I sitt høringssvar til EU-kommisjonen, som Teknisk Ukeblad har sett, tar Norge opp problemene bransjen advarer om.

– Vi setter derfor veldig pris på at de skjønner hvor viktig dette var. Om ikke Norge fremmer ferrolegeringenes sak, er det ingen andre land som gjør det, sier policyansvarlig i Finnfjord, Toini Løvseth, til Teknisk Ukeblad.

Les også: Enova vet ikke hvor mye penger de kan bruke

Full splid i regjeringen om dyrere strøm

Enova-rapport: Stort potensial for energieffektivisering

– Regjeringen snakker med to tunger om strømprisene