På venstre side, øverst fra venstre: Marianne Storsul, Mette Ahlquist, Elisabet Haugsbø, Merete Nygaard, Camilla Tepfers. På høyre side, øverst fra venstre: Camilla Tepfers, Marte Tårnes, Maria Bartnes, Lotte Skolem, Susanne Klungtveit.
På venstre side, øverst fra venstre: Marianne Storsul, Mette Ahlquist, Elisabet Haugsbø, Merete Nygaard, Camilla Tepfers. På høyre side, øverst fra venstre: Camilla Tepfers, Marte Tårnes, Maria Bartnes, Lotte Skolem, Susanne Klungtveit.

Norges 50 fremste teknologikvinner 2019

– Det er ikke alltid de som roper høyest som er de beste teknologene

Ledere og gründere, advokater og forskere er på Abelias liste over de fremste kvinnelige teknologene i landet.

Hvem er Norges 50 fremste teknologikvinner? Over 600 kvinner er de siste månedene nominert av en kollega, sjef eller en annen person som har opplevd dem som dyktige. For tredje år på rad presenterer Abelia og ODA-Nettverk listen, i år med Erna Solberg til stede i salen.

Juryen, der blant annet Berit Svendsen og Kristin Skogen Lund sitter, har vurdert forslagene og kommet fram til 50 prisvinnere, som offentliggjøres hos NHO i formiddag.

Vi har fått en smakebit på listen, og offentliggjør ti av navnene allerede nå (se nederst).

Listen over Norges fremste teknologikvinner skal synliggjøre kvinner i næringslivet, i et fagområde der de er i mindretall. I Norge er 70 prosent av de ansatte i næringslivet menn, ifølge SSB. I offentlig sektor, derimot, er menn i mindretall. Der er kvinneandelen 63 prosent.

Fortsatt lav andel

Leder Kristine Hofer Næss i Oda-Nettverk, en frivillig organisasjon av og for kvinner i norsk IKT-bransje, mener prisen er nødvendig fordi det fortsatt er under en tredejedel i bransjen som er kvinner.

– Det er altfor lavt. Det er det korte svaret, sier Næss. 

28 prosent kvinner i IT er et godt stykke unna ODAs mål om 40 prosent kvinneandel. Næss understreker at det er særlig viktig innen toppledelse. 

– Det er mange studier som viser at det blir bedre innovasjon, bedre løsninger og bedre lønnsomhet med høyere grad av mangfold. Og ikke minst blir det bedre løsninger for hele samfunnet, dersom teknologibransjen speiler befolkningen, sier Næss.

 – Noen trenger et push

En av de 50 kvinnene som har fått plass på årets liste, er av de 50, Maria Bartnes, er leder for Software Engeneering, Safety and Security ved Sintef Digital i Trondheim.

Maria Bartnes Sintef
Maria Bartnes i Sintef.

Hun er forskningssjef for en avdeling med mer enn 50 forskere på programvareutvikling og sikkerhet, i tillegg til en mindre stilling innenfor informasjonssikkerhet ved NTNU . Hun har doktorgrad i informasjonssikkerhet. 

Bartnes mener at det fortsatt er behov for å løfte fram kvinner innenfor teknologifag, som et tiltak for å få flere opp og fram. 

– Det handler om at kvinner ikke alltid roper høyest når det handler om å få plass. Noen trenger et push for å delta, kanskje i større grad enn gutta, sier Bartnes.  

– Det er ikke alltid de som roper høyest som er de beste lederne og teknologene.

Hun mener prisen synliggjør kvinner  på en måte som kan føre til større oppmerksomhet og henvendelser om samarbeid både fra kolleger innenfor faget, fra medier og i ulike

Juryen

  • Berit Svendsen, Vipps
  • Kristin Skogen Lund, Schibsted
  • Andreas Thorsheim, Otovo
  • Anne Grethe Solberg, Arbeidsforskningsinstituttet
  • Walter Qvam, SINTEF og Digital Norway (styreleder)
  • Kristine Hofer Næss, ODA-Nettverk
  • Håkon Haugli, Abelia
  • Jan M. Moberg, Teknisk Ukeblad Media

rekrutteringstiltak.

Tenker ikke på at det er hun som er mangfoldet

Elisabet Haugsbø er en av dem som også fikk navnet sitt på listen i fjor. Hun jobber med det hun kaller etisk hacking, der hun tester IT- og operasjonsteknologisystemer for sårbarheter og feil, og forteller kunden om risikoen.

– Det er kjempestas! Det er en utrolig fin påskjønnelse å få. Det gjør at du blir motivert til å tenke at det er bra å være dame i et mannsdominert miljø, sier Haugsbø.

Hun har studert teknisk kybernetikk på NTNU og er senior cybersecurity-ingeniør hos DNV GL.

Elisabeth Haugsbø, DNV GL
Elisabeth Haugsbø i DNV GL.

Haugsbø jobber særlig med sikkerhet i kritiske operasjonssystemer i energiselskaper, maritim næring, og innen olje- og gass.

Hun tenker ikke på at hun er kvinne i en mannsdominert miljø i hverdagen. For henne var prisen en påminnelse om at hun faktisk er med på å skape mangfold.

– Prisen er ros til det at du er dame der det er vanskelig å være dame, og et godt tiltak selv om det ikke er en utfordring for alle.

– Du får et ekstra spark i ræva til å rekruttere andre, sier hun.

Mener prisen øker muligheten for å bli hørt

Lotte Skolem er direktør for produkt og teknologi i Aker BioMarine, som driver fangst og foredling av krill i Sørishavet. 

Lotte Skolem Aker Biomarine
Lotte Skolem i Aker Biomarine

Skolem har studert nanoteknologi og tidligere jobbet i Boston Consulting Group før hun kom til Aker BioMarine. Her jobber hun med innovasjon i skjæringspunktet mellom forskning, produktutvikling og kommersialisering. Selskapet hun jobber i tar for seg hele verdikjeden fra fangst til forskning, produktutvikling, produksjon og markedsarbeid. 

– Jeg synes det er hyggelig med utmerkelsen. Det er mange flinke kvinner i teknologibransjen men vi trenger et enda større mangfold. Derfor er denne prisen viktig, den skaper synlighet og viser mulighetene innad i industrien, sier Skolem.

Hun tror en slik pris kan bidra positivt på samfunnsnivå ved at man får anledning til å vise frem det store spennet i selskaper, fagfelt og roller innenfor teknologiområdet.

– Slik kan prisen kanskje også bidra til å styrke rekrutteringen til bransjen, sier Skolem. 

Skeptisk til egne arrangementer for kvinner

Skolem mener det kan være hensiktsmessig å vise frem kvinnelige rollemodeller og ha egne arrangementer for kvinner i rekrutteringssammenheng. Men internt i mannsdominerte bedrifter mener hun det ikke alltid er hensiktsmessig med egne kvinneinitiativer.

–  Hvis man lager interne kvinnenettverk, gir kvinner egne kvinnelige faddere når de starter i ny jobb og sender kvinnene på egne kvinnearrangementer, da kan kvinnene fort bli en liten gjeng som knytter bånd med hverandre, sier Skolem.

Hun mener man bør heller fokusere på arrangementer som inkludere alle, og knytte bånd på tvers, på grunnlag av fag og interesser.

Gi jentene teknologi før helsevesenet tar dem

Elisabet Haugsbø i DNV GL har sett at hennes arbeidsgivere har jobbet aktivt med rekruttere kvinner og ønske dem velkommen, men hun mener støtet bør settes inn mye tidligere, på barneskolen og ungdomsskolen.

– Det er sjelden at du finner ut at du vil jobbe med teknologi siste året på videregående, sier Haugsbø.

Da mener hun interessen må skapes ved å ufarliggjøre det å skape teknologi.

– Barn må ikke få inntrykk av at teknologi er vanskelig. Det kan brukes til hva som helst, og det er ikke vanskelig. 

Er selv et forbilde

Maria Bartnes ved Sintef mener rollemodeller er et virkemiddel som fungerer når både gutter og jenter skal velge utradisjonelt. 

– Rollemodeller er så viktig, fordi det handler om å danne seg forbilder. Helt fra du er liten forbinder du et yrke med et kjønn, som brannmann eller politimann, sier Bartnes.

Kvinner i IT

  • Nye tall fra ODA-Nettverk og Kantar TNS viser at det har blitt noe bedre kjønnsbalanse i IT-næringen de siste årene.
  • I dag utgjør kvinnene 28 prosent av de ansatte i den norske IT-næringen, mot 16 prosent i 2014. 22 prosent av topplederne er kvinner.

Hun er selv rollemodell i regi av Nasjonalt senter for realfagsrekruttering,  og er på skolebesøk for å fortelle om jobben sin og være med på å vise fram det mangfoldet som faktisk finnes innenfor både mannsdominerte og kvinnedominerte arbeidsplasser.

– Kanskje skulle man også hatt en liste over de 50 fremste mannlige sykepleierne. Det handler om å vise fram mangfold i alle yrkesgrupper, sier Bartnes.

Rundt en tredjedel er kvinner

Leder i Abelia, Håkon Haugli, forteller at variasjonen i arbeidssted er bred blant prisvinnerne i år. Det er flere som jobber med teknologi i en annen type næring enn IT-bransjen.

– Det er en imponerende forsamling mennesker som gjør svært viktige og spennende ting for næringslivet. Jeg har inntrykk av at det er flere som jobber med teknologi i annen type næring enn det har vært før, sier Haugli.

Anne Gretland
Anne Gretland, Fotoware
Lotte Skolem Aker Biomarine
Lotte Skolem i Aker Biomarine
Camilla Tepfers Infuture
Camilla Tepfers, Infuture
Maria Bartnes Sintef
Maria Bartnes i Sintef.
Marianne Storsul, Evry
Marte Tårnes i Capgemini
Elisabeth Haugsbø, DNV GL
Elisabeth Haugsbø i DNV GL.
Mette Ahlquist, Wikeborg Rein
Merete Nygaard, Lawbiotics
Susanne Klungtveit, Schibsted

Kommentarer (1)

Kommentarer (1)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå